Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
41 treff
Bokmålsordboka
13
oppslagsord
kylle
verb
Vis bøyning
Opphav
av
koll
(
1
I)
Betydning og bruk
hogge av grener til fôr
;
topphogge
Eksempel
kylle
et tre
Artikkelside
ha koll på
Betydning og bruk
ha kontroll på
;
Se:
koll
Eksempel
hun har koll på det meste
Artikkelside
om kull
Betydning og bruk
Se:
kull
fra oppreist til liggende
;
på hodet, over ende
;
jamfør
i koll
Eksempel
hun snublet og stupte om kull
i en helt ny retning
;
i oppløsning
;
jamfør
kullkaste
Eksempel
planene våre ble kastet om kull
Artikkelside
i koll
Betydning og bruk
på hodet, over ende
;
jamfør
om kull
;
Se:
koll
Eksempel
dette i koll
Artikkelside
koll
2
II
substantiv
ubøyelig
Opphav
fra
svensk
Faste uttrykk
ha koll på
ha kontroll på
hun har koll på det meste
Artikkelside
nuv
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
rund
koll
(
1
I)
hodehår, hårtopp
Faste uttrykk
ta nuven av
sette noen på plass
;
ta luven fra
(2)
Artikkelside
kull
3
III
substantiv
ubøyelig
Opphav
fra
dansk
,
jamfør
norrønt
kollr
‘hode, isse’
;
jamfør
koll
(
1
I)
Faste uttrykk
om kull
fra oppreist til liggende
;
på hodet, over ende
;
jamfør
i koll
hun snublet og stupte om kull
i en helt ny retning
;
i oppløsning
;
jamfør
kullkaste
planene våre ble kastet om kull
Artikkelside
koll
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kollr
;
jamfør
kull
(
3
III)
Betydning og bruk
hode
(1)
,
hårtopp
knaus, haug, fjelltopp
;
kolle
(
3
III)
brukt som etterledd i navn på planter som har en tett topp av blomster
i ord som
blåkoll
fjærekoll
jonsokkoll
Faste uttrykk
i koll
på hodet, over ende
;
jamfør
om kull
dette i koll
Artikkelside
kollbøtte
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
culbute
, av
cul
‘bakdel’ og
buter
‘snuble’
;
påvirket av
koll
(
1
I)
Betydning og bruk
det å rulle rundt (med hodet eller framdelen først)
;
det å
stupe kråke
Eksempel
slå baklengs kollbøtte
;
bilen gjorde kollbøtte og ble liggende med hjulene i været
i overført betydning
: brå omveltning eller endring
Eksempel
en miljøpolitisk kollbøtte
Artikkelside
kullseile
,
kollsegle
,
kollseile
,
kullsegle
verb
Vis bøyning
Opphav
av
koll
(
1
I)
Betydning og bruk
kantre
, særlig med seilbåt
Artikkelside
Nynorskordboka
28
oppslagsord
snåve
snåva
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
snabb
Tyding og bruk
stige i miss så ein fell
eller
er nær ved å falle
;
snuble
(1)
Døme
ho snåva og datt
;
snåve i koll
Artikkelside
tumle
tumla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
gå ustøtt
;
rave, falle, ramle
Døme
tumle omkring i mørkeret
;
ho tumla bakover
;
tumle i koll
;
tumle om einannan
boltre seg
;
ståke, styre, stelle
Døme
ungane kan tumle seg fritt her
;
dei tumla rundt på isen
;
gå og tumle med noko av kvart
drive på med
;
bakse, slite
Døme
tumle med planar
;
tumle med problem
Artikkelside
tulle
3
III
tulla
verb
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
islandsk
þyrla
‘kvervle’ og med
tville
Tyding og bruk
vinde, vikle, sveipe
Døme
tulle tråden på snella
;
han tulla kring ungen
;
dei tulla papir om varene
balle, pakke
;
fløkje
Døme
tulle saman kleda
;
trådane har tulla seg saman
handle dumt
eller
planlaust
;
virre, rote, vase, surre
Døme
tulle seg borti noko muffens
;
enn at vi tulla oss hit, da!
eg har gått berre og tulla på jobben i dag
ta feil
;
seie gale
Døme
nei, no tullar eg visst
ikkje meine alvor
;
tøyse, fjase, skjemte
Døme
eg tullar berre
;
tulle med jentene
vere uklar i hovudet
;
røre, fantasere
Døme
liggje og tulle i ørska
kvervle
;
svinge seg rundt (i dans
til dømes
)
røre (noko) rundt
Døme
tulle grauten
karde
falle (over ende)
Døme
tulle i koll
syngje utan tekst
;
nynne, lulle, tralle
Faste uttrykk
tulle bort
kaste eller sløse bort
tulle bort tida
rote eller somle bort
tulle bort nøklane
tulle seg bort/vekk
gå seg vill (
til dømes
i skogen)
hunden har tulla seg vekk i skogen
;
partiet tullar seg bort med politikken sin
tulle seg inn
setje seg fast
tauet tulla seg inn i propellen
pakke seg inn
tulle seg inn i eit pledd
Artikkelside
koll
2
II
substantiv
ubøyeleg
Opphav
frå
svensk
Faste uttrykk
ha koll på
ha kontroll på
dei hadde ikkje koll på økonomien
Artikkelside
over
preposisjon
Opphav
truleg av
lågtysk
ōver
;
jamfør
norrønt
yfir
og eldre nynorsk
yver
Tyding og bruk
i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn
;
høgare enn, større enn
;
motsett
under
(
2
II
, 2)
Døme
biletet heng over sofaen
;
ti meter over bakken
;
ho er over 30 år
;
vere over nokon i rang
;
herske over nokon
brukt som
adverb
:
bu i etasjen over
framfor
(1)
Døme
diktaren over alle diktarar
;
dette går over alle andre omsyn
ovanfrå og ned på
Døme
få ei bytte vatn over seg
;
eg ynskjer berre vondt over han
ovanpå
Døme
ha dyna over seg
;
kaste seg over ein motstandar
;
dei kasta seg over arbeidet
på overflata av
;
bortetter
,
langs
(2)
Døme
han strauk barnet over håret
;
breie høy ut over bakken
;
vere brun over heile kroppen
utanpå
Døme
ha frakk over dressen
på
eller
til den andre sida av
Døme
ro over fjorden
;
gå over fjellet
;
bu over gata
om
(
2
II
, 2)
,
via
Døme
reise frå Trondheim over Røros til Oslo
gjennom
(3)
Døme
halde ein tale over radio
vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
Døme
vatnet rann over bassengkanten
;
setje seg ut over lova
;
det går over min forstand
;
over evne
brukt som adverb:
koke over
meir enn
Døme
temperaturen er over 20 °
;
eg betaler ikkje over 1000 kr
;
by over nokon
til slutten av
;
gjennom (ei viss tid)
Døme
det leid langt over middag
;
bli buande vinteren over
brukt som adverb: slutt, til ende
uvêret dreiv over
;
framsyninga er over
brukt i uttrykk for kjensler
eller
annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
Døme
glede seg over livet
;
vere fornærma over noko
;
sørgje over nokon
;
låte vel over noko
brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
Døme
tenkje over noko
;
bli klar over kva som hende
;
preike over eit skriftord
;
lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
i samband med visse verb: i to stykke
Døme
sage over ein planke
;
file over ei jernstong
Faste uttrykk
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
kome over
støyte på
;
finne tilfeldig
dei kom over eit godt tilbod
leggje motgang eller krise bak seg
han kom aldri over at mora døydde så tidleg
over ende
ned frå oppreist stilling
;
hovudstups
, i koll
bjørka bles over ende
;
ho stupte over ende
;
bli slått over ende
;
føretaket gjekk over ende
over laget
meir enn vanleg, overlag
over og ut
uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
slutt for godt
no er det over og ut for verksemda
snakke over seg
tale i ørska
stå over
ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
ho måtte stå over kampen
vake over
ha jamt tilsyn med
dei vakte over han gjennom natta
Artikkelside
nuv
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
rundvoren topp
;
koll
(
1
I
, 2)
hårlugg
Døme
ta nokon i nuven
Faste uttrykk
ta nuven av
setje nokon på plass
;
ta luven frå
(2)
Artikkelside
koll
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kollr
Tyding og bruk
hovud
(1)
,
hårtopp
knaus, haug, bakke-
eller
fjelltopp
;
kolle
(
3
III)
brukt som etterledd i namn på planter som har ein tett topp av blomstrar
i ord som
blåkoll
fjørekoll
jonsokkoll
Faste uttrykk
i koll
på hovudet, over ende
dette i koll
Artikkelside
ende
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
endi
(
r
)
Tyding og bruk
ytste, avsluttande punkt, kant
eller
del av noko
Døme
enden på tauet
;
i enden av gata
;
sitje ved enden av bordet
;
bygda ligg i enden av ein fjord
bakende
Døme
setje seg på enden
;
liggje med enden i vêret
det at noko sluttar
;
slutt
(
1
I
, 1)
,
endskap
;
utfall
(3)
Døme
stien tok ende
;
ein krig utan ende
;
det er ikkje ende på dystre meldingar
;
få ende på noko
Faste uttrykk
bukta og begge endane
full kontroll
leiinga har bukta og begge endane
enden på visa
slutten på eit lengre hendingsforløp
for ende
over det heile
slå ned skogen for ende
;
ulven tok sau for ende
frå ende til annan
frå byrjing til slutt
;
alt saman
det var tull frå ende til annan
få endane til å møtast
greie seg økonomisk
gjere ende på
få slutt på noko
;
gjere til inkjes, øydeleggje
;
drepe
gjere ende på fattigdomen
;
han gjorde ende på alle kaninane
;
ho gjorde ende på livet
lause endar
tilhøve som ikkje er behandla eller undersøkt ferdig
;
uavklara spørsmål
det var mange lause endar i bodskapen til politikaren
over ende
ned frå oppreist stilling
;
hovudstups
, i koll
bjørka bles over ende
;
ho stupte over ende
;
bli slått over ende
;
føretaket gjekk over ende
på ende
oppreist, på kant
;
opp ned
gigantiske røyr er sette på ende i skipet
i fullt virvar
setje huset på ende
;
byen stod på ende
til ende
heilt til slutten
;
til endes
dei festa fire dagar til ende
;
føre saka til ende
;
lese boka til ende
til endes
heilt til slutten
;
til ende
fem dagar til endes
;
dei festa natta til endes
;
12 års skulegang er til endes
vegs ende
slutten, målet
kome til vegs ende
;
verksemda er ved vegs ende
Artikkelside
åvelta
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
afvelta
Tyding og bruk
velta over ende
;
med føtene i vêret
;
i koll
Døme
eit åvelta lass
;
ein åvelta båt
brukt som
adverb
:
hesten ligg åvelta
Artikkelside
trulle
trulla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
dette i koll
;
trille
(
3
III
, 2)
,
rulle
(
2
II
, 1)
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100