Avansert søk

64571 treff

Bokmålsordboka 31453 oppslagsord

I 1, i 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • stor I;
  • liten i;
  • i kommer foran j i alfabetet;
  • ordet blir uttalt med lang i

Faste uttrykk

  • prikken over i-en
    tillegg som gjør noe fullkomment;
    krona på verket
    • de nye putene er prikken over i-en

I 2

symbol

Betydning og bruk

  1. symbol for grunnstoffet jod
  2. romersk talltegn = 1
  3. symbol for elektrisk strøm

dataverktøy

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fellesbetegnelse på datamaskinell maskinvare (2) og programvare
Eksempel
  • bedriften tar i bruk nye dataverktøy;
  • få utviklet et skreddersydd dataverktøy;
  • sørge for innkjøp av avansert dataverktøy

bytrikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

trikk som brukes til kollektivtransport innad i en by
Eksempel
  • bytrikken i San Francisco er et turistmål i seg selv

byrom

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

offentlig plass i byen
Eksempel
  • skape nye, attraktive byrom;
  • stille ut kunst i byrommet;
  • partiet sier nei til reklame i byrommet

bybuss

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

buss (1 som brukes til kollektivtransport innad i en by;
til forskjell fra ekspressbuss, flybuss og turbuss
Eksempel
  • ta flybussen inn til byen og bybuss videre til rett adresse

andreakse, annenakse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

loddrett akse i et plant koordinatsystem;
Eksempel
  • i figuren vises år på førsteaksen og antall personer på andreaksen

brannspjeld

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

luke i ventilasjonssystem som kan lukkes for å forhindre spredning av røyk og ild

bootleg

substantiv hankjønn

Uttale

bu´tleg

Opphav

fra engelsk, opprinnelig ‘støvelskaft’, av bootlegger ‘person som smugler brennevin ved å gjemme små flasker i støvlene sine’

Betydning og bruk

piratkopi av musikk, film, spill eller lignende, for eksempel ulovlig lydopptak fra konsert
Eksempel
  • musikken ble opprinnelig utgitt som ulovlig bootleg

verbtid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tidfesting av en hendelse i fortid, nåtid eller framtid slik det angis av verbets form i en setning;
Eksempel
  • diktet leker med verbtidene;
  • hvilken verbtid er fortellingen skrevet i?

Nynorskordboka 33118 oppslagsord

I 1, i 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • stor I;
  • liten i;
  • i kjem framom j i alfabetet;
  • ordet blir uttalt med lang i

Faste uttrykk

  • prikken over i-en
    det som gjer noko fullkome;
    krona på verket
    • blomstrane i vasen sette prikken over i-en

I 2

symbol

Tyding og bruk

  1. symbol for grunnstoffet jod
  2. romersk talteikn = 1
  3. symbol for elektrisk straum

forhøyrsdomar, forhøyrsdommar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

nemning for dommar i den tidlegare forhøyrsretten

fagomgrep

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i språkvitskap: omgrep (1) innanfor eit fagområde
    Døme
    • teksten inneheld mange fagomgrep
  2. ord eller uttrykk som har ei fast avgrensa tyding og er knytt til eit visst emne eller fagområde;
    Døme
    • finne eit norsk alternativ til det engelske fagomgrepet

verbtid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tidfesting av ei hending i fortid, notid eller framtid slik ho går fram av forma til verbet i ei setning;
Døme
  • forfattaren leikar med verbtidene;
  • eg vil tilrå å skrive teksten i ei anna verbtid

ettersøk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør søk (2

Tyding og bruk

leiting etter skadde dyr for å finne ut om dei bør avlivast;
Døme
  • nytte hund til ettersøk av trafikkskadd vilt;
  • jaktlaget sette i gang ettersøk etter den påskotne elgen omgåande

gugg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ekkel og slimete masse;
Døme
  • vakne med gugg i augekroken;
  • det ligg gugg i sluket i vasken

gugge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ekkel og seig masse;
Døme
  • trø i ei grøn og illeluktande gugge;
  • avløpsrøyra var fulle av brun gugge

beriking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å blande i visse næringsstoff i matvarer slik at dei blir meir næringsrike
    Døme
    • beriking av barnemat
  2. det å gjere noko eller nokon rikare, betre eller meir mangfaldig
    Døme
    • dei nye medlemene har vore ei stor beriking for organisasjonen;
    • den nye hallen er ei beriking av idrettstilbodet i kommunen

bonus-

i samansetning

Opphav

av latin ‘god’, opphavleg ‘godtgjering’

Tyding og bruk

  1. førsteledd i ord for noko ein får ekstra;
    ekstra-, tilleggs-;
    i ord som bonuspoeng
  2. førsteledd i ord for personar som ein i utgangspunktet ikkje er i familie med, men likevel har familiær relasjon til;