Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
602 treff

Bokmålsordboka 282 oppslagsord

ned på jorda

Betydning og bruk

til en realistisk forståelse av situasjonen;
i en nøktern tilstand;
Se: jord
Eksempel
  • hun fikk meg ned på jorda;
  • laget kom raskt ned på jorda igjen etter tapet
Artikkelside

molde seg

Betydning og bruk

om fugler: bade i jord;
Se: molde
Artikkelside

leire seg

Betydning og bruk

om jord, grus og lignende: avsette seg i lag;
Se: leire
Eksempel
  • grusen leiret seg langs sjøkanten
Artikkelside

grave ut

Betydning og bruk

Se: grave
  1. hente fram fra jord eller annet som dekker
    Eksempel
    • grave ut overlevende etter jordskjelvet
  2. lage fordypning, grøft eller lignende ved å fjerne jord
    Eksempel
    • grave ut tomta;
    • flomstore elver graver ut terrenget
Artikkelside

grave opp

Betydning og bruk

Se: grave
  1. fjerne jord og ta opp det en finner
    Eksempel
    • grave opp giftig avfall
  2. trenge ned i og løfte opp jordlag eller lignende
    Eksempel
    • vannmassene grov opp gatene
Artikkelside

grave ned

Betydning og bruk

lage hull i jorda der noe blir lagt ned og dekket med jord;
Se: grave
Eksempel
  • grave ned kabler
Artikkelside

kristen jord

Betydning og bruk

viet jord;
Artikkelside

falle til jorda

Betydning og bruk

mislykkes;
Se: jord
Eksempel
  • alle morsomheter faller til jorda
Artikkelside

holde seg på jorda

Betydning og bruk

være jordnær;
Se: jord
Artikkelside

ligge for fefot

Betydning og bruk

om jord: være til nedfalls;
udyrket;
Se: fefot
Artikkelside

Nynorskordboka 320 oppslagsord

spa 3, spade 2

spada

verb

Opphav

av spade (1

Tyding og bruk

fjerne, grave eller moke med spade;
arbeide jord med spade
Døme
  • spa åkeren;
  • spa i hagen;
  • hen spadde laus ein stein;
  • spa vekk ein sandhaug
Artikkelside

sovkos

substantiv inkjekjønn

Uttale

såvkåˊs eller  såvˊkås

Opphav

av russisk sovkhoz, forkorting av sovetskoje khozjajstvo ‘sovjetisk (jord)bruk’

Tyding og bruk

kollektivbruk ått av staten (i det tidlegare Sovjetunionen);
jamfør kolkos
Artikkelside

sjølveigande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sjølveigande bønder
  2. som ein eig sjølv
    Døme
    • sjølveigande jord
Artikkelside

vie

via

verb

Opphav

norrønt vígja; samanheng med ve (3

Tyding og bruk

  1. gjere heilag med faste seremoniar;
  2. innsetje i geistleg embete
    Døme
    • bli vigd til prest
  3. bruke mykje tid og krefter på noko
    Døme
    • vie livet sitt til vitskapen
  4. gje merksemd til
    Døme
    • lokalavisa vigde mykje merksemd til denne hendinga
  5. Døme
    • dei vart vigde av presten

Faste uttrykk

  • kome i vigd jord
    bli gravlagd på kyrkjegarden
Artikkelside

vokstergrunn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. jord som vokstrar kan vekse i;
  2. i overført tyding: moglegskap for utvikling;
    Døme
    • gje språk og kultur vokstergrunn
Artikkelside

brun 2

adjektiv

Opphav

norrønt brúnn; samanheng med brenne (1

Tyding og bruk

  1. som har ein farge som jord (og som er ei blanding av svart, raudt og gult)
    Døme
    • brun saus;
    • ha brunt hår og brune auge;
    • vere brun og vêrbarka i huda
  2. om person: med medfødd mørk hudfarge;
    Døme
    • eg vart kjend med brune barn på skulen
  3. prega av nazistisk ideologi;
    jamfør brunskjorte

Faste uttrykk

  • brun kafé
    kafé med tradisjonelt interiør, særleg vitja av stamgjester
Artikkelside

ryft

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ript(i) ‘duk, klede’, samanheng med rive (3

Tyding og bruk

  1. stykke som eit klesplagg er samansett av
  2. lite stykke av veg, skog, jord
    Døme
    • pløye eit ryft av åkeren
  3. stutt tid, stund
Artikkelside

terra

substantiv ubøyeleg

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • terra incognita
    ukjent land;
    område der ein ikkje kjenner seg heime
  • terra nullius
Artikkelside

leire 3

leira

verb

Faste uttrykk

  • leire seg
    om jord, grus og liknande: setje av i lag
Artikkelside

rydje

rydja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt ryðja ‘tømme, reinske’

Tyding og bruk

  1. setje ting på plass;
    gjere ryddig;
    ordne;
    Døme
    • vi ryd av bordet;
    • han har rudd på rommet sitt
  2. bryte (opp), planere og fjerne noko for å gje plass til dyrking, veg eller liknande;
    Døme
    • rydje ny jord;
    • dei rudde her i fjor
  3. fjerne eller reinske vekk;
    drive vekk;
    Døme
    • rydje bedet for ugras;
    • politiet ryd plassen for folk

Faste uttrykk

  • rydje opp i
    få orden på
    • vi må rydje opp i ukulturen i fotballen;
    • han ryd opp i rekneskapen
  • rydje opp i eige hus
    få orden på sine eigne saker
  • rydje or vegen
    • drepe nokon
      • mafiaen rudde motstandarane or vegen
    • fjerne heilt
      • alle usemjene er rudde or vegen
  • rydje ut
    fjerne heilt frå;
    tømme
    • vi rudde ut av hybelen;
    • rydje ut av oppvaskmaskina;
    • rydje ut jula
  • rydje veg
    • leggje til rette for nokon eller noko;
      gjere klart for nokon eller noko
      • dette vil rydje veg for ei løysing;
      • bandet rudde vegen for fleire nye band
    • lage løype eller rom slik at nokon eller noko kan flytte seg
      • ryd veg for statsministeren!
      • dei rudde veg for bussen
    • bryte opp og planere jord for å lage veg
  • rydje vekk all tvil
    fjerne all tvil og uvisse
    • lova vil rydje vekk all tvil;
    • testamentet rudde all tvil or vegen
Artikkelside
Side 1 av 32