Bokmålsordboka
avretting
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en avretting | avrettingen | avrettinger | avrettingene |
| hunkjønn | ei/en avretting | avrettinga | ||
Betydning og bruk
- det å avrette (1), henrette
Eksempel
- dømt til avretting ved henging
- det å gjøre noe rettere;jamfør avrette (2)
Eksempel
- avretting av bordene ved hjelp av høvel