Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
433 treff
Bokmålsordboka
211
oppslagsord
ule
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
lage en lang lyd som ligner språklyden
u
;
hyle
;
tute
(
2
II
, 1)
Eksempel
ulvene
uler
;
vinden ulte hele natta
;
alarmen begynte å ule
Faste uttrykk
gå så det uler
gå veldig fort
;
gå veldig bra
økonomien går så det uler
Artikkelside
gå så det uler
Betydning og bruk
gå veldig fort
;
gå veldig bra
;
Se:
ule
Eksempel
økonomien går så det uler
Artikkelside
tidlig
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tíðligr
;
av
lavtysk
tidelik
Betydning og bruk
som ligger nær begynnelsen av noe
;
som hører til blant de første i en rekke
;
som hører til eller gjelder første delen av et tidsrom (
for eksempel
dag, uke, år eller periode)
Eksempel
han har et
tidlig
nummer i køen
;
det var en
tidlig
morgen
;
vi har en
tidligere
utgave av boka
;
de grep inn på et tidlig tidspunkt
;
vi er ennå i en tidlig fase av forholdet
;
jeg var turner i min
tidligste
ungdom
;
maleriet er et eksempel på tidlig renessanse
brukt som adverb:
jeg møtte henne tidligere i uken
;
vi stod tidlig opp
;
krokusen blomstrer tidlig på våren
som står før eller lenger framme
;
forutgående
som hender eller går for seg før noe annet
Eksempel
vi tok en tidligere buss
fra en tid som ligger lenger tilbake
;
før
Eksempel
skikken var vanlig i
tidligere
tider
;
jeg møtte en
tidligere
kollega
brukt som adverb:
jeg løper ikke like fort som tidligere
(som hender) i god tid før noe begynner
Eksempel
det er viktig med tidlig frammøte
brukt som adverb:
jeg møtte fram altfor tidlig
;
du må være tidligere ute
som hender eller kommer før enn vanlig
Eksempel
dette er den tidligste våren jeg kan huske
;
vi spiste en tidlig middag
;
potetene er en tidlig sort
brukt som adverb:
jeg må gå litt tidligere fra jobb i dag
;
han ble tidlig voksen
;
hun var tidlig utviklet
brukt
som adverb
:
snart
(1)
Eksempel
hvor tidlig kan vi vente svar?
vi får svar
tidligst
til uka
Faste uttrykk
glede seg for tidlig
glede seg over noe som senere viser seg å slå feil eller ikke bli noe av
i dag tidlig
om morgenen i dag
i dag
tidlig
var jeg veldig trøtt
i morgen tidlig
om morgenen neste dag
vi snakkes i morgen tidlig
i tidligste laget
før enn nødvendig eller ønskelig
sent og tidlig
til stadighet
;
jevnt og ofte
hun står i sent og tidlig
tidlig moderne tid
historisk periode fra cirka 1500 til 1800
;
nyere tid
(1)
Artikkelside
tilbøyelig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra dansk
;
kanskje etter
tysk
geneigt
Betydning og bruk
som pleier eller er disponert for å gjøre noe bestemt
Eksempel
hun er
tilbøyelig
til å kjøre for fort
;
han har alltid vært tilbøyelig til å overdrive
være stemt for
;
helle i retning av
Eksempel
jeg er
tilbøyelig
til å gi meg
;
jeg er
tilbøyelig
til å tro at du har rett
Artikkelside
våkenatt
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
vakenatt
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
våke
(1)
Betydning og bruk
natt uten søvn
Eksempel
traumene gav meg mange våkenetter
;
småbarnsforeldre må gjerne tåle noen våkenetter
;
under lammingen ble det fort noen våkenetter for bonden
Artikkelside
vekk
adverb
Opphav
fra
lavtysk
;
jamfør
norrønt
á veg
‘på vei’
Betydning og bruk
i retning bort fra
;
til et sted lenger unna
;
bort
(1)
,
unna
(1)
Eksempel
kom deg
vekk
!
kjøre
vekk
avfallet
;
drømme seg vekk
ikke til stede
;
ute av syne
;
borte
(2)
,
vekke
(
3
III)
Eksempel
bøkene kom
vekk
under flyttingen
;
pengene er
vekk
!
være
vekk
fra arbeidet
;
han sløste vekk hele formuen
brukt for å uttrykke at noe skjer uhemmet, villig og ofte ivrig
Eksempel
hun snakket villig
vekk
Faste uttrykk
borte vekk
sporløst forsvunnet
tyvegodset er borte vekk
fort vekk
stadig, ofte
stadig vekk
jevnlig, ofte
hun er stadig vekk på ferie i Syden
;
det kommer nye produkter i handelen stadig vekk
fremdeles, ennå
jeg hengte ut klærne i morges, og de henger der stadig vekk
Artikkelside
voksealder
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
alder da noen eller noe vokser fort
Eksempel
ungene er i den verste
voksealderen
Artikkelside
farlig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fárligr
,
fra
lavtysk
;
beslektet
med
fare
(
1
I)
Betydning og bruk
som innebærer eller fører med seg fare
;
risikabel
,
skadelig
Eksempel
det er
farlig
å gå over isen nå
;
farlig avfall
;
stormene har blitt kraftigere og farligere
;
farlige
stoffer
;
en
farlig
sykdom
;
frakte farlig gods
;
den farligste delen av oppdraget
brukt som forsterkende adverb: svært, veldig
Eksempel
farlig fort
;
farlig god
Faste uttrykk
ikke så farlig
ikke viktig
leve farlig
utsette seg for fare
;
ta risikofylte valg
Artikkelside
fort
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
beslektet
med
for
(
5
V)
Betydning og bruk
i høy fart, på kort tid
;
hurtig, rask
Eksempel
små, forte bevegelser
;
utviklingen gikk i forteste laget
brukt som adverb
kjøre for
fort
;
kom hit, og det litt fort!
alt gikk så
fort
;
det blir
fort
vanskelig
;
vi må gå litt fortere
Faste uttrykk
fort vekk
stadig, ofte
Artikkelside
hard
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
harðr
Betydning og bruk
om stoff eller legeme: som ikke så lett gir etter for trykk
;
fast, tett, stiv, uelastisk
;
til forskjell fra
bløt
(
2
II
, 2)
og
myk
(1)
Eksempel
hard
som stein
;
hardt
metall
;
snøen var blitt
hard
;
en
hard
seng
;
ha hard avføring
;
en
hard
knute
;
vi trenger et hardere materiale
kraftig, intens, vanskelig, slitsom
Eksempel
et
hardt
angrep
;
hard
konkurranse
;
hardt
arbeid
;
sette noen på en
hard
prøve
;
harde tak
brukt som adverb
båtene støtte hardt mot hverandre
;
vestlandet er hardest rammet av uværet
som ikke tar hensyn til eller gir etter for andre
;
streng, urokkelig, stri, uvennlig
Eksempel
han har et hardt hjerte
;
gjøre seg
hard
og nekte
;
få en
hard
medfart
brukt som adverb
le
hardt
og hånlig
;
politiet tar hardt på slike lovbrudd
som i liten grad viser eller lar seg påvirke av følelser
;
som tåler mye
Eksempel
en kald og hard person
om kår, tilstand og lignende: tung, tøff, utfordrende
Eksempel
leve under
harde
kår
;
harde
vilkår
;
en
hard
skjebne
;
det blir en hard vinter
;
det er ventet hardt vær
;
harde fakta
brukt som adverb
bli
hardt
prøvet
;
være
hardt
medtatt av sykdom
som tydelig bryter med en annen tilstand
;
skarp
Eksempel
en hard sving
;
en hvitfarge gir en hard kontrast mot mørke farger
Faste uttrykk
den harde kjerne
de mest sentrale personer i lag, parti eller lignende
en hard nøtt å knekke
en vanskelig oppgave
gjøre seg hard
(forberede seg på å) stå imot noe farlig, vanskelig eller ubehagelig
gå hardt for seg
foregå på en voldsom måte
gå hardt ut
komme med kraftig kritikk
opposisjonen gikk hardt ut i denne saken
;
hun går hardt ut mot justisministeren
hard valuta
sterkt etterspurt valuta
noe som er ettertraktet
brennevin var hard valuta under krigen
harde bud
vanskelige forhold
det var harde bud på den tiden
harde konsonanter
ustemte
konsonanter
;
til forskjell fra
bløte konsonanter
p, t og k er harde konsonanter
harde trafikanter
bilister
;
til forskjell fra
myke trafikanter
hardt vann
kalkholdig vann
holde hardt
være vanskelig
;
lykkes bare så vidt
det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
i hardt vær
i vanskeligheter på grunn av press, angrep
eller lignende
han er i hardt vær etter avsløringene
;
oljeindustrien er ute i hardt vær
med hard hånd
på en brutal måte
styre med hard hånd
på/for harde livet
så fort eller mye en kan
;
alt en orker, av all makt
vi jobber på harde livet for å bli ferdige
;
hun skrev for harde livet
sette hardt mot hardt
gjengjelde angrep eller lignende med like harde midler som motstanderen
;
gi igjen med samme mynt
ta hardt i
overdrive
(2)
Artikkelside
Nynorskordboka
222
oppslagsord
gå så det uler
Tyding og bruk
gå veldig fort
;
gå veldig bra
;
Sjå:
ule
Døme
arbeidet med det nye bygget går så det uler
Artikkelside
ule
2
II
ula
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
lage ein langdregen lyd som liknar språklyden
u
;
hyle
;
tute
(
2
II
, 1)
Døme
bikkjene uler
;
vinden ulte rundt hjørna
;
all røyken fekk brannalarmen til å ule
Faste uttrykk
gå så det uler
gå veldig fort
;
gå veldig bra
arbeidet med det nye bygget går så det uler
Artikkelside
tilbøyeleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
, kanskje etter
tysk
geneigt
Tyding og bruk
som pleier eller er disponert for å gjere noko bestemd
Døme
ho er tilbøyeleg til å køyre for fort
;
han har alltid vore tilbøyeleg til å overdrive
freista til
;
halle i retning av
Døme
eg er tilbøyeleg til å gje meg
;
eg er tilbøyeleg til å tru at du har rett
Artikkelside
utvikle seg
Tyding og bruk
endre seg eller oppstå gradvis
;
Sjå:
utvikle
Døme
det utvikla seg sopp i kjellaren
;
pattedyra har utvikla seg frå lågare former
;
barnet utviklar seg fort
;
utvikle seg i galen retning
Artikkelside
utvikle
utvikla
verb
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
auswickeln
og
entwickeln
, som er etter
fransk
développer
og
latin
evolvere
Tyding og bruk
få fram
;
framstille
(4)
,
lage
(
3
III
, 1)
,
danne
(
1
I
, 1)
,
skape
(2)
Døme
energi utviklar varme
;
utvikle nye produkt
;
utvikle ny teknologi
;
utvikle ein ny idé
;
ho har utvikla ein revolusjonerande teori
endre gradvis og sakte
;
lage om, la vekse, mogne
Døme
utvikle kroppen med trening
;
utvikle evna til tenking
;
pattedyra har utvikla seg frå lågare former
;
barnet utviklar seg fort
;
han har utvikla seg som hoppar
;
krisa kan utvikle seg til krig
;
utvikle seg i galen retning
brukt som adjektiv:
opphaldet verkar utviklande på deltakarane
;
vere seint utvikla
;
ha mangelfullt utvikla sjelsevner
;
ein høgt utvikla teknikk
leggje fram
;
greie ut om
Døme
historia i filmen blir gradvis utvikla
;
i boka utviklar han argumentet sitt
bli råka av sjukdom eller annan kroppsleg tilstand
Døme
utvikle kreft i lungene
;
utvikle symptom på psykisk liding
;
utvikle ein allergi
Faste uttrykk
utvikle seg
endre seg eller oppstå gradvis
det utvikla seg sopp i kjellaren
;
pattedyra har utvikla seg frå lågare former
;
barnet utviklar seg fort
;
utvikle seg i galen retning
Artikkelside
tape
2
II
tapa
verb
kløyvd infinitiv:
tapa
Vis bøying
Opphav
norrønt
tapa
Tyding og bruk
lide tap
;
miste
Døme
tape ein formue
;
tape på verksemda
;
sjåføren tapte kontrollen over bilen
brukt som adjektiv:
tapt inntekt
;
den tapte generasjonen
brukt som substantiv:
ta att det tapte
lide nederlag
;
bli slått
Døme
tape ein krig
;
spelet er tapt
brukt som adjektiv:
den tapande part
;
ei tapt sak
Faste uttrykk
det tapte paradiset
forvunnen eller tapt lykketilstand
gje tapt
gje opp, kome til kort
bortelaget måtte gje tapt etter ein jamn kamp
gå tapt
gå til spille, bli borte
fleire menneskeliv gjekk tapt
ikkje vere tapt bak ei vogn
ikkje vere rådvill i ein vanskeleg situasjon
ingenting å tape
ingen reell risiko eller konsekvens
vi har ingenting å tape på å prøve
slaget er tapt
sigeren eller målet er uoppnåeleg
innsjå at slaget er tapt
;
slaget er tapt for dei som vil ha ny toglinje
tape på poeng
tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
tape seg
bli ringare i utsjånad eller kvalitet
;
falme
ho har tapt seg sidan sist
;
tape seg i verdi
bli (gradvis) borte
;
svinne bort
forelskinga tapar seg fort
;
minnet tapte seg med åra
tape terreng
miste makt, popularitet
eller liknande
regjeringa taper terreng i høve til opposisjonspartia
Artikkelside
gras
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gras
Tyding og bruk
plante(r) i
grasfamilien
eller
andre liknande (blomsterlause) vekstar som veks i store mengder
Døme
liggje i det grøne, duftande graset
;
graset veks
;
graset kitla mellom tærne
gras
(1)
som dekkjer eit område,
til dømes
beitemark, plen
eller
idrettsbane
Døme
spele tennis på gras
blad og stilk på rotvekst
eller liknande
;
til dømes
potetgras
hasj
,
marihuana
Døme
røykje gras
Faste uttrykk
bite i graset
tole nederlag
;
tape
(
2
II
, 2)
graset er alltid grønare på andre sida av gjerdet
det andre har, verkar betre enn det ein sjølv har
medan graset gror, døyr kua
dersom førebuingane tek for lang tid, blir det heile for seint
eller
uaktuelt
på gras
på vent
;
i bakhanda
ha ein vikar gåande på gras i tilfelle ein fast tilsett blir sjuk
som eld i tørt gras
svært fort
rykta spreidde seg som eld i tørt gras
tene pengar som gras
tene mykje pengar raskt
Artikkelside
stri
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
strid
(
1
I)
Tyding og bruk
hardt strev
Døme
å organisere slektsstemne kan fort bli ei stri
som etterledd i ord som
førjulsstri
julestri
Artikkelside
veksealder
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
alder da nokon eller noko veks fort
Døme
guten er i verste veksealderen
Artikkelside
vekk
adverb
Opphav
frå
lågtysk
;
jamfør
norrønt
á veg
‘på veg’
Tyding og bruk
i retning bort frå
;
til ein stad lenger unna
;
bort
(1)
,
unna
(1)
Døme
kom deg vekk!
få vekk bilane frå bustadområda
;
drøyme seg vekk
ikkje til stades
;
ute av syne
;
borte
(2)
,
vekke
(
1
I)
Døme
boka kom vekk under flytting
;
pengane er vekk!
vere vekk frå arbeidet
brukt for å uttrykkje at noko skjer uhemma, villig og ofte ivrig
Døme
snakk vekk!
Faste uttrykk
borte vekk
sporlaust forsvunnen
tjuvegodset er borte vekk
fort vekk
rett som det er, ofte
stadig vekk
jamleg, ofte
ho er stadig vekk å høyre på radioen
;
det kjem nye produkt i handelen stadig vekk
framleis, enno
eg hengde ut kleda i går kveld, og dei heng der stadig vekk
Artikkelside
1
2
3
…
23
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
23
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100