Bokmålsordboka
snorkel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en snorkel | snorkelen | snorkler | snorklene |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
- pusterør for undervannssvømmer
Eksempel
- dykke med snorkel og briller
- rør i ubåt for å ta inn luft til motorene og slippe ut eksos