Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
63274 treff

Bokmålsordboka 30754 oppslagsord

I 1, i 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • stor I;
  • liten i;
  • i kommer foran j i alfabetet;
  • ordet blir uttalt med lang i

Faste uttrykk

  • prikken over i-en
    tillegg som gjør noe fullkomment;
    krona på verket
    • de nye putene er prikken over i-en
Artikkelside

I 2

symbol

Betydning og bruk

  1. symbol for grunnstoffet jod
  2. romersk talltegn = 1
  3. symbol for elektrisk strøm
Artikkelside

snu på hælen

Betydning og bruk

Se: hæl, snu
  1. vende seg rundt brått
    Eksempel
    • han snudde på hælen da han fikk se hotellrommet
  2. skifte mening brått;
    ombestemme seg brått
    Eksempel
    • kommunestyret snudde på hælen i saken
Artikkelside

hæl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hæll

Betydning og bruk

  1. bakerste del av en fot
    Eksempel
    • slå hælene sammen
  2. bakerste del av strømpe, sokk eller skotøy
    Eksempel
    • tøfler uten hæler;
    • strikke ny hæl på en strømpe

Faste uttrykk

  • hakk i hæl
    tett etter (noen)
    • følge lederen hakk i hæl
  • hælene i taket
    (oftest i den uoffisielle formen hæla i taket);
    full fest
  • i hælene på
    like bak
    • politiet var i hælene på pistolmannen
  • komme på hælene
    bli tvunget på defensiven
  • snu på hælen
    • vende seg rundt brått
      • han snudde på hælen da han fikk se hotellrommet
    • skifte mening brått;
      ombestemme seg brått
      • kommunestyret snudde på hælen i saken
  • ta på hælen
    ta på sparket, uten forberedelse
Artikkelside

lov 2

substantiv intetkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt lof, samme opprinnelse som lov (3; beslektet med love (3 og løyve (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gi noen lov til å gjøre noe;
    • få lov til noe;
    • spørre om lov;
    • gjøre noe uten lov
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: fritaking, permisjon
Artikkelside

landlov

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

jamfør lov (2

Betydning og bruk

tillatelse for sjøfolk til å gå i land
Eksempel
  • få landlov
Artikkelside

vite

verb

Opphav

norrønt vita

Betydning og bruk

  1. ha kjennskap til;
    ha greie på
    Eksempel
    • la noen få vite hva en mener;
    • jeg visste ikke at de hadde flyttet;
    • vet du hvordan det gikk?
    • det kan være løgn, for alt jeg vet;
    • ikke si det til henne du vet;
    • så vidt du vet det!
    • de visste ikke om det;
    • han skulle bare visst hva jeg tenkte
  2. ha forstand på;
    ha innsikt i
    Eksempel
    • ikke vite bedre;
    • du vet ikke hva du snakker om;
    • er ikke dette sløsing, så vet ikke jeg;
    • de vet å innrette seg;
    • vi visste ikke mye om konsekvensene
  3. være sikker på
    Eksempel
    • vite noe med seg selv;
    • en kan aldri vite;
    • det er ikke godt å vite hva en skal tro;
    • jeg visste det ville gå slik

Faste uttrykk

  • det beste en vet
    det en rangerer høyest (innenfor en kategori)
    • tørrfisk er det beste jeg vet;
    • å løpe fritt er noe av det beste hunden vet
  • det en ikke vet, har en ikke vondt av
    det en ikke kjenner til, blir en ikke plaget av
  • gadd vite
    skulle gjerne vite
    • jeg gadd vite hvem som er uenig i det
  • gudene vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • gudene vet hva han kan finne på
  • ikke vite av
    ikke godta eller ha med å gjøre
    • jeg vil ikke vite av slurv;
    • han ville ikke vite av henne
  • ikke vite av seg
    ikke være fullt bevisst;
    være fra seg
  • ikke vite hvilken fot en skal stå på
    ikke vite hva en skal gjøre
  • ikke vite sin arme råd
    ikke se noen utvei
  • må vite
    kan du vel skjønne
    • jeg ble trett, må vite
  • vel vitende om
    selv om en kjenner til;
    fullt klar over
    • hun la seg sent, vel vitende om at hun skulle opp tidlig neste dag
  • vite verken ut eller inn
    ikke se noen utvei
Artikkelside

tasle

verb

Opphav

lydord; kanskje sammenheng med tasse

Betydning og bruk

gå med små, subbende skritt;
Eksempel
  • tasle rundt i hagen;
  • han tasler gatelangs;
  • det taslet i krokene
Artikkelside

søke lykken

Betydning og bruk

gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig;
jamfør prøve lykken;
Se: søke
Eksempel
  • familien søkte lykken i hjembygda;
  • fotballspilleren søker lykken i utlandet
Artikkelside

prøve lykken

Betydning og bruk

gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig;
jamfør søke lykken;
Eksempel
  • prøve lykken som fotballspiller;
  • prøve lykken i utlandet
Artikkelside

Nynorskordboka 32520 oppslagsord

I 1, i 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • stor I;
  • liten i;
  • i kjem framom j i alfabetet;
  • ordet blir uttalt med lang i

Faste uttrykk

  • prikken over i-en
    det som gjer noko fullkome;
    krona på verket
    • blomstrane i vasen sette prikken over i-en
Artikkelside

I 2

symbol

Tyding og bruk

  1. symbol for grunnstoffet jod
  2. romersk talteikn = 1
  3. symbol for elektrisk straum
Artikkelside

snu på hælen

Tyding og bruk

Sjå: hæl, snu
  1. vende seg rundt brått
    Døme
    • ho snudde på hælen og sprang heim
  2. skifte meining brått;
    ombestemme seg brått
    Døme
    • leiinga snudde på hælen i saka
Artikkelside

hæl 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hæll

Tyding og bruk

  1. bakre del av ein fot
    Døme
    • hælane saman!
    • snu seg på hælen
  2. bakarste del av sokk, strømpe eller skotøy
    Døme
    • strikke nye hælar på sokkane;
    • sko med høge hælar

Faste uttrykk

  • hakk i hæl
    tett etter (nokon)
    • konkurrenten ligg hakk i hæl
  • hælane i taket
    full fest
  • i hælane på
    like bak, tett etter (nokon)
    • ungen gjekk i hælane på faren
  • kome på hælane
    bli tvinga på defensiven
  • snu på hælen
    • vende seg rundt brått
      • ho snudde på hælen og sprang heim
    • skifte meining brått;
      ombestemme seg brått
      • leiinga snudde på hælen i saka
  • ta på hælen
    ta på sparket, utan førebuing
Artikkelside

innpakning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

det som noko er pakka inn i;
Døme
  • innpakninga heldt ikkje, så vara vart øydelagd
Artikkelside

herke 2, herkje

herka, herkja

verb

Opphav

jamfør norrønt herkja ‘slite seg fram’; samanheng med hark (2 og herk til dels med I hork

Tyding og bruk

  1. binde eller sy saman fort eller slurvete;
    arbeide slurvete, få noko kleint til
    Døme
    • herkje noko til;
    • herkje noko i hop
  2. halde att, hindre;
    hekte borti, skrape
    Døme
    • herkje hesten – stramme taumane på hesten så han ikkje får ete;
    • saumen i meien herkjer;
    • buksa herkjer – hindrar rørsla;
    • det herkjer i – noko grip tak og held att;
    • tauenden herkte seg fast – festa seg kring noko og heldt att
Artikkelside

fordøme, fordømme

fordøma, fordømma

verb

Opphav

norrønt fordǿma; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. i religiøst mål: døme til evig straff
    • brukt som substantiv:
      • dei fordømde
  2. halde for mindreverdig;
    ta avstand frå;
    kritisere, klandre
    Døme
    • fordøme all vald

Faste uttrykk

Artikkelside

lengst 2

adverb

Tyding og bruk

  1. superlativ av langt
    Døme
    • lengst vest;
    • tettstaden lengst inne i fjorden
  2. superlativ av lenge (2;
    jamfør for lengst
    Døme
    • vente lengst av alle
Artikkelside

lenger

adverb

Tyding og bruk

  1. komparativ av langt; med større avstand;
    jamfør lengre
    Døme
    • lenger bak i køen;
    • den nye traséen er 25 meter lenger vest
  2. komparativ av lenge (2; utover i tid frå eit visst tidspunkt;
    ikkje meir
    Døme
    • vente lenger enn andre;
    • eg er ikkje redd lenger
Artikkelside

lenge 2

adverb

Opphav

norrønt lengi, av lang

Tyding og bruk

(i) lang tid
Døme
  • vare lenge;
  • det er lenge å vente;
  • lenge før;
  • lenge etter;
  • dei har ikkje vore her på lenge;
  • for lenge sidan;
  • dei venta både lenge og vel

Faste uttrykk

  • ha lenge att/igjen
    ha lang tid att å leve
    • han har ikkje lenge att;
    • dei trudde dei hadde lenge igjen
  • langt om lenge
    etter lang tid;
    omsider
Artikkelside