Bokmålsordboka
avrette
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avrette | avretter | avretta | har avretta | avrett! |
| avrettet | har avrettet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avretta + substantiv | avretta + substantiv | den/det avretta + substantiv | avretta + substantiv | avrettende |
| avrettet + substantiv | avrettet + substantiv | den/det avrettede + substantiv | avrettede + substantiv | |
| den/det avrettete + substantiv | avrettete + substantiv | |||
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
- avlive (en dødsdømt);
Eksempel
- bli avrettet i den elektriske stolen
- gjøre rett;rette (2, 1) av
Eksempel
- avrette en mur