Bokmålsordboka
snorkel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en snorkel | snorkelen | snorkler | snorklene |
Opphav
fra engelsk; eller tysk uvisst opphavBetydning og bruk
- pusterør for undervannssvømmer
- rør som en neddykket ubåt kan ta inn luft til motorene og slippe ut eksos gjennom