Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
62186 treff

Bokmålsordboka 30169 oppslagsord

I 1, i 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • stor I;
  • liten i;
  • i kommer foran j i alfabetet;
  • ordet blir uttalt med lang i

Faste uttrykk

  • prikken over i-en
    tillegg som gjør noe fullkomment;
    krona på verket
    • de nye putene er prikken over i-en
Artikkelside

I 2

symbol

Betydning og bruk

  1. symbol for grunnstoffet jod
  2. romersk talltegn = 1
  3. symbol for elektrisk strøm
Artikkelside

daukjøtt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. svampet, følelsesløst vev i sår
  2. slapp og utrent muskulatur
    Eksempel
    • kvitte seg med fett og daukjøtt
  3. i overført betydning: overflødig eller uproduktiv del av noe
    Eksempel
    • det er mye daukjøtt i partiet;
    • gruppa har litt for mye daukjøtt
Artikkelside

utfor 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

jamfør super-G;
fartspreget alpin skiøvelse som kjøres i en avmerket løype med høydeforskjell på opptil 1100 m
Eksempel
  • vinne utfor i årets NM;
  • bli nummer tre i utfor
Artikkelside

grunnenhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

målenhet som danner grunnlaget for andre enheter i et system
Eksempel
  • systemet er basert på de sju grunnenhetene meter, kilogram, sekund, ampere, kelvin, mol og candela
Artikkelside

hovedverb

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

verb i en sammensatt tid som bærer betydningen;
til forskjell fra hjelpeverb
Artikkelside

borkaks, borekaks

substantiv intetkjønn

Opphav

av bore og kaks

Betydning og bruk

støvmateriale fra boring i fjell, kaks
Artikkelside

skrapekake

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. kake av deigrester
  2. minstebarn i en søskenflokk, som gjerne er født lenge etter de andre søsknene;
Artikkelside

ettersleng

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør sleng (1

Betydning og bruk

  2. endestev i folkevise
  3. i fotball: spark etter motspiller som har taklet eller driblet en
    Eksempel
    • spilleren fikk gult kort for en ettersleng i sluttminuttene
  4. i overført betydning: usaklig angrep i diskusjon eller lignende
    Eksempel
    • en ufin ettersleng etter diskusjonen
Artikkelside

attpåsleng

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. noe som blir gitt i tillegg
  2. noen som kommer diltende etter
  3. barn som blir født lenge etter de andre søsknene
Artikkelside

Nynorskordboka 32017 oppslagsord

I 1, i 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • stor I;
  • liten i;
  • i kjem framom j i alfabetet;
  • ordet blir uttalt med lang i

Faste uttrykk

  • prikken over i-en
    det som gjer noko fullkome;
    krona på verket
    • blomstrane i vasen sette prikken over i-en
Artikkelside

I 2

symbol

Tyding og bruk

  1. symbol for grunnstoffet jod
  2. romersk talteikn = 1
  3. symbol for elektrisk straum
Artikkelside

ut-

i samansetning

Tyding og bruk

  1. til ut i ymse tydingar
  2. forsterkande: lut (4
Artikkelside

utfattig

adjektiv

Opphav

av ut- i tyd 2

Tyding og bruk

Artikkelside

cliffhanger

substantiv hankjønn

Uttale

klifˊhænger

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

spennande og dramatisk slutt på kapittel eller episode i ein serie for å halde på lesaren eller sjåaren
Døme
  • historia gav meirsmak, spesielt etter cliffhangeren på slutten
Artikkelside

borkaks, borekaks

substantiv inkjekjønn

Opphav

av bore (2

Tyding og bruk

støvmateriale frå boring i fjell
Artikkelside

akselblad 2, aksleblad 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av aksel (2

Tyding og bruk

i botanikk: øyreblad
Artikkelside

ute

adverb

Opphav

norrønt úti; av ut

Tyding og bruk

  1. under open himmel, i friluft, utandørs
    Døme
    • gå ute og fryse;
    • liggje ute;
    • barna er ute og leiker;
    • eg finn dei korkje ute eller inne;
    • ute på trappa
  2. utanfor sitt vanlege hus, hylster, dekke eller liknande
    Døme
    • kjuklingen er ute av skalet;
    • skjorteflaket heng ute
    • i overført tyding: utanfor ein vanleg eller tidlegare tilhaldsstad
      • han er ute or soga;
      • eg er ute av stand til å skjøne det;
      • vere ute av seg (av sorg) – heilt fortvilt
  3. ikkje heime, ikkje til stades
    Døme
    • sjefen er ute;
    • vere ute og handle;
    • ete ute (på restaurant e l)
    • han var ute under krigen – utanlands
  4. unna eit visst utgangspunkt;
    Døme
    • ute på fjorden, åkeren;
    • ute på kjøkenet
    • ved eller nærmare havet
      • ute ved kysten;
      • ute på øyane
  5. i verksemd, på ferde, til stades
    Døme
    • vere tidleg, seint ute – med å kome, med å utvikle seg e l;
    • ho er ute med strekane sine;
    • han er ute og skriv i avisa att;
    • vere ute etter revansje;
    • når ulykka er ute
  6. Døme
    • vere ute for eit uhell, for ein svindlar
  7. Døme
    • fristen, eventyret er ute;
    • før året er ute;
    • det er ute med meg – eg er fortapt, ferdig

Faste uttrykk

  • ille ute
    i store vanskar;
    i stor fare
    • bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
  • vere ute etter
    prøve å treffe (nokon); prøve å få has på
Artikkelside

skrapekake

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. kake av deigrestar
  2. minstebarn i ein syskenflokk, som gjerne er fødd lenge etter dei andre syskena;
Artikkelside

ettersleng

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør sleng (1

Tyding og bruk

  2. endestev i folkevise
  3. i fotball: spark etter motspelar som har takla eller dribla ein
    Døme
    • det var ein stygg kamp med mange etterslengar
  4. i overført tyding: usakleg åtak i diskusjon eller liknande
    Døme
    • ein ufin ettersleng etter diskusjonen
Artikkelside
Side 1 av 3202