Bokmålsordboka
molde, mulde
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å molde | molder | molda | har molda | mold! |
moldet | har moldet | |||
å mulde | mulder | mulda | har mulda | muld! |
muldet | har muldet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
molda + substantiv | molda + substantiv | den/det molda + substantiv | molda + substantiv | moldende |
moldet + substantiv | moldet + substantiv | den/det moldede + substantiv | moldede + substantiv | |
den/det moldete + substantiv | moldete + substantiv | |||
mulda + substantiv | mulda + substantiv | den/det mulda + substantiv | mulda + substantiv | muldende |
muldet + substantiv | muldet + substantiv | den/det muldede + substantiv | muldede + substantiv | |
den/det muldete + substantiv | muldete + substantiv |
Betydning og bruk
Eksempel
- molde ned gjødselen
- søle til med mold
Faste uttrykk
- molde segom fugler: bade i jord