Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 1058 oppslagsord

du store tid

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke overraskelse;

du store min!

Se: tid

Eksempel

du store tid for et syn!

Artikkelside

tidlig 1

adjektiv

Opphav

norrønt tíðligr; av lavtysk tidelik

Betydning og bruk

som ligger nær begynnelsen av noe;
som hører til blant de første i en rekke;
som hører til eller gjelder første delen av et tidsrom (for eksempel dag, uke, år eller periode)
Eksempel
- han har et tidlig nummer i køen;
- det var en tidlig morgen;
- vi har en tidligere utgave av boka;
- de grep inn på et tidlig tidspunkt;
- vi er ennå i en tidlig fase av forholdet;
- jeg var turner i min tidligste ungdom;
- maleriet er et eksempel på tidlig renessanse
- brukt som adverb:
  jeg møtte henne tidligere i uken;
  vi stod tidlig opp;
  krokusen blomstrer tidlig på våren
som står før eller lenger framme;
forutgående
som hender eller går for seg før noe annet
Eksempel
- vi tok en tidligere buss
fra en tid som ligger lenger tilbake;
før
Eksempel
- skikken var vanlig i tidligere tider;
- jeg møtte en tidligere kollega
1. brukt som adverb:
  jeg løper ikke like fort som tidligere
(som hender) i god tid før noe begynner
Eksempel
- det er viktig med tidlig frammøte
1. brukt som adverb:
  jeg møtte fram altfor tidlig;
  du må være tidligere ute
som hender eller kommer før enn vanlig
Eksempel
- dette er den tidligste våren jeg kan huske;
- vi spiste en tidlig middag;
- potetene er en tidlig sort
- brukt som adverb:
  jeg må gå litt tidligere fra jobb i dag;
  han ble tidlig voksen;
  hun var tidlig utviklet
brukt som adverb: snart (1)
Eksempel
- hvor tidlig kan vi vente svar?
- vi får svar tidligst til uka

Faste uttrykk

glede seg for tidlig
glede seg over noe som senere viser seg å slå feil eller ikke bli noe av
i dag tidlig
om morgenen i dag
i dag tidlig var jeg veldig trøtt
i morgen tidlig
om morgenen neste dag
vi snakkes i morgen tidlig
i tidligste laget
før enn nødvendig eller ønskelig
sent og tidlig
til stadighet;
jevnt og ofte
hun står i sent og tidlig
tidlig moderne tid
historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
nyere tid (1)

Artikkelside

ta tiden

Betydning og bruk

måle hvor mye tid som blir brukt for eksempel et løp eller en oppgave;

utføre tidtaking;

Se: tid

Eksempel

han tok tiden med stoppeklokke under løpet;
husk å ta tiden når du koker eggene

Artikkelside

tilbake

adverb

Opphav

norrønt til og bake genitiv av bak, opprinnelig ‘til baksiden (av noe)’; jamfør til ( og bak (

Betydning og bruk

i retning bakover
Eksempel
- han lente seg tilbake i stolen;
- de tvang fienden tilbake
bakover i tid
Eksempel
- de kan se tilbake på et travelt år;
- den perioden er vanskelig å tenke tilbake på
om bevegelse: i motsatt retning av den forutgående;
til utgangspunktet igjen
Eksempel
- vi er snart tilbake;
- de har vendt tilbake til hjemlandet;
- jeg har betalt tilbake pengene;
- vi må sende varene tilbake;
- har du levert boka tilbake til biblioteket?
- du må hilse tilbake
brukt om utvikling til dårligere eller tidligere forhold;
nedover (3)
Eksempel
- folketallet har gått tilbake;
- flommen gikk tilbake
på samme stedet;
fast
Eksempel
- vi satt tilbake med skammen

Faste uttrykk

fram og tilbake
1. i bevegelse mellom to punkter
  han gikk fram og tilbake
2. for og imot
  etter mye fram og tilbake fikk vi lov til å dra
gå tilbake på
trekke seg;
ikke stå ved
de gikk tilbake på løftet de hadde gitt
holde tilbake
ikke slippe fra seg;
holde igjen
han prøvde å holde dem tilbake;
de har holdt tilbake viktige opplysninger;
jeg forsøkte forgjeves å holde tårene tilbake
ligge/stå tilbake for
være dårligere enn;
være underlegen
han ligger litt tilbake for de andre i klassen;
hun står ikke tilbake for noen
sette tilbake
plassere i en tilstand som viser forfall eller stagnasjon
skaden satte henne tilbake
ta tilbake
oppheve, annullere
jeg tar tilbudet tilbake

Artikkelside

til 2

preposisjon

Opphav

norrønt til

Betydning og bruk

brukt til å uttrykke mål eller bestemmelsessted for en bevegelse
Eksempel
- jeg kjørte til byen;
- vi skal reise til Tromsø;
- du må gå til tannlegen;
- jeg skal følge deg til døra;
- de dro fra sted til sted;
- hun spilte ballen til keeperen
- brukt som adverb:
  publikum strømmet til;
  mange kom til for å hjelpe
brukt om bevegelse i en viss retning eller om det å vende mot noe eller noen
Eksempel
- du må ta av til venstre;
- jeg våknet til en ny dag;
- hun snudde ryggen til meg;
- han nikket til naboen;
- huset har utsikt til sjøen;
- vi stod ansikt til ansikt
brukt for å uttrykke overgang til noe nytt
Eksempel
- hun kommer til å bli til noe stort;
- de så tegn til bedring;
- trollet ble til stein
- brukt som adverb:
  pasienten friskner til;
  dammen fryser til
brukt for å uttrykke tilstand
Eksempel
- de står til rådighet;
- huset er til leie;
- mange var til stede
- brukt som adverb:
  butikken holder til i sentrum;
  hvordan står det til med dere?
brukt for å uttrykke et intervall
Eksempel
- krigen varte fra 1940 til 1945;
- hun jobber fra ni til fem;
- vinden vekslet fra frisk bris til liten kuling;
- turen tar to til tre timer;
- barna er fra seks til åtte år
brukt for å uttrykke grense for noe
Eksempel
- tomta strekker seg ned til vannkanten;
- jeg stod i vann til knærne;
- summen er avgrenset oppover til kr 70 000;
- vi lovet å elske og ære hverandre til døden skiller oss at
brukt om tid og tidspunkt
Eksempel
- alt til sin tid;
- de begynner på skolen til høsten;
- jeg er ferdig til 17. mai;
- skal vi møtes i morgen til samme tid?
- jeg forstår meg ikke på ungdommen nå til dags;
- slik har det vært til alle tider
brukt for å uttrykke formål
Eksempel
- studentene leste til eksamen;
- han har fått en bok til gjennomsyn;
- dette er et redskap til å grave med;
- det ringte inn til skoletimen;
- vi kledde oss til fest;
- jeg har til hensikt å dra tidlig;
- jeg prøvde å utnytte situasjonen til egen fordel
brukt for å uttrykke evne eller mulighet
Eksempel
- denne døra er til å låse;
- snart er han i stand til å sykle alene;
- heldigvis hadde hun mot til å si ifra
brukt for å uttrykke årsak
Eksempel
- han hadde god grunn til å gråte;
- slurv var årsaken til ulykken;
- hun var til stor glede for foreldrene
brukt for å uttrykke forbindelse
Eksempel
- du hører til hos oss;
- han knyttet seg til stefaren;
- hun er veldig bundet til bestemoren;
- de tar gjerne en dram til maten;
- det ligger til slekta
brukt for å uttrykke sammenligning
Eksempel
- du er for liten til å være oppe så lenge;
- maten er for god til å kastes;
- han er flink til å være nybegynner
brukt for å uttrykke eiendomsforhold og tilhørighet
Eksempel
- har du nøkkel til kontoret?
- han er far til to;
- det er hunden til naboen
brukt i en del i faste uttrykk med genitiv
Eksempel
- det er på tide å gå til sengs;
- vi satt lenge til bords;
- i påsken skal vi til fjells;
- vi klarer ikke å gjøre alle til lags;
- de har bare maskinen til låns;
- hytta er til salgs;
- kjøretøyet gikk like godt både til lands og til vanns;
- dette får vi ha til gode;
- heldigvis kom brillene mine til rette

Faste uttrykk

få til
greie, lykkes med, oppnå
slippe til
få plass;
få være med
han slipper ikke til på kjøkkenet
slumpe til
hende tilfeldig
selv dårlige spillere kan slumpe til å få et mål
slå til
1. gi noe eller noen et slag
  han slo til meg
2. gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  politiet slo til mot demonstrantene
3. hende plutselig;
  inntreffe
  det slo til med kulde
4. gjøre noe på en (uventet) flott måte
  han slo til med tre mål på ni minutter
5. akseptere et tilbud;
  godta, si ja
  vi slo til og kjøpte huset
6. gå i oppfyllelse;
  bli som ventet
  prognosene har slått til
7. gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  fisket slo til
ta til
begynne, starte
ta til med hogsten;
det tok til å regne
vise til
peke på;
oppgi (som kilde eller lignende)
jeg viser til mitt brev fra 5. mars;
de kunne vise til svært gode resultater;
han viser til Fønhus’ bøker
være til
finnes, eksistere;
forekomme
reglene er til for å følges;
bøkene er bare til pynt;
gleden over bare å være til

Artikkelside

tid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tíð

Betydning og bruk

fenomener, hendelser eller tilstander i en irreversibel prosess fra det som har vært, gjennom det som er nå, til det som kommer, ofte målt i timer, dager, år eller lignende
Eksempel
- tiden går;
- det var som om tiden stod stille;
- arbeidet trakk ut i tid;
- vi har ingen tid å miste;
- tiden faller lang når en bare sitter og venter
stund som noe varer;
tidsrom;
varighet
Eksempel
- vi har heldigvis god tid;
- får vi tid til å spise før vi går?
- det tok lang tid å få jobben gjort;
- la henne få tid på seg til å bli ferdig;
- vi kan ikke kaste bort tiden på prat;
- hun tok seg god tid på veien;
- kan du ta tiden på meg?
- jeg tok meg tid til en kopp kaffe;
- han kom i mål på en god tid;
- dommeren blåste for full tid
- - arbeidstid
  - betenkningstid
  - spilletid
tidspunkt, øyeblikk (2)
Eksempel
- vi gikk på skolen på samme tid;
- tiden er inne for å gjøre noe nytt;
- dette er ikke tiden for å klage;
- det er tid for oss å gå;
- min tid skal komme;
- alt til sin tid;
- det var på høy tid at du kom;
- jeg fikk grå hår før tiden
- - avgangstid
  - leggetid
tidsalder, epoke
Eksempel
- i atten hundre og den tid;
- opp gjennom tidene;
- i svunne tider;
- bedriften har klart seg gjennom skiftende tider;
- det var tider det!
- i tider som disse må vi stå sammen;
- det går mot hardere tider;
- det går mot lysere tider;
- hun er tidenes største langrennsløper
- - dyrtid
  - glanstid
  - velmaktstid
tidsregning
Eksempel
- norsk tid
- - soltid
  - sommertid
  - vintertid
del av døgnet
Eksempel
- i morgen på disse tider
- - dagtid
  - nattetid
i grammatikk: tempus
Eksempel
- verbets tider

Faste uttrykk

alle tiders
svært bra
vi fikk en alle tiders mulighet
bare tiden og veien
ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
barn av sin tid
person formet av tiden han eller hun lever i
den tid den sorg
brukt for å uttrykke at en skal ta ikke bekymringene på forskudd
dra/hale ut tiden
bruke lengre tid enn nødvendig;
forhale, forsinke, trenere
spillerne dro ut tiden i sluttminuttene;
kommunen haler ut tiden i behandlingen av saken
du slette tid
brukt for å uttrykke overraskelse;
du store min!
du slette tid for et talent!
du store tid
brukt for å uttrykke overraskelse;
du store min!
du store tid for et syn!
for tid og evighet
for all framtid
valget er tatt for tid og evighet
for tiden
nå om dagen;
forkortet f.t.
fordrive tiden
få tiden til å gå;
underholde seg
fordrive tiden med å strikke;
de spilte spill for å fordrive tiden
forut for sin tid
lenger framme i utvikling enn samtiden
filmen var forut for sin tid
fra alders tid
fra (svært) langt tilbake i tid
havet har skaffet kystbefolkningen levebrød fra alders tid
fra arilds tid
fra urgammel tid
fra gammel tid
fra langt tilbake i tid
ritualer, guder og seremonier fra gammel tid
fra tid til annen
av og til
følge med i tiden
være oppdatert på det som er nytt;
henge med på hva som er moderne
før i tiden
tidligere
før i tiden måtte barna arbeide
glemme tid og sted
bli så opptatt av noe at en glemmer alt annet;
bli helt fortumlet
gå ut av tiden
dø
hele tiden
støtt og stadig;
jevnlig, ofte
han avbryter hele tiden;
vi får ny kunnskap hele tiden;
hele tiden gnåler han om mer penger
i gammel tid
før i tiden
i grevens tid
i siste eller rette øyeblikk
komme i grevens tid
i lange tider
veldig lenge
hun har vært syk i lange tider
i lengre tid
temmelig lenge
i min tid
da jeg var ung;
da jeg var aktiv
dette ville ikke skjedd i min tid som leder
i/til rette tid
på rett eller passende tidspunkt
vi kjøpte huset i rette tid;
han dukket opp til rette tid
i sin tid
en gang, særlig i fortiden
forskeren som i sin tid oppdaget viruset
i tide
til rett tidspunkt;
før det er for sent
vi kom fram i tide til middag;
husk å snu i tide
i tide og utide
hele tiden;
støtt og stadig
de kommer innom i tide og utide
i tidens fylde
på det tidspunktet da tiden for noe er inne
kommer tid, kommer råd
det kommer til å løse seg med tiden
korte tiden
få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg)
barna kortet tiden med å tegne
med tid og stunder
med tiden;
etter hvert;
før eller senere
huset må med tid og stunder rives
med tiden
etter hvert;
litt etter litt
det går over med tiden
natters tider
om natta
nyere tid
1. historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
  tidlig moderne tid
2. de siste årtiene eller århundrene
  dette er den mest populære filmen i nyere tid;
  kaffe kom først til Norge i nyere tid
på høy tid
i siste liten;
på tide (2)
det er på høy tid å gå hjem;
det er på høy tid at vi tenker nytt
på lange tider
på veldig lenge
jeg har ikke sett ham på lange tider
på lånt tid
med svært lite tid som gjenstår
leve på lånt tid
på tide
1. på rett tidspunkt;
  det at et tidspunkt er kommet
  det er på tide å gå
2. i siste liten;
  på høy tid
  nå var det sannelig på tide at du kom hjem
på ubestemt tid
i en ikke nærmere definert periode;
til så lenge
vi har utsatt reisen på ubestemt tid
rett tid
tidspunkt som passer for en sak eller hendelse;
frist
betal regningen til rett tid
se tiden an
vente og se
slå i hjel tiden
få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg);
fordrive tiden
han slo i hjel tiden med en tur på kafé
somme tider
en gang iblant;
av og til
somme tider er jobben travel
svunnen tid
gamle dager;
fjern fortid;
forgangen tid
minner fra en svunnen tid;
de drømmer om svunne tider
ta sin tid
ta lang tid
det tok sin tid før alt var klart
ta tiden
måle hvor mye tid som blir brukt for eksempel et løp eller en oppgave;
utføre tidtaking
han tok tiden med stoppeklokke under løpet;
husk å ta tiden når du koker eggene
ta tiden til hjelp
bruke den tiden som trengst;
la være å forsere;
vente og tro at noe blir bedre etter som tiden går
tiden leger alle sår
sorg og smerte blir mindre etter som tiden går
tidenes morgen
universets begynnelse;
starten av historien;
noe som er uendelig lenge siden
han har jobbet her siden tidenes morgen
tidens tann
tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft;
forvitring (1)
tåle tidens tann;
huset er preget av tidens tann
tidlig moderne tid
historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
nyere tid (1)
til alle døgnets tider
både om dagen og om natta;
hele tiden, støtt
det var fest og bråk til alle døgnets tider;
til alle døgnets tider stod hun klar til å hjelpe
til alle tider
alltid
språkendringer har skjedd til alle tider;
hun strikket til alle tider
til enhver tid
1. alltid, bestandig
  vi prioriterer barn og unge til enhver tid;
  han prøver til enhver tid å prioritere familien
2. når som helst
  til enhver tid kunne hun ringe foreldrene sine
til evig tid
for bestandig
de vil være sammen til evig tid
til sine tider
av og til
til tider
av og til;
en gang imellom
til tider er jeg lei av jobben

Artikkelside

Betydning og bruk

Se: tid

på rett tidspunkt;
det at et tidspunkt er kommet
Eksempel
- det er på tide å gå
i siste liten;
på høy tid
Eksempel
- nå var det sannelig på tide at du kom hjem

Artikkelside

tidsnok

adverb

Opphav

gjennom dansk; fra lavtysk (d’r is noch) tids genug ‘(det er ennå) tid nok’

Betydning og bruk

tidlig nok til å nå noe;
i tilstrekkelig god tid
Eksempel
- komme tidsnok til toget
tidlig nok (når det gjelder at noe ubehagelig vil skje);
snart nok
Eksempel
- du hører tidsnok fra skattemyndighetene

Artikkelside

tilbøyelig

adjektiv

Opphav

fra dansk; kanskje etter tysk geneigt

Betydning og bruk

som pleier eller er disponert for å gjøre noe bestemt
Eksempel
- hun er tilbøyelig til å kjøre for fort;
- han har alltid vært tilbøyelig til å overdrive
være stemt for;
helle i retning av
Eksempel
- jeg er tilbøyelig til å gi meg;
- jeg er tilbøyelig til å tro at du har rett

Artikkelside

våken, vaken

adjektiv

Opphav

norrønt vakinn

Betydning og bruk

som ikke sover;
ved bevissthet
Eksempel
- er du våken?
- jeg er lys våken;
- rekke å bli ordentlig våken;
- spetakkelet utenfor holdt dem våkne i natt;
- slite med å holde seg våken;
- ligge våken og gruble;
- fylle døgnets våkne timer
som følger godt med;
årvåken, oppmerksom (1), kvikk (2)
Eksempel
- ha et våkent blikk for noe;
- ha en våken samvittighet

Artikkelside

Nynorskordboka 972 oppslagsord

til … til …

Tyding og bruk

brukt med to komparativar for å vise at auke eller endring i ein faktor fører til ei tilsvarande auke eller endring i den andre faktoren;

jamfør dess … dess … (1) og jo … jo … (1);

Sjå: til

Døme

til meir du øver, til betre blir du;
til meir du dryger, til lengre tek arbeidet

Artikkelside

ta tida

Tyding og bruk

måle kor mykje tid som blir bruk til dømes under eit løp eller på ei oppgåve;

utføre tidtaking;

Sjå: tid

Døme

ho tok tida med stoppeklokke;
ta tida når du koker egga

Artikkelside

du store tid

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje overrasking;

du store min!

Sjå: tid

Døme

du store tid for eit syn!

Artikkelside

på tide

Tyding og bruk

Sjå: tid

på rett tidspunkt;
det at eit tidspunkt er kome
Døme
- det er på tide å gå
i siste liten;
på høg tid
Døme
- no var det sanneleg på tide at du kom heim

Artikkelside

kva tid

Tyding og bruk

når;

Sjå: kva, tid

Døme

kva tid er møtet?
eg vil gjerne vite kva tid du kjem

Artikkelside

tilbøyeleg

adjektiv

Opphav

frå dansk, kanskje etter tysk geneigt

Tyding og bruk

som pleier eller er disponert for å gjere noko bestemd
Døme
- ho er tilbøyeleg til å køyre for fort;
- han har alltid vore tilbøyeleg til å overdrive
freista til;
halle i retning av
Døme
- eg er tilbøyeleg til å gje meg;
- eg er tilbøyeleg til å tru at du har rett

Artikkelside

tilbake

adverb

Opphav

norrønt til og bake, genitiv av bak, opphavleg ‘til baksida (av noko)’; jamfør til ( og bak (

Tyding og bruk

i retning bakover;
attende (1), attover (2)
Døme
- han lente seg tilbake i stolen;
- dei tvinga fienden tilbake
bakover i tid;
attende (2)
Døme
- eg ser tilbake på den tida med glede;
- ho tenkjer ofte tilbake på oppveksten
om rørsle: i motsett retning av den føregåande;
til utgangspunktet att;
attende (3)
Døme
- dei var snart tilbake;
- han har vendt tilbake til heimstaden;
- du må betale pengane tilbake;
- eg sende tilbake vara;
- har du levert tilbake boka du lånte?
- du må helse tilbake
brukt om utvikling til tidlegare eller dårlegare tilhøve;
nedover (3), attende (4)
Døme
- folketalet har gått tilbake;
- flaumen gjekk tilbake
på same staden;
fast;
att, attende (5)
Døme
- vi sat tilbake utan noko som helst

Faste uttrykk

fram og tilbake
1. i rørsle mellom to punkt;
  att og fram (1)
  fram og tilbake i tid;
  bilane køyrer fram og tilbake
2. for og imot
  eg har tenkt mykje fram og tilbake på kva eg skal gjere
gå tilbake på
trekkje seg;
ikkje stå ved
dei gjekk tilbake på lovnaden dei hadde gjeve
halde tilbake
ikkje sleppe frå seg;
halde igjen
ho prøvde å halde han tilbake;
dei heldt utbetalinga tilbake;
eg greidde ikkje å halde gråten tilbake
liggje/stå tilbake for
vere dårlegare enn;
vere underlegen
han ligg litt tilbake for dei andre i klassa;
ho står ikkje tilbake for nokon
setje tilbake
plassere i ein tilstand som viser forfall eller stagnasjon
sjukdomen sette han mykje tilbake
ta tilbake
1. oppheve, annullere
  eg måtte ta tilbake skuldinga
2. skaffe seg på nytt
  ta tilbake kontrollen på skipet;
  ta tilbake verdsrekorden

Artikkelside

til 2

adverb

Opphav

same opphav som di ( og dess (

Faste uttrykk

til … til …
brukt med to komparativar for å vise at auke eller endring i ein faktor fører til ei tilsvarande auke eller endring i den andre faktoren;
jamfør dess … dess … (1) og jo … jo … (1)
til meir du øver, til betre blir du;
til meir du dryger, til lengre tek arbeidet

Artikkelside

til 3

preposisjon

Opphav

norrønt til

Tyding og bruk

brukt til å uttrykkje mål eller sluttpunkt for ei rørsle
Døme
- ho køyrde ungane til skulen;
- dei reiste til Arendal;
- du må gå til dokteren;
- han følgde henne til døra;
- dei drog frå stad til stad;
- han spelte ballen til spissen
- brukt som adverb:
  folk strøymde til;
  mange kom til for å hjelpe
brukt om rørsle i ei viss retning eller det å vende mot noko eller nokon
Døme
- ta av til høgre ved det gule huset;
- dei veik til sides;
- eg vakna til ein ny dag;
- dei synte til ei tidlegare sak;
- ho smilte til kollegaen;
- han snudde ryggen til dei;
- huset har utsyn til sjøen;
- brått stod vi andlet til andlet
brukt til å uttrykkje overgang til noko nytt
Døme
- vinden auka frå liten kuling til full storm;
- han vil bli til noko stort;
- dei såg teikn til betring;
- trollet vart til stein
- brukt som adverb:
  pasienten frisknar til;
  isen frys til
brukt for å uttrykkje tilstand
Døme
- kontoret står til rådvelde;
- huset er til leige;
- mange var til stades
- brukt som adverb:
  det står bra til med henne;
  dei held til i kjellaren
brukt for å uttrykkje eit intervall
Døme
- han arbeidde frå sju til tre;
- det kostar frå fem til ti tusen;
- vi har budd her frå 2013 til i dag;
- kontoret er ope frå ti til to;
- reisa tek to til tre timar;
- deltakarane er frå åtte til tolv år
brukt for å uttrykkje grense for noko
Døme
- åkeren når ned til elva;
- eg stod i vatn til knea;
- eg vil bli hos deg til døden skil oss
brukt om tid og tidspunkt
Døme
- alt til si tid;
- vi blir ferdige til våren;
- dei flyttar inn til jul;
- kan du vente til seinare?
- dei møttest til same tid kvar dag;
- eg skjønar meg ikkje på ungdomen no til dags;
- slik har det vore til alle tider
brukt for å uttrykkje føremål
Døme
- ho fekk boka til gjennomsyn;
- eg treng ein reiskap til å grave med;
- vi kledde oss til fest;
- har du pengar til taxi?
- dei ordna alt til eigen fordel
brukt for å uttrykkje evne, høve eller utveg
Døme
- kommoden har ein skuff til å låse;
- er du i form til å sykle?
brukt for å uttrykkje årsak
Døme
- episoden var opphav til mykje krangling;
- han hadde god grunn til å gråte;
- ho var til stor glede for foreldra
brukt for å uttrykkje samband
Døme
- eg høyrer til her;
- eleven knytte seg til læraren;
- ho er veldig bunden til bestemora;
- vi drikk vatn til maten;
- han blir rekna til familien;
- det ligg til slekta
brukt for å uttrykkje samanlikning
Døme
- du er ikkje gammal nok til å vere med;
- jakka er for god til å kaste;
- ho er klok til å vere så lita
brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve
Døme
- har du nøkkelen til huset?
- ho er mor til jenta;
- det er hunden til naboen
Døme
- han ligg til sengs med influensa;
- no må de setje dykk til bords;
- det kom framande til gards;
- vi reiser til fjells i helga;
- vi har hytta til låns;
- bilen er til sals;
- eg har løn til gode;
- heldigvis kom dei til rette;
- flekken kom til syne i dagslys

Faste uttrykk

få til
greie, lykkast med, oppnå
får du til reknestykka?
sleppe til
få plass;
få vere med
han slepp ikkje til på kjøkenet
slumpe til
hende tilfeldig
ein tidlegare kjærast ho slumpa til å møte att
slå til
1. gje noko eller nokon eit slag
  ho slo til han
2. gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  ranarar slo til mot kiosken i natt
3. hende plutseleg;
  inntreffe
  det slo til med rekordvarme i helga
4. gjere noko på ein (uventa) flott måte
  bassisten slo til med glitrande spel
5. akseptere eit tilbod;
  godta, seie ja
  vi slo til og kjøpte båten
6. gå i oppfylling;
  bli som venta
  spådomane har slått til
7. gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  avlinga slo til i år
ta til
byrje
det tok til å mørkne
vere til
finnast, eksistere
reglane er til for at vi skal følje dei;
frukten var berre til pynt;
gleda over berre å vere til
vise til
peike på;
gje opp (som kjelde eller liknande)
dei viste til særs gode resultat;
han viser til statistikk

Artikkelside

tidsnok

adverb

Opphav

gjennom dansk; frå lågtysk, opphavleg ‘tid nok’

Tyding og bruk

tidleg nok til å nå noko;
i tilstrekkeleg god tid
Døme
- kome tidsnok til møtet
tidleg nok (når det gjeld at noko utriveleg vil hende);
snart nok
Døme
- du får tidsnok lære å vente

Artikkelside

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 1058 oppslagsord

du store tid

Betydning og bruk

Eksempel

tidlig 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

ta tiden

Betydning og bruk

Eksempel

tilbake

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

til 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tid

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

tidsnok

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

tilbøyelig

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

våken, vaken

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Nynorskordboka 972 oppslagsord

til … til …

Tyding og bruk

Døme

ta tida

Tyding og bruk

tidlig 1

til 2

til 2

til 3