Nynorskordboka
dissosiasjon
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein dissosiasjon | dissosiasjonen | dissosiasjonar | dissosiasjonane |
Opphav
frå latin; av dissosiereTyding og bruk
- i psykologi: det å kople frå eller skilje element som høyrer saman;det å dissosiere (1); motsett assosiere (1)
Døme
- psykiske problem som angst, depresjon og dissosiasjon
- spalting av molekyl(grupper) i atom(grupper) eller ion;det å dissosiere (2)
Døme
- for sterke elektrolyttar kan den elektrolytiske dissosiasjonen vere fullstendig