Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

drive 3

verb

Opphav

norrønt drífa

Betydning og bruk

  1. hamre eller trykke på plass;
    Eksempel
    • drive inn en spiker;
    • drive ned en påle;
    • bonden drev spaden ned i jorda;
    • maskinen driver boret inn i fjellveggen
  2. føres av sted av vind, strøm eller lignende;
    flyte, reke
    Eksempel
    • drive til havs;
    • skodda driver;
    • mesteparten av yngelen driver inn i Barentshavet;
    • de drev av gårde på et isflak som løsnet
    • brukt som adjektiv
      • drivende miner i havet etter første verdenskrig
  3. holde i gang en virksomhet eller lignende;
    være leder for;
    jamfør drift (1)
    Eksempel
    • drive en kafé;
    • drive butikk;
    • de drev et hundepensjonat sammen
  4. gjøre jevnlig;
    holde på med;
    utføre
    Eksempel
    • alle de ansatte skal drive kontinuerlig evaluering av arbeidet;
    • drive laksefiske;
    • faren drev som bilforhandler store deler av livet
  5. få til å flytte seg bort;
    Eksempel
    • drive båten ut av kurs;
    • bli drevet på flukt;
    • han ble drevet fra sitt eget hjem
  6. være drivkraft for;
    få til å skje
    Eksempel
    • energien som driver maskinen;
    • museet ble drevet fram av lokale ildsjeler;
    • det er slike øyeblikk som driver meg videre
  7. presse til sterk yting;
    bringe til et visst stadium;
    Eksempel
    • drive dem til å tilstå;
    • bli drevet til vanvidd;
    • drive elevene hardt;
    • drive spøken for vidt
  8. gå rundt uten et bestemt mål eller ærend;
    gå makelig, slentre;
    Eksempel
    • drive omkring i gatene
  9. brukt for å uttrykke at en handling foregår akkurat nå, eller at den varer eller har vart over et lengre tidsrom;
    Eksempel
    • barna driver og erter hverandre hele tiden;
    • det alle driver og snakker om for tiden;
    • forfatteren driver og skriver på en ny bok;
    • de hadde drevet og pusset opp kjøkkenet i hele sommer

Faste uttrykk

  • drive dank
    være uten arbeid eller sysselsetting;
    late seg;
    dovne seg
    • ungdommer som driver dank;
    • vi har ikke tid til å drive dank hjemme
  • drive det langt
    nå langt innenfor et felt eller i et yrke
    • drive det langt i politikken;
    • de drev det langt innen idrett
  • drive det til
    arbeide seg fram;
    oppnå, bli
    • hun drev det til å bli ingeniør;
    • de har ikke drevet det til noe særlig i livet
  • drive fram
    dyrke i kunstig klima
    • drive fram grønnsaker
  • drive med
    1. beskjeftige seg eller arbeide med
      • drive med jordbruk;
      • drive med økonomisk konsultasjon
    2. gjøre jevnlig eller ha som hobby eller fritidsaktivitet
      • hun driver med sport;
      • før drev han mye med lyrikk;
      • de driver med forsøk på dyr
    3. holde på med;
      gjøre;
      drive på med
      • drive med fantestreker
  • drive på
    fortsette med det en holder på med;
    arbeide hardt
    • han fortsatte å drive på;
    • mange gav seg, men hun drev på videre
  • drive på med
    holde på med;
    gjøre;
    drive med (3)
    • det han driver på med til vanlig;
    • jeg har drevet på med matlaging de siste timene
  • drive seg
    1. presse seg selv til å gjennomføre;
      arbeide hardt
      • de driver seg selv til døde;
      • jeg drev meg selv stadig videre
    2. flytte seg framover ved å sparke, presse eller dytte fra bakken eller annet underlag
      • de drev seg fram over isen
  • drive til
    slå til
    • jeg drev til henne i hodet
  • drivende hunder
    hunderaser som er spesielt godt egnet til å spore opp og jage vilt (1);
    hunder som jakter på vilt ved å forfølge det

gul

adjektiv

Opphav

norrønt gulr

Betydning og bruk

som har en farge som eggeplomme eller moden sitron (og som ligger mellom grønt og oransje i fargespekteret)
Eksempel
  • en gul tulipan;
  • tegne en gul sol;
  • gule erter;
  • gule aks;
  • slå seg gul og blå

Faste uttrykk

  • gul feber
  • gult kort
    kort med gul farge som tjener som advarsel ved ureglementert spill, særlig i fotball
  • gult lys
    trafikklys som varsler overgang fra grønt lys (1) til rødt lys

flesk

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt flesk; trolig beslektet med flis (1 , opprinnelig ‘noe avskåret’

Betydning og bruk

  1. fettlag på dyr eller person
    Eksempel
    • erter, kjøtt og flesk;
    • handle billig flesk

Faste uttrykk

  • koste flesk
    koste mye;
    være dyr
  • selge flesk
    ha underskjørtet hengende synlig nedenfor skjørtekanten
  • sitte på flesket
    ha det godt selv, uten å bry seg om andre
  • smør på flesk
    unødvendig mye;
    dobbelt opp

vorte

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vǫrtu, akkusativ av varta

Betydning og bruk

  1. knuteformet utvekst i hud eller slimhinne
    Eksempel
    • ha en vorte i ansiktet;
    • fjerne vorter
  2. knuteformet utvekst på plante
    Eksempel
    • vorter og knoller på røttene til erter

stue 4

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

koke forskjellige matvarer, særlig grønnsaker, i jevning eller saus
Eksempel
  • stue erter
  • brukt som adjektiv:
    • stuede poteter

erteåker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

åker der en dyrker erter (1

belgfrukt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kapselfrukt dannet av bare ett fruktblad;
fellesbetegnelse for ulike typer erter, bønner og peanøtter

ertestuing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • grønn ertestuing;
  • spise kjøttkaker og ertestuing

ert 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ertr flertall

Betydning og bruk

  1. ettårig plante med svak stengel, grønne blader, hvite blomster og grønne eller gule frø;
    Pisum sativum
  2. frø av ert (1, 1) brukt til mat
    Eksempel
    • gule og grønne erter;
    • erter, kjøtt og flesk;
    • tørkede erter;
    • ordene rant ut av henne som erter av en sekk

ertesuppe, ertersuppe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

suppe kokt på erter (1
Eksempel
  • gul ertesuppe;
  • servere hjemmelaget ertesuppe

Nynorskordboka 13 oppslagsord

røyr 3

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt reyrr

Tyding og bruk

  1. lang og hol sylinderforma gjenstand
    Døme
    • leggje røyr frå vassinntaket til kraftverket;
    • is og snø tettar røyra under vegen
  2. (del av) plante med lang, hol stilk;
    Døme
    • skjere røyr til å blåse erter i

Faste uttrykk

  • leggje i røyr
    nytte vatnet i foss eller elv til kraftproduksjon ved å byggje vasskraftverk
  • leggje på røyret
    slutte ei telefonsamtale

hagl

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hagl

Tyding og bruk

  1. nedbør som fell i små, runde isklumpar
    Døme
    • blomstrane vart øydelagde av hagl
  2. kvar av dei snø- eller isklumpane hagl (1) er samansett av
    Døme
    • det var hagl store som erter
  3. lita (bly)kule som blir brukt i haglladning
    Døme
    • rypa fekk eit par hagl i seg

Faste uttrykk

  • tett som hagl
    svært tett
    • meldingane kom tett som hagl

gul 2

adjektiv

Opphav

norrønt gulr

Tyding og bruk

som har ein farge som eggeplomme eller mogen sitron (og som ligg mellom oransje og grønt i fargespekteret)
Døme
  • gule roser;
  • ei gul regnjakke;
  • gule erter;
  • kornet er gult;
  • slå seg gul og blå

Faste uttrykk

  • gul feber
  • gult kort
    kort med gul farge som tener som åtvaring for stygt spel, særleg i fotball
  • gult lys
    trafikklys som varslar overgang frå grønt lys (1) til raudt lys

vorte

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vǫrtu, akkusativ av varta

Tyding og bruk

  1. knuteforma utvekst i hud eller slimhinne
    Døme
    • ha ei vorte i andletet;
    • fjerne vorter
  2. knuteforma utvekst på plante
    Døme
    • vorter og knollar på røtene av erter

stuing 2

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å stue (4
    Døme
    • drive med steiking og stuing på kjøkenet
  2. stua grønsaker eller liknande
    Døme
    • lage stuing av erter og mandelpoteter

stue 4

stua

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

koke ymse matvarer, særleg grønsaker, i jamning eller saus
Døme
  • stue erter
  • brukt som adjektiv:
    • stua kål

lettkokt, lettkoka

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje treng lang koketid
Døme
  • lettkokte erter

belgfrukt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kapselfrukt som er danna av berre eitt fruktblad;
samnemning for ulike typar erter, bønner og peanøtter;

ert 1, erter

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ertr fleirtal

Tyding og bruk

  1. eittårig plante med svak stengel, grøne blad, kvite blomstrar og grøne eller gule frø;
    Pisum sativum
  2. frø av ert (1, 1) nytta til mat
    Døme
    • stua erter;
    • gule erter;
    • kjøpe erter;
    • ete kokte erter

ertestuing, erterstuing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • server kjøtkakene med poteter, ertestuing og tytebærsyltetøy