Bokmålsordboka
blåkoll
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en blåkoll | blåkollen | blåkoller | blåkollene |
Betydning og bruk
plante i leppeblomstfamilien med blåfiolette blomster som sitter i aks (1);
Prunella vulgaris