Nynorskordboka
dissosiativ
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| dissosiativ | dissosiativt | dissosiative | dissosiative |
Tyding og bruk
spaltande
Faste uttrykk
- dissosiativ lidingtilstand kjenneteikna ved manglande evne til å integrere element som høyrer saman; jamfør dissosiasjon (1)