Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
64515 treff

Bokmålsordboka 31427 oppslagsord

I 1, i 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • stor I;
  • liten i;
  • i kommer foran j i alfabetet;
  • ordet blir uttalt med lang i

Faste uttrykk

  • prikken over i-en
    tillegg som gjør noe fullkomment;
    krona på verket
    • de nye putene er prikken over i-en
Artikkelside

I 2

symbol

Betydning og bruk

  1. symbol for grunnstoffet jod
  2. romersk talltegn = 1
  3. symbol for elektrisk strøm
Artikkelside

alvorlig

adjektiv

Uttale

alvoˊrlig

Betydning og bruk

  1. som uttrykker ens sanne, genuine mening eller hensikt;
    Eksempel
    • et alvorlig forsøk
    • brukt som adverb:
      • alvorlig talt, dette går ikke an;
      • ikke bli tatt alvorlig;
      • snakke alvorlig sammen
  2. som er preget av alvor (2) og aktelse;
    Eksempel
    • legge ansiktet i alvorlige folder;
    • et alvorlig tema;
    • et alvorlig ansikt;
    • en alvorlig mine
    • brukt som adverb:
      • se alvorlig på noen
  3. som kan få store negative konsekvenser;
    Eksempel
    • en alvorlig utvikling;
    • en alvorlig sykdom;
    • et alvorlig problem;
    • det var bare flaks at jeg ikke fikk alvorligere skader
    • brukt som adverb:
      • være alvorlig skadd
  4. Eksempel
    • være i alvorlige vansker;
    • ha alvorlige betenkeligheter;
    • en alvorlig anklage;
    • en alvorlig feil;
    • anke over de alvorligste forholdene
Artikkelside

vesentlig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk eller tysk

Betydning og bruk

  1. som har stor betydning;
    viktig
    Eksempel
    • skille mellom vesentlige og uvesentlige ting;
    • en vesentlig innvending;
    • et spørsmål av vesentlig betydning;
    • være opptatt av langt vesentligere ting;
    • svak økonomi er den vesentligste årsaken til nedleggelsen
  2. svært stor;
    størsteparten
    Eksempel
    • en vesentlig del av inntektene
  3. brukt som adverb: for det meste;
    Eksempel
    • de frammøtte var vesentlig turister
  4. brukt som gradsadverb: i høy grad;
    Eksempel
    • inntektene blir vesentlig større i år

Faste uttrykk

  • i alt vesentlig/i det vesentlige
    i hovedsak;
    stort sett
Artikkelside

billig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som ikke koster mye;
    Eksempel
    • det var utrolig billig;
    • den kjolen var ikke billig!
    • maskinen er billig i drift;
    • selge noe billig;
    • det var ingen billig fornøyelse;
    • det blir billigere i lengden;
    • jeg tar de billigste skoene dere har
  2. Eksempel
    • en billig seier;
    • billige vitser;
    • et billig poeng;
    • billig underholdning

Faste uttrykk

  • en billig penge
    en liten pengesum
    • kjøpe brukte merkeklær for en billig penge
  • få billig
    brukt for å uttrykke forakt for noe eller noen
    • dagens fiskeripolitikk kan du få billig av meg
  • slippe billig unna
    komme lettvint unna
    • han slapp billig unna kritikk
Artikkelside

fattig

adjektiv

Opphav

norrønt fátǿkr, opprinnelig ‘som har lite av’

Betydning og bruk

  1. som har lite til livsopphold;
    som har eller er preget av trang økonomi;
    Eksempel
    • fattige mennesker som tigger på gata;
    • føreren ble 4000 kroner fattigere etter at han ble tatt i fartskontroll;
    • blant de fattigste landene i verden
    • brukt som substantiv:
      • de fattiges kår
  2. Eksempel
    • en fattig trøst;
    • jeg skal hjelpe deg etter fattig evne;
    • han manglet to fattige poeng på å vinne
  3. med lite innhold;
    Eksempel
    • fattig jord
  4. preget av savn;
    Eksempel
    • et fattig liv;
    • kjenne seg fattig
Artikkelside

flink

adjektiv

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘strålende’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en flink arbeidskar;
  • en kan ikke være like flink i alt;
  • hun er flink til å snakke for seg;
  • han er flink med hendene sine;
  • en av de flinkeste i klassen;
  • bli flinkere til å si ifra
Artikkelside

skarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt skarpr

Betydning og bruk

  1. som skjærer godt;
    med kvass kant eller spiss
    Eksempel
    • en skarp kniv;
    • skarpe klør;
    • en skarp fjellrygg;
    • hogge med den skarpeste øksa
  2. spiss, brå
    Eksempel
    • en skarp vinkel;
    • skarpe svinger
  3. klar og tydelig;
    Eksempel
    • skarpe ansiktstrekk;
    • et skarpt fotografi;
    • trekke en skarp grense;
    • gjøre bildet litt skarpere
  4. om luft, lukt, lyd eller lys: bitende, stikkende;
    gjennomtrengende;
    blendende, sterk;
    Eksempel
    • skarp vårluft;
    • en ost med skarp lukt;
    • snakke med skarp stemme;
    • skarpt lys
  5. om jord: full av sand og stein;
    Eksempel
    • flate jorder med skarp jord
  6. om sans eller sanseorgan: som oppfatter klart;
    god
    Eksempel
    • ha skarpt syn;
    • ha et skarpt øre
  7. rask i tanke og oppfatning;
    gløgg, intelligent
    Eksempel
    • hun var den skarpeste i klassen
  8. hard, streng, nådeløs;
    Eksempel
    • få skarp kritikk;
    • gi en skarp irettesettelse;
    • være under skarp bevoktning;
    • det var skarp konkurranse mellom dem
    • brukt som adverb:
      • se skarpt på noen
  9. som har prosjektil
    Eksempel
    • skarpe skudd
    • brukt som substantiv:
      • skyte med skarpt
  10. rask, hurtig
    Eksempel
    • en skarp seilas;
    • det gikk i skarpt trav

Faste uttrykk

  • en skarp en
    dram med sterkt brennevin
    • ta seg en skarp en
  • gjøre det skarpt
    prestere svært godt
    • hun gjorde det skarpt til eksamen
  • ikke den skarpeste kniven i skuffen
    ikke blant de klokeste;
    mindre intelligent
  • skarp tunge
    krass og direkte måte å snakke på
    • han er kjent for sin skarpe tunge
  • skarpt føre
    skiføre med hard, grovkornet snø
Artikkelside

kryperom, kryprom

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

luftrom mellom første etasje og bakken i hus uten kjeller
Artikkelside

snill

adjektiv

Opphav

norrønt snjallr ‘dyktig, klok, god’

Betydning og bruk

  1. lett å omgås med;
    Eksempel
    • være snill og medgjørlig;
    • vær nå snill gutt!
    • en snill hest;
    • være blant de snilleste i klassen
  2. god, kjærlig
    Eksempel
    • en snill og omsorgsfull far;
    • du må være litt snillere med lillebroren din
    • brukt som adverb:
      • det var snilt gjort
  3. gavmild
    Eksempel
    • få noe av en snill onkel
  4. vennlig, forekommende
    Eksempel
    • snille og hjelpsomme naboer;
    • vil du være så snill å gjøre meg en tjeneste?
  5. i utrop:
    Eksempel
    • men snille deg, det kan da ikke du noe for!
    • skjenk i kaffe, er du snill!

Faste uttrykk

  • vær så snill
    brukt i spørsmål der en ber andre om noe;
    til forskjell fra vær så god
    • kan jeg få litt vann, vær så snill?
Artikkelside

Nynorskordboka 33088 oppslagsord

I 1, i 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • stor I;
  • liten i;
  • i kjem framom j i alfabetet;
  • ordet blir uttalt med lang i

Faste uttrykk

  • prikken over i-en
    det som gjer noko fullkome;
    krona på verket
    • blomstrane i vasen sette prikken over i-en
Artikkelside

I 2

symbol

Tyding og bruk

  1. symbol for grunnstoffet jod
  2. romersk talteikn = 1
  3. symbol for elektrisk straum
Artikkelside

mild

adjektiv

Opphav

norrønt mildr

Tyding og bruk

  1. som ikkje er skarp eller sterk i smak, lukt eller oppleving;
    behageleg;
    Døme
    • suppa er mild og rund i smaken;
    • ei såpe med mild lukt;
    • eit mildt vaskemiddel;
    • eit mildt lys
  2. med moderat kraft eller intensitet;
    Døme
    • symptoma var milde;
    • tablettane gjev berre milde biverknader
    • brukt som adverb
      • dette var overraskande, for å seie det mildt;
      • du ser mildt sagt trøytt ut
  3. godlynt, venleg, varsam
    Døme
    • vere mild i blikket;
    • han snakka med mild stemme
  4. skånsam, overberande, ikkje streng
    Døme
    • ein mild dom;
    • ho styrte med mild, men bestemt hand
  5. om vêr, klima: som ikkje er kaldt, men heller ikkje særleg varmt
    Døme
    • i morgon blir det mildare vêr;
    • ein mild vind
  6. brukt i utrop
    Døme
    • du milde himmel!
    • milde moses!
    • milde måne!
  7. gjevmild, rundhanda, raus (2, 1)
    Døme
    • donasjon frå ei mild stifting

Faste uttrykk

  • milde gåver
    rause gåver (til velgjerdsføremål)
    • vere avhengig av milde gåver frå private
Artikkelside

langsam

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. sein, seinvoren;
    Døme
    • langsame rørsler;
    • det har vore ein langsam prosess;
    • eg held eit langsamare tempo enn deg
    • brukt som adverb
      • gå langsamt
  2. Døme
    • eit langsamt arbeid;
    • det er langsamt å vere aleine;
    • det blir langsamt for ungane å sitje i ro
Artikkelside

alvorleg

adjektiv

Uttale

alvoˊrleg

Tyding og bruk

  1. som syner eller uttrykkjer eins sanne, genuine mål eller meining;
    Døme
    • eit alvorleg forslag
    • brukt som adverb:
      • meine det alvorleg;
      • ikkje ta ein alvorleg
  2. som er prega av alvor (2) og vyrdnad;
    Døme
    • ein alvorleg mann;
    • eit alvorleg tema;
    • snakke med alvorleg stemme
    • brukt som adverb:
      • sjå alvorleg på nokon
  3. som kan få store, negative følgjer;
    Døme
    • ein alvorleg sjukdom;
    • ei alvorleg sak
    • brukt som adverb:
      • vere alvorleg skadd
  4. Døme
    • ein alvorleg påstand;
    • ha alvorlege bekymringar;
    • i første omgang må vi rette opp dei alvorlegaste feila
Artikkelside

tøff 2

adjektiv

Opphav

av engelsk tough

Tyding og bruk

  1. uredd, robust, pågåande
    Døme
    • tøffe ishavsfolk;
    • eg er ikkje tøff nok for den jobben
  2. slitsam, farleg
    Døme
    • ein tøff jobb;
    • ferda var tøffare enn venta;
    • i morgon har vi den tøffaste etappen
  3. som gjer inntrykk;
    moterett;
    barsk
    Døme
    • ein tøff type;
    • tøffe klede;
    • isbading er tøft
Artikkelside

vesentleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk eller tysk

Tyding og bruk

  1. som har stor betydning;
    viktig
    Døme
    • ei vesentleg årsak til ulykka;
    • vesentlege endringar i planane;
    • kva vi kan er mykje vesentlegare enn kva vi vil;
    • dei fekk fleirtal for dei vesentlegaste punkta i forslaget
  2. svært stor;
    størsteparten
    Døme
    • ein vesentleg del av kostnaden
  3. brukt som adverb: for det meste;
    Døme
    • sludd- og snøbyer, vesentleg på kysten
  4. brukt som gradsadverb: i høg grad;
    Døme
    • inntektene blir vesentleg større i år

Faste uttrykk

  • i alt vesentleg/i det vesentlege
    i hovudsaka;
    stort sett
Artikkelside

dyr 2

adjektiv

Opphav

norrønt dýrr

Tyding og bruk

  1. som kostar mykje;
    med høgt prisnivå;
    Døme
    • ei dyr reise;
    • handle i ein dyr butikk;
    • ha eit dyrt lån;
    • det blir dyrare å fly;
    • eit dyrt land å bu i;
    • ha dyre vanar;
    • bilen er dyr i drift;
    • styre unna dei dyraste butikkane
  2. som kostar ein mykje slit, liding eller liknande
    Døme
    • det vart ein dyr lærepenge for meg
    • brukt som adverb
      • bøte dyrt for noko;
      • han måtte betale dyrt for feilen
  3. som det finst lite av;
    Døme
    • dyre dropar;
    • ho har mange dyre minne om mora
  4. Døme
    • Guds dyre ord
    • brukt som adverb
      • love dyrt og heilagt

Faste uttrykk

  • no er gode råd dyre
    no er det vanskeleg å vite korleis ein skal greie seg
  • selje seg dyrt
    kjempe innbite (mot ei overmakt)
    • bortelaget selde seg dyrt
Artikkelside

fattig

adjektiv

Opphav

norrønt fátǿkr, opphavleg ‘som har lite av’

Tyding og bruk

  1. som har lite til livsopphald;
    som har eller er merkt av trong økonomi;
    Døme
    • ein fattig familie;
    • fattige kår;
    • den fattigaste delen av verda
    • brukt som substantiv
      • gapet mellom fattige og rike aukar
  2. Døme
    • det er ei fattig trøyst;
    • hjelpe til etter fattig evne
  3. som har lite (av noko);
    Døme
    • fattig på nedbør
  4. fylt av sakn;
    Døme
    • eit fattig liv;
    • kjenne seg så fattig;
    • utan musikk blir verda mykje fattigare
Artikkelside

flink

adjektiv

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘strålande’

Tyding og bruk

Døme
  • ein flink leiar;
  • vere flink i matematikk;
  • han er flink til å sy;
  • ei av dei flinkaste i klassa;
  • bli flinkare til å bake
Artikkelside