Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
12 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
12
oppslagsord
ein skal høyre mykje før øyra dett av
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging
;
Sjå:
øyre
Artikkelside
øyre
2
II
,
øyra
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eyra
n
Tyding og bruk
kvart av to høyreorgan hos menneske og dyr, plassert på kvar side av hovudet
Døme
ha store, utståande øyre
;
ha ringar i øyra
;
ein hund med hengande øyre
øyre
(
2
II
, 1)
brukt særleg med tanke på det å få eller oppfatte høyrselsinntrykk
Døme
ein svak lyd nådde øyra
;
leggje øyret til og lytte
;
halde seg for øyra
;
høyre dårleg på høgre øyret
sans, forståing
;
jamfør
musikkøyre
,
språkøyre
Døme
ha eit godt øyre for musikk
utståande, øyreliknande del av noko
;
jamfør
eseløyre
(2)
Døme
øyra på ei gryte
Faste uttrykk
bli heit om øyra
bli opphissa
det indre øyret
del av høyreorgan for balanse og høyrsel på innsida av kroppen
;
labyrint
(3)
det ytre øyret
del av høyreorgan på utsida av kroppen
ein skal høyre mykje før øyra dett av
brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging
få dottar i øyra
brått få nedsett høyrsel for kortare tid på grunn av ytre påverknad
få så øyra flagrar
bli kraftig irettesett
;
få sterk kritikk
gå inn av det eine øyret og ut av det andre
bli gløymd like snart som ein høyrer det
ha ein rev bak øyret
vere lur eller underfundig
ha øyra med seg
følgje godt med
halde i øyra
passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
ikkje ville høyre på det øyret
avvise noko som ein annan nemner
lukke øyra for
låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
dei lukka øyra for alle åtvaringar
låne øyre til
høyre velvillig på
med eit halvt øyre
utan å høyre godt etter
læraren lytta med eit halvt øyre
musikk i øyra
noko ein blir glad for å høyre
desse lovnadene lyder som musikk i øyra
sitje med lange øyre
lytte nysgjerrig
skurre i øyra
vere lite truverdig
skamrosinga skurra i øyra
smile frå øyre til øyre
vere svært blid
;
smile breidt
snakke/tale for dauve øyre
ikkje få gjennomslag for ideane sine
dei har gode poeng, men snakkar diverre for dauve øyre
;
heile karrieren har ho tala for dauve øyre
spisse øyra
høyre godt etter
no må de spisse øyra!
dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
til langt/opp over øyra
svært mykje
setje seg i gjeld til langt over øyra
;
ha lån til opp over øyra
tute øyra fulle
stadig gjenta noko
media tutar øyra fulle på oss om klimakrise
;
vi fekk tuta øyra fulle om valet
tørr bak øyra
vaksen, med naudsynt røynsle
ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra
;
han er framleis ikkje tørr bak øyra
Artikkelside
plage
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
plága
,
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
‘hogg, slag’
Tyding og bruk
noko eller nokon som er årsak til liding
Døme
gikt og andre plager
;
ho var ei plage for andre
som etterledd i ord som
landeplage
støyplage
Faste uttrykk
død og plage
brukt for å uttrykkje forarging
Artikkelside
øse
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
uro, forarging, sinne
;
opphissing
(2)
,
øs
Døme
han skalv i målet av øse
Artikkelside
ømtolig
,
ømtolug
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
tole
(
2
II)
Tyding og bruk
som toler lite
;
kjenslevar
(1)
Døme
bærbuskene er ømtolige for frost
som lett vekkjer forarging
;
som kan verke støytande
Døme
ei
ømtolig
sak
Artikkelside
stegle
2
II
stegla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
setje noko høgt og ustøtt
Døme
stegle opp eit fugleskremsel
om dyr: reise seg på bakføtene
Døme
hesten stegla
lette opp framhjulet og balansere på bakhjulet på sykkel eller motorsykkel
om fly: gå inn i for bratt stiging, så det mistar fart og styring
reagere med sterk forarging
Døme
ho stegla da ho fekk meldinga
bruke grove ord
;
banne, skjelle
Døme
banne og stegle
Artikkelside
opphissing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å hisse opp
;
oppegging
Døme
han vart skulda for opphissing til vald
uro, forarging, sinne
Døme
koke av opphissing
seksuell lyst
Døme
skjelve av opphissing etter eit langt kyss
Artikkelside
død og plage
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje forarging
;
Sjå:
plage
Artikkelside
forarging
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å forarge
;
harme
(
1
I
, 1)
Døme
vere til forarging
;
vekkje forarging
Artikkelside
indignasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
jamfør
indignert
Tyding og bruk
forarging
,
harme
(
1
I)
Døme
han vart fylt av indignasjon over det han såg
;
ekte moralsk indignasjon
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100