Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
147 treff

Bokmålsordboka 47 oppslagsord

i sitt ess

Betydning og bruk

i sitt rette element;
på sitt beste;
i god form;
Se: ess
Eksempel
  • en sang der pianisten var i sitt ess
Artikkelside

de fire elementer

Betydning og bruk

jord, vann, luft og ild;
Artikkelside

våt

adjektiv

Opphav

norrønt vátr; beslektet med I vann, vatn

Betydning og bruk

  1. som inneholder mye vann;
    som er gjennomtrengt av vann
    Eksempel
    • våte klær;
    • hunden var våt i pelsen;
    • være våt til skinnet
  2. om overflate: som er dekket av vann, væske
    Eksempel
    • våt kontaktflate;
    • våt kopiering – våtkopiering
  3. rennende;
    som er oppbygd av vann
    Eksempel
    • det våte element;
    • våt gass – våtgass;
    • et vått selskap – med mye drikkevarer
    • som substantiv:
  4. om vær, årstid: nedbørrik, regnfull
    Eksempel
    • en våt sommer

Faste uttrykk

  • verken vått eller tørt
    verken drikke eller mat
    • han hadde ikke fått i seg verken vått eller tørt
Artikkelside

trojansk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder Troja og trojanere

Faste uttrykk

  • trojansk hest
    • (opprinnelig om den hule trehesten som grekerne gjemte seg i slik at de kunne bli brakt skjult inn i Troja) fiendtlig person, gruppe eller element som fins i hemmelighet og som kan vise seg å være farlig for omgivelsene
    • skadelig programkode som er skjult i et legitimt dataprogram;
      trojaner (2)
Artikkelside

rot 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt rót

Betydning og bruk

  1. den delen av en plante som går ned i jorda
    Eksempel
    • bjørka har lange røtter;
    • skogen råtnet på rot;
    • fra rot til topp – fra nederst til øverst
  2. Eksempel
    • tannrot, tungerot, hårrot
  3. fast tak, grunnlag
    Eksempel
    • planen har ikke rot i virkeligheten
    • opphav, kilde
      • rota til alt vondt;
      • hans ideer slo rot mellom folket – festet seg, fant grobunn
  4. i matematikk: tall som multiplisert med seg selv gir vedkommende tall
    Eksempel
    • roten av, til et tall – tall som multiplisert med seg selv gir vedkommende tall;
    • roten av 16 er 4
  5. i språkvitenskap: det felles element som er bærer av grunnbetydningen for alle ord som hører til en ordfamilie;
    jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha sin rot i
    stamme fra
  • rykke opp med rota
    ta bort fra grunnen av;
    utrydde
Artikkelside

medium 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin ‘midt(en)’, opprinnelig medius ‘midtre’

Betydning og bruk

  1. middel som noe blir spredt gjennom
    Eksempel
    • audiovisuelle medier;
    • viktige medier som film og fjernsyn;
    • dans er det mediet han uttrykker seg best igjennom
  2. i fysikk: stoff eller element der det går for seg en prosess
  3. i spiritisme: person som tjener som mellomledd mellom ånder og mennesker

Faste uttrykk

  • sosialt medium
    tjeneste på internett for individer og grupper der brukere kan utveksle meldinger, bilder, film osv.
    • spre informasjon på et sosialt medium;
    • sosiale medier gjør det lettere å holde kontakt med venner
Artikkelside

lån 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lán, samme opprinnelse som len; beslektet med leie (1

Betydning og bruk

  1. det å låne
    Eksempel
    • takk for lånet!
  2. noe som er lånt, særlig penger
    Eksempel
    • ta opp et lån;
    • betale ned på lånet;
    • landet fikk innvilget et stort lån;
    • maleriene var et lån
  3. ord, uttrykk eller annet kulturelt element som er hentet utenfra og tatt opp i språket eller kulturen
    Eksempel
    • ordet ‘kjendis’ er et lån fra svensk

Faste uttrykk

  • ha/få til låns
    låne noe for en periode
    • hun har bilen til låns;
    • vi fikk bøkene til låns
  • være til låns
    være mulig å låne for en periode
    • smykkene var bare til låns
Artikkelside

hest

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hestr

Betydning og bruk

  1. hovdyr av slekta Equus som blir brukt til trekkdyr, ridedyr eller kløvdyr;
    Equus caballus
    Eksempel
    • kjøre med hest og vogn;
    • sitte til hest;
    • slite som en hest
  2. hanndyr av hest (1)
    Eksempel
    • er det merr eller hest?
  3. i sjakk: springer (1)
    Eksempel
    • slå med hesten
  4. gymnastikkapparat med fire bein til å hoppe over;
    jamfør bøylehest
  5. Eksempel
    • en motor på 100 hester;
    • en 100 hesters motor
  6. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner visse dyr
  7. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner mennesker
  8. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner gjenstander

Faste uttrykk

  • apostlenes hester
    føttene;
    jamfør apostelhester
    • bruke apostlenes hester av klimahensyn
  • ikke ti ville hester
    absolutt ingen eller ingenting
    • ikke ti ville hester skal få meg til å gjøre det
  • komme seg opp på hesten igjen
    prøve på nytt etter et nederlag
    • det var godt å komme seg opp på hesten igjen og levere en god kamp
  • satse på feil hest
    gå inn for noe som viser seg å bli mislykket
  • sette seg på sin høye hest
    opptre hovent, overlegent
  • trojansk hest
    • (opprinnelig om den hule trehesten som grekerne gjemte seg i slik at de kunne bli brakt skjult inn i Troja) fiendtlig person, gruppe eller element som fins i hemmelighet og som kan vise seg å være farlig for omgivelsene
    • skadelig programkode som er skjult i et legitimt dataprogram;
      trojaner (2)
Artikkelside

fisk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fiskr

Betydning og bruk

  1. virveldyr som lever i vann og puster med gjeller
    Eksempel
    • få mye fisk;
    • sette ut fisk i en dam;
    • fisken biter ikke
  2. matvare av fisk (1, 1)
    Eksempel
    • kokt fisk;
    • ha fisk til middag
  3. Eksempel
    • ørreten er rød i fisken
  4. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Fiskene (mellom den 19. februar og 20. mars)
    Eksempel
    • han er fisk

Faste uttrykk

  • falle i fisk
    mislykkes
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • jeg trener for å bli fast i fisken
    • som ikke gir etter for press
      • være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
  • frisk som en fisk
    helt frisk
  • kald fisk
    hard og hensynsløs person
  • løs i fisken
    slapp, veik
  • ta for god fisk
    godta, tro på
  • trives som fisken i vannet
    være i sitt rette element;
    ha det bra
  • verken fugl eller fisk
    verken det ene eller det andre
Artikkelside

ess 3

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk esse; fra latin esse ‘tilstand’

Faste uttrykk

  • i sitt ess
    i sitt rette element;
    på sitt beste;
    i god form
    • en sang der pianisten var i sitt ess
Artikkelside

Nynorskordboka 100 oppslagsord

dissosiativ

adjektiv

Tyding og bruk

spaltande

Faste uttrykk

  • dissosiativ liding
    tilstand kjenneteikna ved manglande evne til å integrere element som høyrer saman; jamfør dissosiasjon (1)
Artikkelside

trojansk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld Troja og trojanarar

Faste uttrykk

  • trojansk hest
    • (opphavleg om den hole trehesten som grekarane gøymde seg i slik at dei kunne koma skjult inn i Troja) fiendsleg element, person eller gruppe som finst i løynd og som kan vise seg å vere farleg for omgjevnadene
    • skadeleg programkode som er skjult i eit legitimt dataprogram;
      trojanar (2)
Artikkelside

seriell

adjektiv

Opphav

av serie

Tyding og bruk

som dannar ein serie;
som er i seriar
Døme
  • seriell produksjon

Faste uttrykk

  • seriell musikk
    musikk komponert med tonerekkjer eller andre element fastlagde på førehand, før arbeidet med den vidare komposisjonen;
    serialisme
Artikkelside

rot 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rót

Tyding og bruk

  1. bunden form eintal: den delen av ei plante som går ned i jorda;
    plante med særleg godt utvikla underjordisk del
    Døme
    • gulrot;
    • knipperot;
    • kålrot;
    • tepperot;
    • tyrirot;
    • bjørka har lange røter;
    • avleggjaren slo rot;
    • skogen rotna på rot;
    • frå rot til topp – frå nedst til øvst
  2. Døme
    • hårrot;
    • tannrot;
    • tungerot
  3. fast tak, grunn(lag);
    Døme
    • planen har ikkje rot i røyndomen;
    • rota til alt vondt;
    • tankane slo rot – festa seg, fekk grobotn
  4. i matematikk: tal i høve til eit anna tal som det blir likt når ein multipliserer det med seg sjølv (éin eller fleire gonger)
    Døme
    • kvadratrot;
    • kubikkrot;
    • rota av 16 er 4
  5. i språkvitskap: sams element som orda i ein ordfamilie har opphav i; jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha si rot i
    stamme frå
  • rykkje opp med rota
    fjerne for godt;
    utrydde
Artikkelside

reinske

reinska

verb

Opphav

av reinse

Tyding og bruk

  1. fjerne noko som er ureint;
    gjere grundig rein;
    Døme
    • reinske neglene;
    • han har reinska potetene;
    • eg måtte reinske halsen før eg kunne seie noko
  2. Døme
    • reinske lommene;
    • dei reinskar garna for fisk;
    • fuglane har reinska morelltreet for bær

Faste uttrykk

  • reinske opp
    rydde opp
    • reinske opp på havbotnen;
    • dei reinska opp i partiet
  • reinske ut
    fjerne
    • reinske ut uynskte element
Artikkelside

reinse

reinsa

verb

Opphav

norrønt hreinsa; av rein (3

Tyding og bruk

  1. gjere rein;
    fjerne skit, avfall eller uynskte partiklar med å vaske, pusse, bruke kjemiske middel eller liknande
    Døme
    • reinse ein motor;
    • reinse dressen;
    • ho reinsa såret og la på eit plaster
  2. fjerne eller skjere vekk uynskte delar
    Døme
    • reinse fisk;
    • dei brukte heile ettermiddagen på å reinse blåbæra
  3. gjere fri for mistanke, vanære, vonde tankar, synd eller liknande
    Døme
    • ein tur ut i naturen reinsar sinnet;
    • reinse si sjel

Faste uttrykk

  • reinse lufta
    få slutt på trykt stemning;
    snakke ut
    • vi fekk endeleg reinsa lufta etter krangelen sist veke
  • reinse opp
    gjere reint;
    rydde opp
    • dei reinsar opp langs kysten etter oljeutsleppet
  • reinse språket
    gjere språket fritt for uynskte element;
    drive målrøkt
    • dei vil reinse språket for påverknaden frå engelsk
  • reinse ut
    skilje ut;
    fjerne
    • reinse ut CO2
Artikkelside

medium 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin ‘midt(en)’, opphavleg medius ‘midtre’

Tyding og bruk

  1. middel som noko blir spreidd gjennom
    Døme
    • audiovisuelle medium;
    • viktige medium som film og fjernsyn;
    • dans er det mediet han uttrykkjer seg gjennom
  2. i fysikk: stoff eller element der det går føre seg ein prosess
  3. i spiritisme: person som tener som mellomledd mellom ånder og menneske

Faste uttrykk

  • sosialt medium
    teneste på internett for individ og grupper der brukarar kan utveksle meldingar, bilete, film osv.
    • dele ei historie i eit sosialt medium;
    • vere aktiv på sosiale medium
Artikkelside

lån 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lán, same opphav som len; samanheng med leige (2

Tyding og bruk

  1. det å låne
    Døme
    • takk for lånet!
  2. noko som er lånt, særleg pengar
    Døme
    • ta opp lån;
    • betale ned eit lån;
    • betale renter på lånet;
    • banken ytte eit lån til prosjektet
  3. ord, uttrykk eller anna kulturelt element som er henta utanfrå og teke opp i språket eller kulturen
    Døme
    • ordet ‘kjendis’ er eit lån frå svensk

Faste uttrykk

  • ha/få til låns
    låne noko for ein periode
    • ho har bilen til låns;
    • ein kan få kjolen til låns
  • vere til låns
    vere mogleg å låne for ein periode
    • skiutstyret er til låns
Artikkelside

konstituere

konstituera

verb

Opphav

frå latin ‘stille opp, fastsetje’

Tyding og bruk

  1. tilsetje mellombels
    Døme
    • konstituere nokon i ei stilling
  2. brukt som adjektiv: fungerande;
    forkorta kst.
    Døme
    • konstituert direktør
  3. organisere i faste former
    Døme
    • konstituere ein organisasjon
    • brukt som adjektiv:
      • halde konstituerande møte
  4. utgjere eller danne hovuddrag i
    Døme
    • element som konstituerer ein kultur

Faste uttrykk

  • konstituere seg
    halde det første møtet for å fordele roller og ansvar
    • det nye styret konstituerte seg
Artikkelside

kompleks 2

adjektiv

Opphav

frå latin , av complecti ‘samanfatte’

Tyding og bruk

samansett av mange delar eller element;
Døme
  • ei kompleks sak;
  • ei stadig meir kompleks verd

Faste uttrykk

  • komplekst tal
    talstorleik med ein reell og ein imaginær del
Artikkelside
Side 1 av 10