Bokmålsordboka
snorkel
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en snorkel | snorkelen | snorkler | snorklene |
Opphav
fra engelsk; eller tysk uvisst opphavBetydning og bruk
- pusterør for undervannssvømmer
- rør som en neddykket ubåt kan ta inn luft til motorene og slippe ut eksos gjennom