Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
144 treff
Bokmålsordboka
72
oppslagsord
vekkerklokke
,
vekkeklokke
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
klokke
(
1
I
, 2)
med mekanisme som kan stilles inn til å varsle på en viss tid
;
vekkerur
;
alarm
(1)
Eksempel
stille vekkerklokka på klokka halv sju
Artikkelside
vekking
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
vekke
(
2
II
, 1)
noen fra søvn
;
det å få noen til å våkne
Eksempel
ha ansvaret for vekkingen
;
hun stilte vekkerklokka på vekking halv ni
Artikkelside
post
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
italiensk
posto
;
av
latin
ponere
‘stille, sette’
Betydning og bruk
sted for vakthold, utkikk, kontroll
eller lignende
Eksempel
soldatene stod på sine
poster
;
ta
post
bak hushjørnet
;
stå på
post
under jakt
;
et orienteringsløp med åtte
poster
som etterledd i ord som
grensepost
utkikkspost
utpost
mannskap på
post
(
1
I)
;
vaktpost
(2)
Eksempel
kalle tilbake
posten
på høyde 212
som etterledd i ord som
lyttepost
underavdeling i sykehusavdeling
Eksempel
avdelingen har tre poster med 20 senger hver
lønnet
stilling
(5)
;
jobb
Eksempel
hun tok seg
post
i byen
;
søke halv
post
som etterledd i ord som
huspost
statsrådspost
Faste uttrykk
være på post
være på vakt, være årvåken
de har vært kontinuerlig på post helt siden ulykken
Artikkelside
pose
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
posi
;
beslektet
med
puste
Betydning og bruk
liten sekk eller beholder av papir, plast, skinn, tøy
eller lignende
Eksempel
en vanntett og gjennomsiktig pose
;
oppbevar pålegget i boks eller pose
;
hun puttet treningstøyet i en pose
;
fylle posene med godteri
som etterledd i ord som
bærepose
dropspose
handlepose
innhold i en
pose
(
1
I
, 1)
Eksempel
ta med én pose tørrmat per person
;
bruk en halv pose tørrgjær
fold
(
1
I
, 1)
,
rynke
(
1
I)
Eksempel
ha
poser
under øynene
;
ha poser i buksene
Faste uttrykk
ha rent mel i posen
ikke ha noe å skjule
;
ha god samvittighet
jeg tviler på at de har rent mel i posen
i både pose og sekk
mer enn en kunne håpe eller forvente
du kan ikke få i både pose og sekk
snakke rett fra posen
uttale seg uten omsvøp
;
si sin hjertens mening
Artikkelside
transportør
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person eller firma som transporterer gods
innretning brukt til å transportere varer, for eksempel
transportbånd
(1)
(halv)sirkelformet skive med gradinndeling, brukt til vinkelmåling og vinkeloverføring
Artikkelside
stenge kranene
Betydning og bruk
Se:
kran
stenge tilførselen av noe
Eksempel
stenge kranene for utbetalinger
avslutte alkoholservering
Eksempel
utestedene måtte stenge kranene klokka halv ett
Artikkelside
ul
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
ulke
(
1
I)
Betydning og bruk
harsk
;
(halv)råtten
Eksempel
ult flesk
Artikkelside
tupé
,
tupe
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
tupe´
Opphav
av
fransk
toupet
‘hårdott’
;
beslektet
med
topp
(
1
I)
Betydning og bruk
kunstig hår som dekker den skallete delen av issen og fremste del av hodet
;
halv parykk
tupert frisyre
Artikkelside
tolv
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
Betydning og bruk
grunntallet 12
Eksempel
få
tolv
rette i tipping
;
året har
tolv
måneder
;
de
tolv
apostlene
Faste uttrykk
klokka er fem på tolv
katastrofen står like for døra
på halv tolv
ikke helt rett, skeivt, tilfeldig, uten styring
;
på skeive
med hatten på halv tolv
;
innsatsen har vært litt på halv tolv
Artikkelside
sirupssnipp
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
flat småkake med sirup i deigen og pyntet med en halv skåldet mandel
Artikkelside
Nynorskordboka
72
oppslagsord
post
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
italiensk
posto
;
av
latin
ponere
‘setje, stille’
Tyding og bruk
tilvist stad for vaktteneste, utkik, kontroll
eller liknande
Døme
stå på post
;
vere på sin post
;
postane i eit orienteringsløp
som etterledd i ord som
grensepost
utkikspost
utpost
mannskap på
post
(
2
II
, 1)
;
vaktpost
(2)
Døme
kalle attende posten på høgd 212
som etterledd i ord som
lyttepost
underavdeling i sjukehus
Døme
avdelinga har tre postar med 20 senger kvar
lønt
stilling
(5)
;
jobb
Døme
søkje halv post
;
seie opp posten sin
som etterledd i ord som
huspost
statsrådspost
Faste uttrykk
vere på post
vere på vakt, vere årvak
her har ikkje leiinga vore på post
Artikkelside
lut
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hlutr
;
jamfør
lodd
(
1
I)
,
lodd
(
2
II)
og
lott
Tyding og bruk
stykke
(
1
I
, 1)
,
del
Døme
skjere noko i
luter
;
søre
luten
av fylket
som etterledd i ord som
eignelut
landslut
arvelott
(1)
part av forteneste
eller
avkasting, særleg i fiske, etter arbeidsinnsats
eller
innskot
;
lott
Døme
fiskarane fekk 8000 kr i
lut
;
fiske på
lut
;
få halv
lut
;
ha
lut
i noko
som etterledd i ord som
mannslut
minstelut
pengeinnskot eller part i eit
lutlag
(1)
Døme
eige ein
lut
i samvirkelaget
lutbrev
(1)
aksje
(1)
aksjebrev
lodd
(
2
II)
Døme
trekkje
lut
Faste uttrykk
med lut og lunnar
med alt som høyrer til eigedomen
;
med lut og lunnende
garden er seld med lut og lunnar
med lut og lunnende
alt som høyrer til ein eigedom
;
med lut og lunnar
ho fekk heile garden med lut og lunnende
Artikkelside
lott
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hlutr
;
jamfør
lut
(
2
II)
Tyding og bruk
del eller part av forteneste eller avkasting (særleg i fiske) etter arbeids- eller kapitalinnsats
Døme
fiskarane fekk 8000 kr i lott
;
fiske på lott
;
få full, halv lott
;
ha lott i noko
som etterledd i ord som
mannslott
minstelott
Artikkelside
pose
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
posi
;
samanheng med
puste
Tyding og bruk
sekk eller behaldar av papir, plast, skinn, tøy
eller liknande
Døme
leggje kjeks i ein liten pose
;
pakke med seg utstyret i store posar
;
opne den forsegla posen
som etterledd i ord som
dropspose
sovepose
tepose
innhald i ein
pose
(
1
I
, 1)
Døme
bruk ein halv pose tørrgjær
;
ein pose chips
utposing
,
rukke
(
1
I)
Døme
ha posar under auga
;
ha posar i buksene
Faste uttrykk
ha reint mjøl i posen
vere uskuldig
;
ha godt samvit
i både pose og sekk
meir enn ein kunne håpe eller rekne med
her får kjøparen i både pose og sekk
snakke/tale rett ut av posen
vere beintfram, seie si hjartans meining
Artikkelside
transportør
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person eller firma som transporterer gods
innretning brukt til å transportere varer, til dømes
transportband
(1)
(halv)sirkelforma skive med gradinndeling, brukt til vinkelmåling og vinkeloverføring
Artikkelside
helvt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
halv
(
1
I)
Tyding og bruk
halvdel
,
halvpart
Døme
i siste helvta av hundreåret
;
helvta av kvart slag
Faste uttrykk
til helvtar
halvt, halvveges
dei er ikkje komne til helvtar enno
Artikkelside
helming
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
helmingr, helfningr
;
av
halv
(
1
I)
Tyding og bruk
halvpart
(
til dømes
brukt om eine halvparten av eit kløyvd tre
eller
om lefse som er bretta ein gong)
Artikkelside
halvere
halvera
verb
Vis bøying
Opphav
av
halv
(
1
I)
og
-ere
Tyding og bruk
dele i to like store delar
Døme
halvere ei linje
minske til det halve
Døme
halvere kostnadene
;
røystetalet er halvert
Artikkelside
halv
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
halfr
Tyding og bruk
som utgjer den eine av to (meir
eller
mindre like store) delar
Døme
dei delte og fekk eit halvt eple kvar
;
ein halv liter
;
to og ein halv
brukt som
substantiv
ikkje det halve
;
det halve hadde vore meir enn nok
;
ein halv må vere lov
om mengde, fart
eller
anna måleining, som er fylt eller blir brukt ca. halvparten av maksimal kapasitet
;
halvfull, halvfylt
Døme
ei halv flaske
;
ta ein halv øl
;
båten gjekk med halv fart
om klokkeslett: 30 minutt før heil time
Døme
klokka er halv ni, altså 08.30
eller
20.30
som utgjer opp til halvdelen av noko
;
delvis
(2)
, nesten
Døme
oppleve det som ein halv fridag
;
ein halv siger
brukt som
adverb
: delvis, nesten, i ein viss mon
Døme
han sa det halvt i spøk
;
dei sat halvt smilande
;
ho stirra halvt forbi han
om gjerning, karakter, lovnad, sanning, svar
og liknande
: ikkje heil, ufullkomen, ufullstendig
Døme
ein halv lovnad
;
eit halvt svar
;
ta halve standpunkt
Faste uttrykk
ei halv ei
ei halvflaske brennevin
ha ei halv ei på innerlomma
ein halv gong
femti prosent (meir)
;
ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik
eller liknande
utgiftene vart ein halv gong større
;
dreie mutteren ein halv gong til
;
den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda
flagge på halv stong
la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å seie
vere halvt om halvt trulova
med eit halvt auge
med ein gong, med å sjå berre lausleg
at den er øydelagd, kan eg sjå med eit halvt auge
med eit halvt øyre
utan å høyre godt etter
læraren lytta med eit halvt øyre
på halv tolv
ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring
;
på skeive
med hatten på halv tolv
;
det har gått litt på halv tolv i det siste
Artikkelside
tupé
,
tupe
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
tupeˊ
Opphav
av
fransk
toupet
‘hårdott’
;
samanheng
med
topp
(
2
II)
Tyding og bruk
kunstig hår som dekkjer den skallete delen av issen og fremste del av hovudet
;
halv parykk
tupert frisyre
Artikkelside
1
2
3
…
8
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100