Avansert søk

15 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

henge seg

Betydning og bruk

begå selvmord ved henging;
Se: henge

klynge opp

Betydning og bruk

henrette ved henging;
Se: klynge
Eksempel
  • klynge opp forbrytere i nærmeste tre

klynge 2

verb

Opphav

beslektet med klunger og klenge (2

Betydning og bruk

holde seg tett inntil noe eller noen;
Eksempel
  • klynge seg til noe;
  • folkene klynget seg sammen

Faste uttrykk

  • klynge opp
    henrette ved henging
    • klynge opp forbrytere i nærmeste tre

henge 2

verb

Opphav

norrønt hengja, kausativ av hanga; jamfør henge (1

Betydning og bruk

  1. få noe til å henge (1, 1)
    Eksempel
    • henge jakka på knaggen;
    • henge kniven i beltet;
    • de hengte opp bildene;
    • han har hengt opp klesvasken
  2. ta livet av noen ved kvelning i et reip som henger ned
    Eksempel
    • henge den dødsdømte fangen
  3. la del av kroppen henge eller gli ned;
    bøye ned
    Eksempel
    • hesten henger hodet ned
  4. feste noe;
    gjøre fast
    Eksempel
    • henge kroken på snøret

Faste uttrykk

  • ha noe å henge fingrene i
    ha noe å gjøre;
    ha det travelt
    • politiet hadde mye å henge fingrene i lørdag kveld
  • henge seg
    begå selvmord ved henging
  • henge seg fast i
    bli sittende fast i
    • grenene hengte seg fast i buksene
  • henge seg opp
    om teknisk innretning: midlertidig slutte å virke;
    gå i stå
    • pc-en har hengt seg opp
  • henge seg opp i
    feste seg ved;
    ikke klare å frigjøre seg fra
    • henge seg opp i detaljer
  • henge seg på
    • ta fatt i og holde seg fast
      • syklisten hengte seg på bilen i fart
    • plassere seg tett opptil
      • hun hengte seg på konkurrenten og gikk forbi like før mål
    • bli med på
      • henge seg på kritikken
  • henge ut noen
    kritisere noen offentlig;
    utlevere noen
    • henge ut folk i sosiale medier;
    • de ble hengt ut som løgnere

avretting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • dømt til avretting ved henging
  2. det å gjøre noe rettere;
    jamfør avrette (2)
    Eksempel
    • avretting av bordene ved hjelp av høvel

henging 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å henge (1
Eksempel
  • henging etter armene

henging 2, hengning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å henge (2 noe eller noen
Eksempel
  • salting og henging av fisk;
  • bli henrettet ved henging

Nynorskordboka 8 oppslagsord

klyngje 2, klynge 2

klyngja, klynga

verb

Opphav

samanheng med klunger og klengje (2

Tyding og bruk

halde seg tett inntil noko eller nokon;
Døme
  • klyngje seg til noko;
  • folka klyngja seg saman

Faste uttrykk

  • klynge opp
    avrette ved henging
    • klyngje opp lovbrytarar i næraste tre

hengje 2, henge 4

hengja, henga

verb

Opphav

norrønt hengja, kausativ av hanga; jamfør henge (3

Tyding og bruk

  1. få noko til å henge (3, 1)
    Døme
    • hengje frakken på knaggen;
    • hengje kniven i beltet;
    • dei hengde opp bileta;
    • ho har hengt kjøtet til røyking
  2. ta livet av nokon med å kvele dei i eit reip som heng ned
    Døme
    • hengje den dødsdømde fangen
  3. la del av kroppen henge eller gli ned;
    bøye ned
    Døme
    • ho hengjer hovudet mellom knea
  4. feste noko;
    gjere fast
    Døme
    • hengje kroken på snøret

Faste uttrykk

  • ha noko å hengje fingrane i
    ha noko å gjere;
    ha det travelt
    • redaksjonen har meir enn nok å hengje fingrane i
  • hengje seg
    gjere sjølvmord med henging
  • hengje seg fast i
    bli sitjande fast i
    • jakka hengde seg fast i ein piggtråd
  • hengje seg opp
    om teknisk innretning: mellombels slutte å verke;
    gå i stå
    • datasystemet har hengt seg opp
  • hengje seg opp i
    feste seg ved;
    ikkje greie å frigjere seg frå
    • hengje seg opp i detaljar
  • hengje seg på
    • ta fatt i og halde seg fast
      • det er farleg å hengje seg på bilar i fart
    • plassere seg tett opptil
      • ho hengde seg på konkurrenten og gjekk forbi like før mål
    • bli med på
      • hengje seg på kritikken
  • hengje ut nokon
    kritisere nokon offentleg;
    utlevere nokon
    • hengje ut folk i sosiale medium;
    • dei vart hengde ut som juksemakarar

klynge opp

Tyding og bruk

avrette ved henging;
Sjå: klyngje
Døme
  • klyngje opp lovbrytarar i næraste tre

hengje seg

Tyding og bruk

gjere sjølvmord med henging;
Sjå: hengje

avretting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dømd til avretting ved henging
  2. det å gjere noko rettare;
    jamfør avrette (2)
    Døme
    • bruke ein høvel til avretting av borda

henging 2

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å hengje (2 noko eller nokon
Døme
  • henging av fisk til tørking;
  • avretting ved henging

galge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt galgi, opphavleg ‘grein, stong’

Tyding og bruk

  1. stillasforma innretning til å avrette folk i med henging
    Døme
    • dømme nokon til galgen
  2. stillasforma innretning som liknar galge (1), til dømes til å heise noko opp etter eller hengje noko på
    Døme
    • livbåtane på dei aktre galgane

henging 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ei turnøving var henging etter armane i bom;
  • det vart meir henging ved stasjonen da ungdomsklubben stengde