Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
157 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
skjeggrot
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
rot
(
1
I)
Betydning og bruk
del av skjegg som sitter i huda og ikke fjernes ved barbering
Eksempel
han er mørk i skjeggroten
Artikkelside
Nynorskordboka
156
oppslagsord
flå
5
V
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
flá
;
samanheng
med
flekkje
(
2
II)
og
flengje
(
2
II)
Tyding og bruk
ta huda av
Døme
flå eit kalveslakt
flekkje
(
2
II
, 2)
,
skale
(1)
Døme
flå av borken
suge ut
;
plyndre
;
snøye
(
2
II)
Døme
flå til skinnet
Artikkelside
flesje
flesja
verb
kløyvd infinitiv:
flesja
Vis bøying
Tyding og bruk
flysje
(
2
II)
,
flekkje
(
2
II)
Døme
flesje av huda
Artikkelside
lys
2
II
,
ljos
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av dansk
lys
,
norrønt
ljóss
;
jamfør
lys
(
1
I)
Tyding og bruk
som sender ut lys
;
lysande
(1)
som er fylt av lys
;
opplyst, klar
;
motsett
mørk
Døme
lyse sommarnetter
;
den
lysaste
årstida
;
midt på
lyse
dagen
;
det er
lyst
ute
;
rommet er
lyst
og triveleg
om farge: som nærmar seg kvit
;
blond
Døme
lyse
klede
;
lys
saus
;
vere
lys
i huda
;
ha
lyst
hår
;
eg vil ha ein lysare farge
brukt som
adverb
:
ein vin med
lys
gul farge
om lyd: som ligg høgt på toneskalaen
Døme
snakke med
lys
røyst
;
ho har ein
lys
sopran
glad, lykkeleg
;
lovande
Døme
ha eit
lyst
sinn
;
han hadde eit
lyst
humør
;
ha gode og
lyse
minne
;
dei hadde lyse framtidsutsikter
brukt som
adverb
:
sjå
lyst
på framtida
;
no ser det ikkje
lyst
ut
skarp
(
2
II
, 7)
, klartenkt
Døme
ha eit
lyst
hovud
;
få ein
lys
idé
;
ha sine
lyse
stunder
Faste uttrykk
i lys loge
i flammer
;
i full fyr
huset stod i lys loge
Artikkelside
kjensle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kensla
‘attkjenning’
Tyding og bruk
evne til å
kjenne
(
2
II
, 2)
;
kjenslesans
Døme
merke ei pirrande kjensle i huda
;
miste kjensla i handa
(umedviten) psykisk reaksjon på ein situasjon
;
sinnstilstand som følgje av sanseinntrykk
Døme
ha skiftande kjensler
;
ha varme kjensler for nokon
;
politikaren spelar på kjenslene til veljarane
;
glede er ei fin kjensle
;
du må ikkje leike med kjenslene mine
(evne til)
medkjensle
Døme
eig du ikkje kjensler?
synspunkt som ikkje byggjer på kunnskap
;
aning
(1)
,
førekjensle
,
oppleving
Døme
ha ei kjensle av at kvelden blir bra
;
eg hadde ei dårleg kjensle heilt frå starten av
;
få kjensla av å bli sett av læraren
Artikkelside
sviding
,
sviing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
svi
(
1
I)
Døme
kjenne ei sviding i huda
det å
svi
(
2
II)
Døme
sviding av smalahove
Artikkelside
svi
1
I
,
svide
1
I
svida
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
svíða
Tyding og bruk
bli litt brend
Døme
grauten svei
gje brennande eller bitande smerte (i huda)
;
bite
(5)
,
stikke
(
2
II
, 2)
Døme
såret svei
;
røyken svir i auga
;
nordavinden svei i andletet
gje ei mental smerte
Døme
få ei straff som svir
;
ord som svir
;
det svei i hjartet
brukt som
adjektiv
:
ein svidande urett
lide for noko
;
unngjelde
Døme
no skal han få svi for det han gjorde!
Artikkelside
vassblemme
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
blære
(
1
I
, 1)
i huda som inneheld væske som liknar vatn
;
vassblære
Døme
få vassblemmer i hendene av å ro
Artikkelside
svulme
svulma
verb
Vis bøying
Opphav
dansk
;
av
svollen
Tyding og bruk
bli fyldigare eller større (ved utviding innanfrå)
;
svelle
Døme
blodårene svulma under huda
;
knoppane på busken svulmar
;
byråkraktiet har svulma opp
brukt som adjektiv:
svulmande musklar
vere sprekkeferdig
Døme
morshjartet svulma av glede
Artikkelside
skjelle
2
II
skjella
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skella
;
av
skjelle
(
3
III)
Tyding og bruk
gje uttrykk for sinne og misnøye på ein høgrøysta måte
;
bruke kjeft på,
kjefte
,
skjenne
Døme
han skjeller på ungane
;
nabokjerringa står på trappa og skjeller
Faste uttrykk
skjelle huda full
gje (nokon) drygt med vondord
;
kjefte veldig,
refse
dei skjelte meg huda full
skjelle og smelle
kjefte høgt på nokon
skjelle ut
gje høglydt uttrykk for misnøye
;
kjefte veldig,
refse
han skjelte ut ordføraren
Artikkelside
xantom
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
xanthos
‘gul’ og
-oma
‘svulst’
Tyding og bruk
ufarleg, gul knute i huda
Artikkelside
1
2
3
…
16
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
16
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100