Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
46 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

genus verbi

Betydning og bruk

(latin) hver av verbalkategoriene aktiv, passiv og medium;
Se: genus
Artikkelside

genus commune

Betydning og bruk

(latin) felleskjønn;
Se: genus
Artikkelside

lodd 3

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som lodd (1; genus påvirket av lodd (2

Betydning og bruk

  1. hver av flere like ting som blir kastet eller trukket ut for å la tilfellet avgjøre en fordeling
    Eksempel
    • kaste lodd;
    • trekke lodd om noe
  2. seddel med nummer som er med i trekningen i et lotteri
    Eksempel
    • kjøpe lodd;
    • ta lodd på noe
  3. Eksempel
    • vinne det store loddet

Faste uttrykk

  • loddet er kastet
    avgjørelsen er tatt
Artikkelside

kjønn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kyn, påvirket av latin sexus; i betydningen ‘grammatisk kjønn’ etter latin genus

Betydning og bruk

  1. sum av fysiologiske egenskaper hos individ som produserer samme slags kjønnsceller
    Eksempel
    • fastslå barnets kjønn
  2. gruppe av individer eller organismer som enten har hankjønns- eller hunkjønnsegenskaper
    Eksempel
    • arbeide for likestilling mellom kjønnene;
    • koret har sangere av begge kjønn;
    • jeg føler meg ikke helt hjemme i verken det ene eller det andre kjønnet
  3. Eksempel
    • vise fram kjønnet sitt
  4. i språkvitenskap: hver av de to eller tre klasser som substantiver, adjektiver og visse pronomener er delt inn i;
    Eksempel
    • grammatisk kjønn;
    • hvilket kjønn har dette substantivet?

Faste uttrykk

  • biologisk kjønn
    genetisk og/eller anatomisk kjønn
  • det sterke kjønn
    utdatert betegnelse for menn
  • det svake kjønn
    utdatert betegnelse for kvinner
  • et tredje kjønn
    et kjønn som ikke er mann eller kvinne
  • juridisk kjønn
    kjønn slik det er offisielt registrert i samfunnet
    • Stortinget har vedtatt en lov om endring av juridisk kjønn
  • sosialt kjønn
    kjønn som andre opplever at en hører til, og som en blir sosialisert inn i
Artikkelside

grad 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin gradus ‘skritt, trinn’

Betydning og bruk

  1. steg (1) på en konkret eller abstrakt skala;
    intensitet, styrke
    Eksempel
    • i den grad en kan snakke om ytringsfrihet;
    • landet har høy grad av selvforsyning;
    • i hvilken grad er det tilrådelig?
    • saken var i høyeste grad alvorlig
  2. Eksempel
    • embetseksamen av høyere grad;
    • en akademisk grad;
    • majors grad
  3. i språkvitenskap: betegnelse for formene positiv, komparativ eller superlativ av et adjektiv (eller adverb)
    Eksempel
    • norske adjektiver bøyes i grad (lys – lysere – lysest) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Eksempel
    • en ligning av første, andre eller tredje grad har den ukjente i første, andre eller tredje potens
  5. enhet for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av en rett vinkel eller ¹⁄₃₆₀ av en sirkel;
    jamfør gon
    Eksempel
    • en vinkel på 60 grader;
    • et vinkelmål på 60°
  6. enhet som en meridian eller en parallellsirkel inndeles i
    Eksempel
    • 71 grader nord;
    • Tromsø by ligger på 67° nord
  7. enhet for temperatur
    Eksempel
    • vann koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er nesten 30 grader ute nå

Faste uttrykk

  • forhør av tredje grad
    forhør under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i yrke eller lignende)
  • i/til en viss grad
    delvis
    • jeg vil til en viss grad gi dem rett;
    • i en viss grad kan en tolke resultatet negativt
  • stige i gradene
    rykke opp;
    avansere
  • så til de grader
    brukt forsterkende;
    veldig, innmari
    • han overdriver så til de grader
Artikkelside

genus

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra latin ‘slekt, kjønn, art’

Betydning og bruk

  1. i biologi: slekt (3)
  2. i språkvitenskap: grammatisk kjønn ved substantiv, adjektiv og pronomen
  3. i språkvitenskap: kategori av verbform
    Eksempel
    • genus for verb er aktiv, passiv og medium

Faste uttrykk

  • genus commune
    felleskjønn
  • genus verbi
    hver av verbalkategoriene aktiv, passiv og medium
Artikkelside

verbalkategori

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kategori en verbalform hører til i;
jamfør genus (3) og modus (1)
Artikkelside

sjenerøs

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin, av genus ‘slekt’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en sjenerøs gave;
  • en sjenerøs mann;
  • en sjenerøs natur
Artikkelside

intetkjønn

substantiv intetkjønn

Opphav

etter latin genus neutrum

Betydning og bruk

grammatisk kategori som en deler substantiv inn i, og som adjektiv, pronomen og determinativ kan bøyes i;
til forskjell fra hankjønn (2) og hunkjønn (2)
Eksempel
  • ord som ‘barn’ og ‘hus’ er intetkjønn
Artikkelside

nøytrum

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin (genus) neutrum ‘ingen av to (kjønn)’; jamfør nøytral

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ordet ‘barn’ er nøytrum
  2. Eksempel
    • femininer, maskuliner og nøytrer
Artikkelside

Nynorskordboka 24 oppslagsord

lodd 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør dansk lod, same opphav som lott; genus påverka av lodd (1

Tyding og bruk

  1. kvar av fleire like ting som blir kasta eller trekte ut for å la tilfellet avgjere ei fordeling
    Døme
    • kaste lodd;
    • trekkje lodd om noko
  2. setel med nummer som er med i trekninga i eit lotteri
    Døme
    • kjøpe lodd;
    • ta lodd på noko
  3. Døme
    • vinne det store loddet

Faste uttrykk

  • loddet er kasta
    avgjerda er teken
Artikkelside

kjønn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kyn, påverka av latin sexus; i tydinga ‘grammatisk kjønn’ etter latin genus

Tyding og bruk

  1. sum av fysiologiske eigenskapar hos individ som produserer same slag kjønnsceller
    Døme
    • kva kjønn har barnet?
  2. gruppe av individ eller organismar som anten har hankjønns- eller hokjønnseigenskapar
    Døme
    • arbeide for likestilling mellom kjønna;
    • koret har songarar av begge kjønn;
    • eg kjenner meg ikkje heilt heime i verken det eine eller det andre kjønnet
  3. Døme
    • vise fram kjønnet sitt
  4. i språkvitskap: kvar av to eller tre klasser som substantiva, adjektiva og ein del av pronomena er delte inn i;
    Døme
    • grammatisk kjønn;
    • kva kjønn har dette substantivet?

Faste uttrykk

  • biologisk kjønn
    genetisk og/eller anatomisk kjønn
  • det sterke kjønn
    utdatert nemning for menn
  • det svake kjønn
    utdatert nemning for kvinner
  • eit tredje kjønn
    eit kjønn som ikkje er mann eller kvinne
  • juridisk kjønn
    kjønn slik det er offisielt registrert i samfunnet
    • Stortinget har vedteke ei lov om endring av juridisk kjønn
  • sosialt kjønn
    kjønn som andre opplever at ein høyrer til, og som ein blir sosialisert inn i
Artikkelside

grad 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin gradus ‘steg, trinn’

Tyding og bruk

  1. steg på ein konkret eller abstrakt skala;
    Døme
    • landet har stor grad av sjølvforsyning;
    • ulike grader av straff;
    • grada av stønad kan variere;
    • i den grad ein kan kalle dette venskap
  2. rang, nivå av utvikling
    Døme
    • akademisk grad;
    • embetseksamen av lågare grad
  3. i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (eller adverb)
    Døme
    • norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Døme
    • ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
  5. eining for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av ein rett vinkel, ¹⁄₃₆₀ av ein sirkel;
    jamfør gon
    Døme
    • ein vinkel på 60 grader;
    • eit vinkelmål på 60°
  6. eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
    Døme
    • på 67 grader nordleg breidd;
    • 70° nord
  7. eining for temperatur
    Døme
    • vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er 25 grader ute

Faste uttrykk

  • forhøyr av tredje grad
    forhøyr under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i eit yrke eller liknande)
  • i/til ei viss grad
    til dels, litt
    • i ei viss grad kan ein seie det;
    • eg er til ei viss grad einig med deg
  • stige i gradene
    rykkje opp;
    avansere
  • så til dei grader
    brukt forsterkande;
    særs, veldig, i høg grad
    • konserten innfridde så til dei grader;
    • ho var så til dei grader misunneleg
Artikkelside

genus

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘slekt, kjønn, art’

Tyding og bruk

  1. i biologi: slekt (3)
  2. i språkvitskap: grammatisk kjønn for substantiv, adjektiv og pronomen
  3. i språkvitskap: kategori av verbform
    Døme
    • genus for verb er aktiv, passiv og medium

Faste uttrykk

  • genus commune
    felleskjønn
  • genus verbi
    kvar av verbalkategoriane aktiv, passiv og medium
Artikkelside

verbalkategori

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kategori ei verbalform høyrer til i;
jamfør genus (3) og modus (1)
Artikkelside

sjenerøs

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av genus ‘slekt’

Tyding og bruk

Døme
  • ei sjenerøs gåve;
  • ein sjenerøs person
Artikkelside

genus verbi

Tyding og bruk

kvar av verbalkategoriane aktiv, passiv og medium;
Sjå: genus
Artikkelside

genus commune

Tyding og bruk

felleskjønn;
Sjå: genus
Artikkelside

maskulinum

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (genus) masculinum ‘mannleg (kjønn)'

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ordet ‘stol’ er maskulinum
  2. Døme
    • femininum, maskulinum og nøytrum
Artikkelside

inkjekjønn

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter latin genus neutrum

Tyding og bruk

grammatisk kategori som ein deler substantiv inn i, og som adjektiv, pronomen og determinativ kan bøyast i;
til skilnad frå hankjønn (2) og hokjønn (2)
Døme
  • ‘hus’ og ‘eple’ er inkjekjønn
Artikkelside
Side 1 av 3