Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 81 oppslagsord

svinne

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

bli borte

Eksempel

det siste lysglimtet svant;
alt håp var svunnet

brukt som adjektiv:
- ha interesse for svunne tider;
- minner fra svunnen storhet

Faste uttrykk

svinne hen/bort
gradvis bli borte;
bli mindre;
minke
håpet svinner hen;
livet hans svant bort
svinne inn
bli mindre;
skrumpe inn
musklene svinner inn
svunnen tid
gamle dager;
fjern fortid;
forgangen tid
minner fra en svunnen tid;
de drømmer om svunne tider

Artikkelside

utvikling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gradvis forandring;
forløp (2), framvekst
Eksempel
- følge med i utviklingen;
- den siste tids utvikling av begivenhetene;
- studere menneskets utvikling;
- rapportere om den videre utviklingen av saken;
- økonomisk utvikling;
- språkets historiske utvikling
gradvis vekst, modning eller oppøving
Eksempel
- unge mennesker i sterk utvikling;
- barnets språklige utvikling;
- oppnå personlig utvikling
det å arbeide fram noe;
framstilling (2), tillaging, produksjon (1)
Eksempel
- en ny metode er under utvikling;
- utvikling av ny teknologi;
- en interessant utvikling av det teoretiske grunnlaget

Artikkelside

utvikle seg

Betydning og bruk

endre seg eller oppstå gradvis;

Se: utvikle

Eksempel

krisen kan utvikle seg til krig;
samtalen utviklet seg i gal retning;
det utviklet seg sopp i kjelleren;
barnet utvikler seg raskt

Artikkelside

utvikle

verb

Opphav

etter tysk auswickeln og entwickeln; etter fransk développer og latin evolvere

Betydning og bruk

la oppstå;
frambringe, framstille (3), danne (1), skape (2)
Eksempel
- utvikle nye produkter;
- filosofene utvikler ulike teorier;
- utvikle et system;
- utvikle ny teknologi
gradvis omdanne;
endre, modne
Eksempel
- utvikle muskler gjennom trening;
- utvikle evnen til kritisk tenkning
- brukt som adjektiv:
  et tidlig utviklet barn;
  et utviklende og stimulerende miljø;
  ha en høyt utviklet sans for estetikk
legge fram;
forklare, redegjøre for
Eksempel
- filmens historie utvikles i et møysommelig tempo;
- historikeren utvikler revolusjonens årsaker gjennom tre svære bind
bli rammet av sykdom eller annen kroppslig tilstand
Eksempel
- utvikle kreft;
- utvikle symptomer på depresjon;
- utvikle en allergi

Faste uttrykk

utvikle seg
endre seg eller oppstå gradvis
krisen kan utvikle seg til krig;
samtalen utviklet seg i gal retning;
det utviklet seg sopp i kjelleren;
barnet utvikler seg raskt

Artikkelside

myk, mjuk

adjektiv

Opphav

norrønt mjúkr

Betydning og bruk

som lett gir etter for trykk;
bløt (2, 2);
motsatt hard (1)
Eksempel
- mykt smør;
- mykt skinn;
- jeg sover helst på en myk madrass;
- sette seg i den mykeste stolen
- brukt som adverb:
  sitte mykt i den nye stolen
gradvis;
forsiktig (1)
Eksempel
- få en myk overgang til pensjonisttilværelsen
- brukt som adverb:
  bilen stoppet mykt
bøyelig (1);
ledig, smidig;
motsatt stiv (1)
Eksempel
- en myk gren;
- være myk i kroppen
ettergivende, føyelig;
ydmyk;
veik
Eksempel
- gjøre seg myk;
- få noen til å bli myk;
- bli myk som voks
som gjelder følelser og livskvalitet;
som legger vekt på omsorg for og hensyn til andre
Eksempel
- myke verdier;
- vise fram de mykere sidene sine

Faste uttrykk

bløtt/mykt stål
smijern
myk mann
mann som (bevisst) går mot den tradisjonelle mannsrollen
myke trafikanter
fotgjengere og syklister
mykt vann
kalkfattig vann;
bløtt vann

Artikkelside

stykkevis

adjektiv

Betydning og bruk

stykke for stykke;

trinnvis, gradvis

Eksempel

en stykkevis prosess;
en stykkesvis regulering

brukt som adverb:
- stykkevis var veien bar;
- bære mursteinene opp stykkevis

Artikkelside

litt

determinativ kvantor

Opphav

norrønt litt, av lítit ‘lite’

Betydning og bruk

ikke mye, noe, en del
Eksempel
- kjøpe litt mat;
- drikke litt vann
- ofte som substantiv:
  hun vet litt om politikk – ofte: nokså mye;
  litt om senn, litt etter litt – smått om senn, gradvis;
  han er litt av en snobb – en stor snobb;
  de fikk bare litt av arven;
  litt av hvert
som adverb:
Eksempel
- for litt siden;
- litt før, etter;
- litt for mye av det gode;
- vent litt! – en liten stund;
- stilen er litt for kort

Faste uttrykk

om litt
om en liten stund
middagen blir servert om litt;
om litt kommer stjernene fram

Artikkelside

kredibilitet

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

troverdighet;

anerkjennelse (1)

Eksempel

en organisasjon med stor kredibilitet;
et politisk system som gradvis mister kredibilitet

Artikkelside

steg for steg

Betydning og bruk

litt etter litt;

gradvis;

skritt for skritt;

Se: steg

Eksempel

vinne fram steg for steg

Artikkelside

steg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stig; jamfør stige (

Betydning og bruk

det å flytte den ene foten foran den andre;
skritt (1)
Eksempel
- gå med lange steg
i overført betydning: handling som ledd i virksomhet, utvikling, prosess eller lignende
Eksempel
- ta et steg om gangen;
- prosjektet har tatt et steg i riktig retning
dansetrinn
Eksempel
- lære seg stegene i vals
avstand mellom hver fot når en går
Eksempel
- keeperen tok et steg til høyre
tverrtre til å trå på
Eksempel
- det øverste steget i stigen
grad eller punkt i en skala;
fase eller stadium i en utvikling;
trinn
- - tonesteg

Faste uttrykk

steg for steg
litt etter litt;
gradvis;
skritt for skritt
vinne fram steg for steg

Artikkelside

Nynorskordboka 63 oppslagsord

svinne

svinna

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

bli borte;

kverve (, 2)

Døme

det siste lysglimtet svann;
alt håp er svunne

brukt som adjektiv:
- dei fann spor frå ei svunnen tid;
- svunne kulturar

Faste uttrykk

svinne hen/bort
gradvis bli borte;
bli mindre;
minke (1)
kornet tørkar og svinn hen;
kreftene svann sakte bort
svinne inn
bli mindre;
skrumpe inn
bestemora svann inn
svunnen tid
gamle dagar;
fjern fortid
han drøymer om ei svunnen tid;
memorarar frå svunne tider

Artikkelside

utvikle seg

Tyding og bruk

endre seg eller oppstå gradvis;

Sjå: utvikle

Døme

det utvikla seg sopp i kjellaren;
pattedyra har utvikla seg frå lågare former;
barnet utviklar seg fort;
utvikle seg i galen retning

Artikkelside

utvikling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gradvis forandring;
skaping, framvokster (1), forløp (2)
Døme
- følgje med i utviklinga;
- studere utviklinga av dyreartene;
- orientere om den vidare utviklinga av saka;
- økonomisk utvikling;
- skrive om den historiske utviklinga til jazzmusikken
gradvis vokster (1), mogning eller oppøving;
framvokster (2)
Døme
- unge menneske i sterk utvikling;
- den språklege utviklinga til barnet;
- syte for personleg utvikling
det å arbeide fram noko;
framstilling (2), tillaging, produksjon (1)
Døme
- ein ny teknologi er under utvikling;
- utvikling av nye løysingar;
- utvikling av ny industri

Artikkelside

utvikle

utvikla

verb

Opphav

etter tysk auswickeln og entwickeln, som er etter fransk développer og latin evolvere

Tyding og bruk

få fram;
framstille (4), lage (3, 1), danne (1, 1), skape (2)
Døme
- energi utviklar varme;
- utvikle nye produkt;
- utvikle ny teknologi;
- utvikle ein ny idé;
- ho har utvikla ein revolusjonerande teori
endre gradvis og sakte;
lage om, la vekse, mogne
Døme
- utvikle kroppen med trening;
- utvikle evna til tenking;
- pattedyra har utvikla seg frå lågare former;
- barnet utviklar seg fort;
- han har utvikla seg som hoppar;
- krisa kan utvikle seg til krig;
- utvikle seg i galen retning
- brukt som adjektiv:
  opphaldet verkar utviklande på deltakarane;
  vere seint utvikla;
  ha mangelfullt utvikla sjelsevner;
  ein høgt utvikla teknikk
leggje fram;
greie ut om
Døme
- historia i filmen blir gradvis utvikla;
- i boka utviklar han argumentet sitt
bli råka av sjukdom eller annan kroppsleg tilstand
Døme
- utvikle kreft i lungene;
- utvikle symptom på psykisk liding;
- utvikle ein allergi

Faste uttrykk

utvikle seg
endre seg eller oppstå gradvis
det utvikla seg sopp i kjellaren;
pattedyra har utvikla seg frå lågare former;
barnet utviklar seg fort;
utvikle seg i galen retning

Artikkelside

tape 2

tapa

verb

kløyvd infinitiv: tapa

Opphav

norrønt tapa

Tyding og bruk

lide tap;
miste
Døme
- tape ein formue;
- tape på verksemda;
- sjåføren tapte kontrollen over bilen
- brukt som adjektiv:
  tapt inntekt;
  den tapte generasjonen
- brukt som substantiv:
  ta att det tapte
lide nederlag;
bli slått
Døme
- tape ein krig;
- spelet er tapt
- brukt som adjektiv:
  den tapande part;
  ei tapt sak

Faste uttrykk

det tapte paradiset
forvunnen eller tapt lykketilstand
gje tapt
gje opp, kome til kort
bortelaget måtte gje tapt etter ein jamn kamp
gå tapt
gå til spille, bli borte
fleire menneskeliv gjekk tapt
ikkje vere tapt bak ei vogn
ikkje vere rådvill i ein vanskeleg situasjon
ingenting å tape
ingen reell risiko eller konsekvens
vi har ingenting å tape på å prøve
slaget er tapt
sigeren eller målet er uoppnåeleg
innsjå at slaget er tapt;
slaget er tapt for dei som vil ha ny toglinje
tape på poeng
tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
tape seg
1. bli ringare i utsjånad eller kvalitet;
  falme
  ho har tapt seg sidan sist;
  tape seg i verdi
2. bli (gradvis) borte;
  svinne bort
  forelskinga tapar seg fort;
  minnet tapte seg med åra
tape terreng
miste makt, popularitet eller liknande
regjeringa taper terreng i høve til opposisjonspartia

Artikkelside

mjuk

adjektiv

Opphav

norrønt mjúkr

Tyding og bruk

som lett gjev etter for trykk;
blaut (2);
motsett hard (1)
Døme
- mjukt brød;
- mjukt skinn;
- eg søv best på ei mjuk pute;
- setje seg i den mjukaste stolen
- brukt som adverb:
  liggje mjukt og godt
gradvis;
varsam
Døme
- ein mjuk overgang til pensjonisttilværet
- brukt som adverb:
  bilen stoppa mjukt
bøyeleg (1);
ledig, smidig;
motsett stiv (1)
Døme
- ei mjuk grein;
- vere mjuk i kroppen
ettergjevande, føyeleg;
audmjuk;
veik
Døme
- bli mjuk etter ei overhaling;
- gjere seg mjuk;
- få nokon til å bli mjuk
som gjeld kjensler og livskvalitet;
som legg vekt på omsut for og omsyn til andre
Døme
- mjuke verdiar;
- han har òg mjukare sider

Faste uttrykk

mjuk mann
mann som (medvite) går mot den tradisjonelle mannsrolla
mjuke trafikantar
fotgjengarar og syklistar
mjukt stål
smijern
mjukt vatn
kalkfattig vatn;
blautt vatn

Artikkelside

stykkevis

adjektiv

Tyding og bruk

stykke for stykke;

stegvis, gradvis

Døme

eit stykkevis arbeid

brukt som adverb:
- vegen var stykkevis berr;
- bere mursteinane opp stykkevis

Artikkelside

litt

determinativ kvantor

Opphav

norrønt lítt, samandrege av lítit ‘lite’

Tyding og bruk

ikkje mykje, noko, ein del
Døme
- drikke litt vatn;
- litt pengar
- ofte substantivisk:
  dei fekk berre litt av arven;
  han er litt av ein snobb – ofte: ein stor snobb;
  litt etter litt, litt etter kvart, litt om senn – smått om senn, gradvis
adverb:
Døme
- litt annleis;
- litt for mykje;
- vent litt! – vent ei lita stund!
- litt før, etter;
- for litt sidan

Faste uttrykk

litt av kvart
mangt slag;
litt av alt
dei har litt av kvart å setje seg inn i
om litt
om ei lita stund
møtet byrjar om litt;
om litt kjem more heim att

Artikkelside

ete 2

eta

verb

kløyvd infinitiv: eta

Opphav

norrønt eta

Tyding og bruk

innta næring i form av mat, føde eller måltid;
setje til livs, fortære (1)
Døme
- ete og drikke;
- ete med kniv og gaffel;
- dei sat og åt;
- dei et brød til frukost;
- han åt på eit eple
kunne eller ville ha noko som mat;
tole (2, 3), like (5
Døme
- eg et ikkje fisk;
- ho et kjøt;
- han et berre glutenfri mat
i overført tyding: bruke opp;
ta
Døme
- utgiftene et fortenesta;
- dei nye rutinane åt mykje tid
i overført tyding: plage (2, gnage (3), ergre
Døme
- det et meg at eg tapte

Faste uttrykk

ete av kunnskapstreet
lære
elevane skal ete av kunnskapstreet
ete av lasset
ta av noko som ikkje er tiltenkt ein sjølv, eller som ein ikkje har vore med å jobbe for
ete for to
vere gravid
ete hatten sin
brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
ete i seg
akseptere utan å ta til motmæle
ete i seg nederlaga
ete i seg orda sine
ta tilbake det ein har sagt
ete kirsebær med dei store
innlate seg med sine overmenn
ete nokon ut av huset
ete mykje (og ofte) heime hos nokon på deira rekning
ete om seg
spreie seg;
vekse i omfang;
utvide seg
katastrofen et om seg;
prosjektet åt om seg
ete opp
1. ete alt (på tallerkenen, bordet eller liknande)
  han åt opp maten
2. redusere gradvis;
  bruke opp;
  ta
  dei auka prisane et opp heile lønsauken;
  laget klarte ikkje å ete opp forspranget før pausen
3. gjere sterkt inntrykk;
  øydeleggje;
  plage (2, ergre
  det dårlege samvitet et meg opp;
  sorga åt ho opp
ete seg
trengje seg;
presse (2, 3), fortære (2)
bekken har vorte så stor at han et seg inn i vegnettet;
elden åt seg oppover terrenget;
frosten et seg nedover i jorda
ete seg innpå
1. ta igjen eit forsprang eller ei leiing
  konkurrenten åt seg innpå
2. ta over areal
  byggjefeltet et seg innpå skogen
ete seg opp
leggje på seg
grisane et seg opp til slaktevekt
ete som ein fugl
ete lite;
vere småeten
ete som ein gris
ete på ein grådig måte;
ete utan bordskikk
ete som ein hest
ete mykje
ete ute
ete på restaurant eller liknande
vi et ute kvar helg
vere til å ete opp
vere svært tiltalande eller tiltrekkjande
den vesle hundekvelpen var til å ete opp

Artikkelside

ete opp

Tyding og bruk

Sjå: ete

ete alt (på tallerkenen, bordet eller liknande)
Døme
- han åt opp maten
redusere gradvis;
bruke opp;
ta
Døme
- dei auka prisane et opp heile lønsauken;
- laget klarte ikkje å ete opp forspranget før pausen
gjere sterkt inntrykk;
øydeleggje;
plage (2, ergre
Døme
- det dårlege samvitet et meg opp;
- sorga åt ho opp

Artikkelside

Resultat per side: