Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

tid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tíð

Betydning og bruk

  1. fenomener, hendelser eller tilstander i en irreversibel prosess fra det som har vært, gjennom det som er nå, til det som kommer, ofte målt i timer, dager, år eller lignende
    Eksempel
    • tiden går;
    • det var som om tiden stod stille;
    • arbeidet trakk ut i tid;
    • vi har ingen tid å miste;
    • tiden faller lang når en bare sitter og venter
  2. stund som noe varer;
    tidsrom;
    varighet
    Eksempel
    • vi har heldigvis god tid;
    • får vi tid til å spise før vi går?
    • det tok lang tid å få jobben gjort;
    • la henne få tid på seg til å bli ferdig;
    • vi kan ikke kaste bort tiden på prat;
    • hun tok seg god tid på veien;
    • kan du ta tiden på meg?
    • jeg tok meg tid til en kopp kaffe;
    • han kom i mål på en god tid;
    • dommeren blåste for full tid
  3. Eksempel
    • vi gikk på skolen på samme tid;
    • tiden er inne for å gjøre noe nytt;
    • dette er ikke tiden for å klage;
    • det er tid for oss å gå;
    • min tid skal komme;
    • alt til sin tid;
    • det var på høy tid at du kom;
    • jeg fikk grå hår før tiden
  4. Eksempel
    • i atten hundre og den tid;
    • opp gjennom tidene;
    • i svunne tider;
    • bedriften har klart seg gjennom skiftende tider;
    • det var tider det!
    • i tider som disse må vi stå sammen;
    • det går mot hardere tider;
    • det går mot lysere tider;
    • hun er tidenes største langrennsløper
  5. Eksempel
    • norsk tid
  6. del av døgnet
    Eksempel
    • i morgen på disse tider
  7. i grammatikk: tempus
    Eksempel
    • verbets tider

Faste uttrykk

  • alle tiders
    svært bra
    • vi fikk en alle tiders mulighet
  • bare tiden og veien
    ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
    • skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
  • barn av sin tid
    person formet av tiden han eller hun lever i
  • den tid den sorg
    brukt for å uttrykke at en skal ta ikke bekymringene på forskudd
  • dra/hale ut tiden
    bruke lengre tid enn nødvendig;
    forhale, forsinke, trenere
    • spillerne dro ut tiden i sluttminuttene;
    • kommunen haler ut tiden i behandlingen av saken
  • du slette tid
    brukt for å uttrykke overraskelse;
    du store min!
    • du slette tid for et talent!
  • du store tid
    brukt for å uttrykke overraskelse;
    du store min!
    • du store tid for et syn!
  • for tid og evighet
    for all framtid
    • valget er tatt for tid og evighet
  • for tiden
    nå om dagen;
    forkortet f.t.
  • fordrive tiden
    få tiden til å gå;
    underholde seg
    • fordrive tiden med å strikke;
    • de spilte spill for å fordrive tiden
  • forut for sin tid
    lenger framme i utvikling enn samtiden
    • filmen var forut for sin tid
  • fra alders tid
    fra (svært) langt tilbake i tid
    • havet har skaffet kystbefolkningen levebrød fra alders tid
  • fra arilds tid
    fra urgammel tid
  • fra gammel tid
    fra langt tilbake i tid
    • ritualer, guder og seremonier fra gammel tid
  • fra tid til annen
    av og til
  • følge med i tiden
    være oppdatert på det som er nytt;
    henge med på hva som er moderne
  • før i tiden
    tidligere
    • før i tiden måtte barna arbeide
  • glemme tid og sted
    bli så opptatt av noe at en glemmer alt annet;
    bli helt fortumlet
  • gå ut av tiden
  • hele tiden
    støtt og stadig;
    jevnlig, ofte
    • han avbryter hele tiden;
    • vi får ny kunnskap hele tiden;
    • hele tiden gnåler han om mer penger
  • i gammel tid
    før i tiden
  • i grevens tid
    i siste eller rette øyeblikk
    • komme i grevens tid
  • i lange tider
    veldig lenge
    • hun har vært syk i lange tider
  • i lengre tid
    temmelig lenge
  • i min tid
    da jeg var ung;
    da jeg var aktiv
    • dette ville ikke skjedd i min tid som leder
  • i/til rette tid
    på rett eller passende tidspunkt
    • vi kjøpte huset i rette tid;
    • han dukket opp til rette tid
  • i sin tid
    en gang, særlig i fortiden
    • forskeren som i sin tid oppdaget viruset
  • i tide
    til rett tidspunkt;
    før det er for sent
    • vi kom fram i tide til middag;
    • husk å snu i tide
  • i tide og utide
    hele tiden;
    støtt og stadig
    • de kommer innom i tide og utide
  • i tidens fylde
    på det tidspunktet da tiden for noe er inne
  • kommer tid, kommer råd
    det kommer til å løse seg med tiden
  • korte tiden
    få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg)
    • barna kortet tiden med å tegne
  • med tid og stunder
    med tiden;
    etter hvert;
    før eller senere
    • huset må med tid og stunder rives
  • med tiden
    etter hvert;
    litt etter litt
    • det går over med tiden
  • natters tider
    om natta
  • nyere tid
    1. historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
      tidlig moderne tid
    2. de siste årtiene eller århundrene
      • dette er den mest populære filmen i nyere tid;
      • kaffe kom først til Norge i nyere tid
  • på høy tid
    i siste liten;
    på tide (2)
    • det er på høy tid å gå hjem;
    • det er på høy tid at vi tenker nytt
  • på lange tider
    på veldig lenge
    • jeg har ikke sett ham på lange tider
  • på lånt tid
    med svært lite tid som gjenstår
    • leve på lånt tid
  • på tide
    1. på rett tidspunkt;
      det at et tidspunkt er kommet
      • det er på tide å gå
    2. i siste liten;
      på høy tid
      • nå var det sannelig på tide at du kom hjem
  • på ubestemt tid
    i en ikke nærmere definert periode;
    til så lenge
    • vi har utsatt reisen på ubestemt tid
  • rett tid
    tidspunkt som passer for en sak eller hendelse;
    frist
    • betal regningen til rett tid
  • se tiden an
    vente og se
  • slå i hjel tiden
    få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg);
    fordrive tiden
    • han slo i hjel tiden med en tur på kafé
  • somme tider
    en gang iblant;
    av og til
    • somme tider er jobben travel
  • svunnen tid
    gamle dager;
    fjern fortid;
    forgangen tid
    • minner fra en svunnen tid;
    • de drømmer om svunne tider
  • ta sin tid
    ta lang tid
    • det tok sin tid før alt var klart
  • ta tiden
    måle hvor mye tid som blir brukt for eksempel et løp eller en oppgave;
    utføre tidtaking
    • han tok tiden med stoppeklokke under løpet;
    • husk å ta tiden når du koker eggene
  • ta tiden til hjelp
    bruke den tiden som trengst;
    la være å forsere;
    vente og tro at noe blir bedre etter som tiden går
  • tiden leger alle sår
    sorg og smerte blir mindre etter som tiden går
  • tidenes morgen
    universets begynnelse;
    starten av historien;
    noe som er uendelig lenge siden
    • han har jobbet her siden tidenes morgen
  • tidens tann
    tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft;
    forvitring (1)
    • tåle tidens tann;
    • huset er preget av tidens tann
  • tidlig moderne tid
    historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
    nyere tid (1)
  • til alle døgnets tider
    både om dagen og om natta;
    hele tiden, støtt
    • det var fest og bråk til alle døgnets tider;
    • til alle døgnets tider stod hun klar til å hjelpe
  • til alle tider
    alltid
    • språkendringer har skjedd til alle tider;
    • hun strikket til alle tider
  • til enhver tid
    1. alltid, bestandig
      • vi prioriterer barn og unge til enhver tid;
      • han prøver til enhver tid å prioritere familien
    2. når som helst
      • til enhver tid kunne hun ringe foreldrene sine
  • til evig tid
    for bestandig
    • de vil være sammen til evig tid
  • til sine tider
    av og til
  • til tider
    av og til;
    en gang imellom
    • til tider er jeg lei av jobben

i tidens fylde

Betydning og bruk

på det tidspunktet da tiden for noe er inne;
Se: fylde, tid

fylde 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk, jamfør norrønt fylli femininum, av full; samme opprinnelse som fylle (1

Betydning og bruk

  1. rikelig mengde;
    overflod
    Eksempel
    • boka inneholder en fylde av opplysninger
  2. sterk og rund klang;
    jamfør klangfylde
    Eksempel
    • flygelet har en bemerkelsesverdig fylde

Faste uttrykk

  • i tidens fylde
    på det tidspunktet da tiden for noe er inne

bruse

verb

Opphav

av lavtysk brusen, lydord

Betydning og bruk

  1. suse sterkt;
    syde, skumme
    Eksempel
    • bekken bruser;
    • kjenne at det bruser i blodet
  2. bre seg i stor fylde
    Eksempel
    • håret bruste om skuldrene hennes

Faste uttrykk

  • bruse med fjærene
    1. om fugl: reise fjærene
      • påfuglen bruste med fjærene
    2. om person: gjøre seg viktig, vise seg
  • bruse opp
    om person: fare opp i sinne

spinkel

adjektiv

Betydning og bruk

  1. om (del av) kropp eller plante: sped og tynn
    Eksempel
    • en spinkel jente;
    • han hadde spinkle skuldre;
    • et tre med spinkle grener
  2. om gjenstand: laget av tynt eller skjørt materiale
    Eksempel
    • en spinkel takkonstruksjon;
    • en stol med spinkle bein
  3. om lyd: med lite klang og fylde
    Eksempel
    • en spinkel sangstemme
  4. i overført betydning: som omfatter for lite;
    Eksempel
    • handlingen i boka er temmelig spinkel;
    • skråsikre konklusjoner basert på spinkelt grunnlag

fruktighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

særlig om vin: det å ha lukt og smak som minner om frukt
Eksempel
  • en vin med fylde og fruktighet

bitterhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av bitter (2

Betydning og bruk

  1. det at noe har bitter smak
    Eksempel
    • fin fylde og god bitterhet
  2. følelse av å være krenket
    Eksempel
    • bli fylt av bitterhet;
    • bemerkningen skapte stor bitterhet

fyldig

adjektiv

Opphav

av fylde (1 og fylle (1

Betydning og bruk

  1. rund, tykk, frodig
    Eksempel
    • fyldige former;
    • hun er fyldig;
    • ha fyldig hår
  2. Eksempel
    • gi en fyldig beskrivelse av noe;
    • fyldige opplysninger;
    • et fyldig program
  3. Eksempel
    • en fyldig stemme
  4. rikt og kraftig sammensatt
    Eksempel
    • fyldig smak;
    • en fyldig saus

meningsfylde

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det at noe har en dypere mening;

Nynorskordboka 5 oppslagsord

bruse

brusa

verb

Opphav

av lågtysk brusen, lydord

Tyding og bruk

  1. suse sterkt;
    syde, skumme
    Døme
    • bekken bruser;
    • det bruste og suste i satsen;
    • kjenne at det bruser i blodet
  2. breie seg i stor fylde
    Døme
    • håret bruste kring hovudet

Faste uttrykk

  • bruse med fjørene
    1. om fugl: reise fjørene
      • hanen bruste med fjørene
    2. om person: gjere seg viktig, vise seg
  • bruse opp
    om person: fare opp i sinne

spinkel

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om (del av) kropp eller plante: sped og tynn
    Døme
    • ei spinkel jente;
    • eit rådyr med lange, spinkle bein;
    • dei spinkle bjørkene
  2. om ting: laga av tynt eller skøyrt materiale
    Døme
    • ein spinkel takkonstruksjon
  3. om lyd: med lite klang og fylde
    Døme
    • ei spinkel røyst
  4. i overført tyding: som omfattar for lite;
    Døme
    • framstillinga bygde på eit spinkelt kjeldegrunnlag

fylde

substantiv hankjønn

Opphav

frå dansk, jamfør norrønt fylli f, av full; same opphav som fylle (1

Tyding og bruk

  1. stor mengd;
    overflod
    Døme
    • ein fylde av opplysningar
  2. fyldig klang;
    jamfør klangfylde
    Døme
    • fylden i songen

fyldig

adjektiv

Opphav

av fylde og fylle (1

Tyding og bruk

  1. rund, feit, korpulent, frodig
    Døme
    • ho er noko fyldig;
    • fyldige kroppsformer;
    • fyldig hår
  2. Døme
    • ei fyldig bok;
    • fyldig utgreiing;
    • fyldige opplysningar
  3. Døme
    • fyldig røyst
  4. rikt og kraftig samansett
    Døme
    • fyldig smak;
    • fyldig vin

fylle 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør fylde

Tyding og bruk

  1. Døme
    • naturen i all si fylle
  2. fullføring, fullkomenskap
    Døme
    • nå si fylle
  3. Døme
    • gå på fylla;
    • ha seg ei fylle