Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

maske 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk og italiensk; trolig fra arabisk maskhara ‘artist, tryllekunstner’

Betydning og bruk

  1. løst dekke som skal skjule eller dekke hele eller deler av ansiktet
    Eksempel
    • lage maske til karnevalet;
    • ransmannen brukte maske
  2. Eksempel
    • ikle seg støvler, vernedrakt, maske og doble hansker
  3. ferdigsminket skuespilleransikt
    Eksempel
    • en vellykket maske
  4. lag av krem eller lignende som skal ligge på ansiktet en viss tid for å rense eller fukte huden;
    Eksempel
    • legge en maske
  5. (gips)avstøpning av et ansikt

Faste uttrykk

  • bli lang i maska
    vise tydelig at en blir skuffet, svært forundret eller lignende
  • holde maska
    ikke røpe hva en føler eller tenker
  • kaste maska
    vise sitt sanne jeg
  • stiv i maska
    uttrykksløs
  • stram i maska
    morsk
    • hun ble stram i maska da hun hørte hva de hadde gjort

fersk

adjektiv

Opphav

av lavtysk versch, norrønt ferskr; samme opprinnelse som frisk (2

Betydning og bruk

  1. som ikke har begynt å tape seg, tørke, visne eller lignende;
    nylig hendt, laget eller tilberedt;
    Eksempel
    • fersk maling;
    • ferske boller;
    • ferske spor;
    • ferske nyheter
  2. som ikke er salt eller saltet
    Eksempel
    • fersk sild;
    • ferskt vann
  3. uerfaren, ny;
    Eksempel
    • ferske fjes;
    • han var fersk i faget

Faste uttrykk

  • på fersk gjerning
    mens en gjør noe galt;
    på fersken
    • butikktyven ble tatt på fersk gjerning

ansikt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘det en ser på’

Betydning og bruk

  1. framside av hode på menneske
    Eksempel
    • et rynkete ansikt;
    • bli rød i ansiktet;
    • legge ansiktet i alvorlige folder;
    • jeg ser det på ansiktet ditt
  2. person;
    jamfør fjes (2)
    Eksempel
    • norsk idrett trenger nye ansikter

Faste uttrykk

  • ansikt til ansikt
    rett overfor;
    konfrontert med
    • sitte ansikt til ansikt med noen;
    • stå ansikt til ansikt med store vansker;
    • stille en ansikt til ansikt med noe
  • bli lang i ansiktet
    vise tydelig at en blir skuffet eller svært overrasket
  • et slag i ansiktet
    sterk, uventet krenkelse
  • miste/tape ansikt
    oppleve (offentlig) skam
    • hun er ikke redd for å miste ansikt;
    • politikeren tapte ansikt i debatten
  • opp i ansiktet
    direkte, uten omsvøp
    • lyve noen opp i ansiktet;
    • le noen rett opp i ansiktet
  • redde ansikt
    unngå tap av prestisje
  • skjære ansikt
    gjøre grimaser
  • vise sitt sanne ansikt
    vise hvem en egentlig er

fjåg

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som fjelg

Betydning og bruk

Eksempel
  • fjåge folk;
  • det var mange fjåge fjes å se

månefjes

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stort, rundt og blekt fjes

fjes

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom engelsk face; fra latin facies

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • få en knyttneve midt i fjeset;
    • hun lo ham rett opp i fjeset;
    • sette opp et uskyldig fjes
  2. Eksempel
    • et nytt fjes;
    • det var mange kjente fjes å se

fleis

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • vannspruten traff henne rett i fleisen;
  • få problemene midt i fleisen;
  • le noen rett i fleisen

apefjes

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Nynorskordboka 10 oppslagsord

syn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt sýn; same opphav som sjon

Tyding og bruk

  1. evne til å sjå;
    Døme
    • ha godt syn;
    • dimmast på synet
  2. det å sjå, få auge på
    Døme
    • ved synet av noko;
    • få syn for segnfå sjå sjølv at noko verkeleg er slik ein har høyrt;
    • for syns skuldpå liksom
  3. noko som ein ser;
    Døme
    • det var eit trist syn;
    • det var eit syn eg seint vil gløyme
  4. Døme
    • få sola midt i synet;
    • sjå beint i synet på ein;
    • seie det beint i synet på ein
  5. Døme
    • ha eit anna syn på saka
  6. høve til å sjå, sikt (2, 1)
    Døme
    • det var godt syn i dag
    • høve i det heile
      • eg ser (meg) ikkje syn med el. på å gjere det

maske 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk og italiensk; truleg frå arabisk maskhara ‘artist, tryllekunstnar’

Tyding og bruk

  1. laust dekke som skal løyne eller dekkje heile eller delar av andletet
    Døme
    • lage maske til karnevalet;
    • ransmannen brukte maske
  2. Døme
    • ta på seg støvlar, vernedrakt, maske og doble hanskar
  3. ferdig sminka skodespelarandlet
    Døme
    • ei vellykka maske
  4. lag av krem eller liknande som skal liggje på andletet ei viss tid for å reinse eller fukte huda;
    Døme
    • leggje ei maske
  5. (gips)avstøyping av eit andlet

Faste uttrykk

  • bli lang i maska
    vise tydeleg at ein blir skuffa, svært forundra eller liknande
  • halde maska
    ikkje røpe kjensler eller tankar
  • kaste maska
    vise korleis ein verkeleg er
  • stiv i maska
    uttrykkslaus
  • stram i maska
    morsk
    • ho vart stram i maska da ho høyrde kva dei hadde gjort

ansikt

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk , opphavleg ‘det ein ser på’

Tyding og bruk

  1. framside av hovudet;
    Døme
    • eit kjent ansikt
  2. person;
    jamfør fjes (2)
    Døme
    • her kan du møte kjende ansikt

Faste uttrykk

  • ansikt til ansikt
    rett imot kvarandre
    • stå ansikt til ansikt
  • miste/tape ansikt
    oppleve (offentleg) skam
    • skandalen gjorde at dei tapte ansikt;
    • avgjerdsla førte til at eg mista ansikt
  • opp i ansiktet
    til ein annan på ein beintfram måte
    • lyge ein rett opp i ansiktet;
    • ho ler han opp i ansiktet
  • redde ansikt
    unngå tap av prestisje
  • skjere ansikt
    lage stygge grimasar
  • slag i ansiktet
    sterk, uventa krenking
    • situasjonen er ein tankevekkjar, eit slag i ansiktet
  • vise sitt sanne ansikt
    vise kva ein eigenleg vil eller kva for eigenskapar eller synspunkt ein har

andlet

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt andlit, av and- ‘mot’ og líta ‘sjå’

Tyding og bruk

  1. framside av hovudet;
    Døme
    • bli raud i andletet;
    • eit blidt andlet;
    • eit kjent andlet;
    • sminke seg i andletet
  2. person;
    jamfør fjes (2)
    Døme
    • verksemda har behov for nye andlet

Faste uttrykk

  • andlet til andlet
    rett imot kvarandre
    • stå andlet til andlet
  • bli lang i andletet
    få eit andletsuttrykk som syner vonbrot
  • miste/tape andlet
    oppleve (offentleg) skam
    • politikarane mista andlet blant veljarane;
    • leiinga har tapt andlet
  • opp i andletet
    (seie, gjere noko) til ein annan på ein beintfram måte
    • le nokon beint opp i andletet;
    • folk som lyg ein rett opp i andletet
  • redde andlet
    unngå tap av prestisje
  • skjere andlet
    lage grimasar
  • slag i andletet
    sterk, uventa krenking
  • vise sitt sanne andlet
    vise kva ein eigenleg vil eller kva for eigenskapar eller synspunkt ein har

freknete

adjektiv

Opphav

norrønt freknóttr; samanheng med spraglete og spreklete

Tyding og bruk

med (mykje) frekner
Døme
  • freknete fjes

apefjes

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fjes (som) på ape (1, 1)

brunbarka

adjektiv

Opphav

jamfør barke (2

Tyding og bruk

brunsteikt av sola
Døme
  • eit brunbarka fjes

fleis

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ho fekk svingdøra i fleisen;
  • få ei sak midt i fleisen

glattrake

glattraka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  • brukt som adjektiv:
    • glattraka fjes

fjes

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom engelsk face; frå latin facies

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha eit rundt fjes;
    • få noko rett i fjeset;
    • seie noko rett opp i fjeset på nokon
  2. Døme
    • det var mange kjende fjes å sjå