Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
169 treff
Bokmålsordboka
75
oppslagsord
komme til krefter
Betydning og bruk
få igjen helse eller styrke etter sykdom, strabaser eller lignende
;
Se:
kraft
Eksempel
han trenger hvile for å komme til krefter etter at han lå på sykehus
Artikkelside
helse av jern
Betydning og bruk
sterk helse
;
Se:
jern
Artikkelside
slit det med helsa
Betydning og bruk
uttrykk for at en håper noen får være sunne og friske så lenge de bruker noe (sagt når en gir noe til bruk eller noen har fått noe nytt)
;
Se:
helse
Artikkelside
unnabakke
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bakke som går nedover
;
utforbakke
,
nedoverbakke
Eksempel
en bratt unnabakke
brukt som
adverb
:
nedover
(1)
Eksempel
det gikk brått unnabakke
i overført betydning
: situasjon som (fort) blir dårligere
Eksempel
dårlige nyheter sendte børsene i unnabakke
brukt som
adverb
: dårligere (med helse, økonomi, popularitet eller lignende)
;
nedover
(3)
Eksempel
det gikk unnabakke med laget
Artikkelside
vigør
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
‘livskraft, styrke’
Faste uttrykk
i vigør
frisk og sterk; i godt humør
;
ved god helse
han er gammel, men i full vigør
;
i går var jeg syk, men i dag er jeg tilbake i vigør
Artikkelside
sunn
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
og
lavtysk
Betydning og bruk
som har god helse
;
frisk
Eksempel
være
sunn
og frisk
;
se sterk og
sunn
ut
bra for helsa
Eksempel
sunn
og nærende kost
;
mosjon og rikelig med søvn er sunt
sindig, praktisk
Eksempel
sunn skepsis
bra, positiv
Eksempel
sunn
ungdom
;
slikt er ikke
sunn
lesning for barn
god, solid
Eksempel
bedriften har en
sunn
økonomi
Faste uttrykk
en sunn sjel i et sunt legeme
god psykisk helse i en frisk og sterk kropp
sunn fornuft
allmenn evne til å oppfatte hva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende
;
folkevett
bruke sunn fornuft for å avgjøre saken
;
være utstyrt med sunn fornuft
Artikkelside
skral
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
‘knapp, dårlig’
Betydning og bruk
som lider av sykdom eller svekket helse
;
skrøpelig, dårlig
Eksempel
gammel og
skral
av dårlig kvalitet
Eksempel
skral
kost
brukt som adverb
høre
skralt
som ikke strekker til
;
dårlig
(4)
Eksempel
lønna var skral
Faste uttrykk
være skralt med
være lite av
;
stå dårlig til med
det er
skralt
med skogsbær i år
Artikkelside
sjel
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
trolig
fra
gammellavtysk
eller
gammelfrisisk
Betydning og bruk
åndelig kraft hos et menneske som gjør at det kan tenke, føle og ville
;
sinn
(1)
Eksempel
få ro i
sjelen
;
legge hele sin
sjel
i noe
åndelig del av et menneske sett ut fra et religiøst synspunkt
eller
i forhold til Gud, og som blir regnet for å være udødelig
Eksempel
be for sin
sjels
frelse
;
sverge ved sin
sjels
salighet
person eller produkt som får i gang noe (handling eller følelser)
Eksempel
være
sjelen
i et foretakende
;
diktene hans mangler
sjel
menneske, individ
Eksempel
være en enkel sjel
;
jeg har ikke fortalt en sjel om dette
Faste uttrykk
en sjel og en skjorte
person uten eiendeler
en sunn sjel i et sunt legeme
god psykisk helse i en frisk og sterk kropp
ikke en levende sjel
ikke et eneste menneske
;
ingen
det var ikke en levende sjel ute på denne tiden av døgnet
med liv og sjel
helt og fullt
gå opp i besteforeldrerollen med liv og sjel
to sjeler og en tanke
det at to tenker på det samme
Artikkelside
omega
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
‘stor o’
Betydning og bruk
tjuefjerde og siste bokstav i det greske alfabetet (ω, Ω)
Faste uttrykk
alfa og omega
det viktigste
fysisk aktivitet er alfa og omega for god helse
Artikkelside
legeme
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
,
jamfør
norrønt
líkami
;
av
lik
(
1
I)
og
ham
(
1
I)
Betydning og bruk
menneske-
eller
dyrekropp
;
organisme
(1)
Eksempel
donere legemet til forskning
avgrenset stoffmengde i fast form
Eksempel
faste
legemer
utvider seg ved oppvarming
som etterledd i ord som
fremmedlegeme
himmellegeme
Faste uttrykk
en sunn sjel i et sunt legeme
god psykisk helse i en frisk og sterk kropp
Artikkelside
Nynorskordboka
94
oppslagsord
verdsdag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fastlagd dag (vedteken av SN) med verdsomspennande markering for å setje søkjelys på eit tema
Døme
verdsdagen for psykisk helse blir markert 10. oktober
Artikkelside
vigør
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
‘livskraft, styrke’
Tyding og bruk
i
uttrykk
Døme
vere i full vigør
Faste uttrykk
i vigør
frisk og sterk; i godt humør; ved god helse
ungen er i vigør frå tidleg om morgonen
;
ho byrjar bli gammal, men ho er no i full vigør framleis
Artikkelside
ved
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
við
,
viðr
Tyding og bruk
tett attmed
;
i nærleiken av
Døme
sitje ved bordet
;
dei sette seg ved bordet
;
eg fekk eit kutt ved nasen
;
inne ved veggen
;
ute ved kysten
;
slaget ved Kringen
brukt for å vise tilknyting til institusjon, arrangement
eller liknande
;
jamfør
på
(5)
Døme
studere ved universitetet
;
vere tilsett ved fabrikken
;
vere til stades ved ei tilstelling
brukt for å uttrykkje at ein viss eigenskap eller ei viss stode er knytt til noko eller nokon
Døme
ha noko framandt ved seg
;
peike på ulike sider ved saka
brukt for å uttrykkje ein viss fysisk eller mental tilstand
Døme
vere ved god helse
;
eg er ved godt mot
;
ho var ved medvit da ambulansen kom
brukt for å nemne eit omtrentleg tidspunkt (eller ei hending brukt som tidsreferanse)
Døme
ved totida
;
ved avreisa
;
ved fleire høve
som følgje av
;
på grunn av
Døme
hattane vart ombytte ved eit mistak
;
bli redda ved eit utruleg hell
;
glede seg ved noko
når det gjeld
;
med omsyn til
Døme
det er ikkje noko å gjere ved det
brukt for å nemne middel eller måte: gjennom, av, med
Døme
klare seg ved eiga hjelp
;
ved hjelp av eigne krefter
;
få pengane ved å vende seg til banken
brukt for å nemne den ansvarlege eller handlande i ein viss samanheng
Døme
idrettslaget møtte ved formannen
;
brevet gjekk til Universitetet ved rektor
brukt for å uttrykkje at ei handling er retta mot nokon
;
jamfør
med
(
2
II
, 12)
Døme
dei var gode ved han
;
tale ved nokon
brukt som
adverb
i samband med visse verb
Døme
leggje ved svarporto
Faste uttrykk
bli ved
halde fram med
han kjem til å bli ved å nekte for dette
stå ved
vedkjenne seg
har du lova det, må du stå ved det
;
eg står ved valet mitt
talast/snakkast ved
ta seg ein prat
dei hadde talast ved fleire gonger
vare ved
halde fram
den væpna konflikten har vart ved i fleire år
vere ved
vedgå
(1)
, innrømme
gutungen ville ikkje vere ved at han ikkje kunne lese
vere i ferd med
;
halde på
(2)
vi er ved å bli gamle
Artikkelside
tilbake
adverb
Opphav
jamfør
norrønt
til
og
bak
n
,
gammaldansk
tilbaghe
og
;
tysk
zurück
Tyding og bruk
bakover
;
i retning bakover
;
attende
Døme
bøye, tøye seg tilbake
;
vike tilbake
;
tvinge noko(n) tilbake
bakover i tid
;
attende
Døme
sjå, tenkje tilbake
–
minnast
om rørsle: i motsett retning av den føregåande, mot
eller
bort til utgangspunktet
;
attende
Døme
gå fram og tilbake
;
kome, vende tilbake
;
dei var snart tilbake
ut av verksemd, yrkesliv
eller liknande
trekkje seg tilbake
;
levere tilbake noko ein har lånt
;
betale tilbake pengane
;
sende tilbake ei vare
–
òg overf: forkaste, vrake
;
kalle, ta tilbake
–
oppheve, annullere
;
ta tilbake ei skulding, eit tilbod
;
helse tilbake
–
gjengjelde ei helsing, helse att
på staden, fast
;
att
Døme
halde nokon tilbake
;
halde tilbake ei melding, pengar
;
halde gråten tilbake
mot, til tidlegare nivå, grad
eller liknande
Døme
flaumen gjekk tilbake
(over) i ein tilstand som viser forfall, stagnasjon
sjukdomen sette han mykje tilbake
ikkje på høgd
;
etterliggande
Faste uttrykk
gå tilbake på
trekkje seg
;
ikkje stå ved
dei gjekk tilbake på lovnaden dei hadde gjeve
kalle tilbake
kalle heim, til den staden nokon er send ut frå
liggje/stå tilbake for
vere dårlegare enn
;
vere underlegen
han ligg litt tilbake for dei andre i klassa
;
ho står ikkje tilbake for nokon
Artikkelside
tapet
substantiv
inkjekjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
italiensk
;
av
latin
‘teppe, duk’
Tyding og bruk
tekstil, papir
eller
kunststoff til å kle innvendige vegger med
Døme
eit blomstrete tapet
;
det mønstra tapetet
;
kle veggene med tapet
som etterledd i ord som
strietapet
vinyltapet
Faste uttrykk
gå i eitt med tapetet
vere usynleg
dei sat musestille og gjekk i eitt med tapetet
ha på tapetet
ha planar om
dei har mykje på tapetet for tida
kome på tapetet
bli emne for debatt
mobbing er enda ein gong kome på tapetet
stå på tapetet
stå for tur
;
vere aktuell
vinsmaking står på tapetet
tennene i tapetet
full fest
;
jamfør
hælane i taket
det vart ei storslegen feiring med tennene i tapetet
vere på tapetet
bli omtalt eller diskutert
livsstil og helse er på tapetet
Artikkelside
sunn
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
og
tysk
Tyding og bruk
som har god helse
;
frisk
(
2
II
, 4)
Døme
vere sunn og frisk
;
sjå sterk og sunn ut
god for helsa
;
helsesam
Døme
sunn og nærande kost
;
mosjon er sunt
som syner omtanke
;
fornuftig, praktisk
Døme
sunn skepsis
bra, positiv
Døme
sunn ungdom
;
slikt er ikkje sunn lesnad for barn
god, solid
Døme
verksemda har ein sunn økonomi
Faste uttrykk
ei sunn sjel i ein sunn lekam
god psykisk helse i ein frisk og sterk kropp
sunn fornuft
allmenn evne til å oppfatte kva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller liknande
;
folkevit
bruke sunn fornuft for å avgjere saka
;
vere utstyrt med sunn fornuft
Artikkelside
stiv
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
som ikkje
eller
vanskeleg lèt seg bøye
;
uelastisk,
motsett
mjuk
Døme
skiene var altfor stive
;
ein bil med stive fjører
;
harde og stive sko
;
ein stiv perm, snipp
;
stivt, stridt hår
;
ha ein stiv fot
støl
(
2
II)
vere gammal og stiv
urørleg
bli stiv av skrekk
tjukk
fløyten ville ikkje bli stiv
lite naturleg, ufri
;
tilgjord
Døme
vere stiv og keitete
;
helse litt stivt
;
eit stivt smil
hardnakka
,
ubøyeleg
Døme
vere stiv og strid
dugande
;
stø
(
3
III)
,
trygg
Døme
(ikkje) vere stiv i engelsk
dryg
,
urimeleg
Døme
halde stive prisar
hard
,
kraftig
blåse stivt
;
stiv kuling
heil og full
sitje i to stive timar
Faste uttrykk
sjå stivt på
sjå vedvarande og intenst på
ho såg stivt på oss
Artikkelside
skulle
skulla
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
skulu
Tyding og bruk
om framtid: kome til å
Døme
toget skal gå om ein time
;
vi skal reise i morgon
vere
skyldig
(
1
I)
eller
bunden til
;
måtte
(2)
Døme
du skal gjere det
;
eg skulle helse frå mor
;
sanninga skal fram
brukt til å uttrykkje ønskje eller oppfordring
;
burde
(1)
Døme
du skulle hjelpe meir til heime
;
alle skulle gjere si plikt
brukt for å uttrykkje løfte eller forsikring
Døme
eg skal nok greie det
brukt for å stadfesta noko
Døme
eg skal seie det gjekk bra
ha ord på seg for noko
Døme
ho skal vere flink
;
det skal vere reint gull
brukt for å uttrykkje tvil eller høfleg førespurnad
Døme
skal det vere meir kaffi?
skulle du reise dit?
ha grunn eller høve til
Døme
det skal du rekne med
;
det skulle la seg gjere
brukt saman med adverb (og utan hovudverb) for å uttrykkje retning
Døme
eg skal heim
;
kvar skal du av?
kva skal han der?
Faste uttrykk
skal bli!
brukt som svar på kommando eller førespurnad
skulle til
vere bruk for
;
trengast
det er ikkje mykje som skal til
vere i ferd med
ho skulle til å leggje i veg
Artikkelside
skral
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
schral
‘knapp, dårleg’
Tyding og bruk
som lir av sjukdom eller svekka helse
;
dårleg, klein, låk, ring
;
veik
Døme
gammal og skral
av dårleg kvalitet
;
lite tenleg
Døme
skral kost
brukt som
adverb
:
sjå skralt
som ikkje strekk til
;
dårleg
(4)
Døme
løna var skral
Faste uttrykk
vere skralt med
vere lite av
;
stå dårleg til med
det er skralt med poteter i år
Artikkelside
sjel
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
truleg frå
gammallågtysk
eller
gammalfrisisk
Tyding og bruk
åndeleg kraft hos eit menneske som gjer at det kan tenkje, vilje og kjenne
;
sinn
(
1
I
, 1)
Døme
få ro i sjela
;
leggje heile si sjel i noko
åndeleg del av mennesket sett frå eit religiøst synspunkt eller i forhold til Gud, og som blir rekna for å vere udødeleg
Døme
be om frelse for sjela si
person eller produkt som får i gang noko (handling eller kjensler)
Døme
vere sjela i eit tiltak
;
dikta hans manglar sjel
menneske, individ
Døme
han flytte til byen, utan å kjenne ei sjel der
Faste uttrykk
ei sjel og ei skjorte
person utan eige
ei sunn sjel i ein sunn lekam
god psykisk helse i ein frisk og sterk kropp
ikkje ei levande sjel
ikkje eit einaste menneske
;
ingen
eg møtte ikkje ei levande sjel langs vegen
med liv og sjel
heilt og fullt
kjempe med liv og sjel for å realisere ein plan
to sjeler og ein tanke
det at to tenkjer på det same
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100