Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
29 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

ørken

substantiv hankjønn

Opphav

av øde (2

Betydning og bruk

  1. større område med lite nedbør og svært avgrenset vegetasjon og dyreliv
    Eksempel
    • den libyske ørkenen er preget av sanddyner og sletter;
    • polare områder kalles kalde ørkener
  2. i overført betydning: uttørket område
    Eksempel
    • munnen var en ørken
  3. i overført betydning: tom, innholdsløs del av tilværelsen
    Eksempel
    • en åndelig ørken
Artikkelside

ørkenaktig

adjektiv

Betydning og bruk

som minner om en ørken
Eksempel
  • det golde og ørkenaktige høyfjellet
Artikkelside

ørkenområde

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

geografisk område preget av ørken
Artikkelside

ørkensand

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sand fra en ørken
Artikkelside

ørkenlandskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

landskap preget av ørken
Artikkelside

ørkendannelse

substantiv hankjønn

ørkendanning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det at svært tørre områder tørker helt ut og blir ørken
Artikkelside

ørkenvandring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. vandring gjennom en ørken
  2. i overført betydning: ensformig og langvarig arbeid eller prosess
    Eksempel
    • opposisjonen tapte valget og måtte ut på en ny ørkenvandring
Artikkelside

ørkenspredning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det at en eksisterende ørken utvider seg;
Artikkelside

ørkenløper

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fugl som heller løper enn flyr, og som lever mest i ørken- og steppestrøk i Nord-Afrika og Sørvest-Asia;
Cursorius cursor
Artikkelside

steinørken

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. ørken eller ødemark av fjell og stein
  2. byområde med nesten bare asfalt, stein og betong, uten trær og grøntanlegg
    Eksempel
    • storbyens steinørken
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

ørken

substantiv hankjønn

Opphav

frå dansk og bokmål; av aud

Tyding og bruk

  1. større område med lite nedbør og som har særs avgrensa vegetasjon og dyreliv
    Døme
    • Sahara er den største og varmaste ørkenen i verda;
    • polare område blir kalla kalde ørkenar
  2. i overført tyding: uttørka område
    Døme
    • halsen var ein ørken
  3. i overført tyding: tom, innhaldslaus del av tilværet
    Døme
    • ein åndeleg ørken
Artikkelside

ørkenaktig

adjektiv

Tyding og bruk

som minner om ein ørken
Døme
  • fjella er ørkenaktige og nakne
Artikkelside

ørkenområde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

geografisk område prega av ørken
Artikkelside

ørkensand

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sand frå ein ørken
Artikkelside

ørkenlandskap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

landskap prega av ørken
Artikkelside

ørkenvandring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. vandring gjennom ein ørken
  2. i overført tyding: einsformig og langvarig arbeid eller prosess
    Døme
    • opposisjonen tapte valet og måtte ut på ei ny ørkenvandring
Artikkelside

ørkenspreiing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det at ein eksisterande ørken utvidar seg
Artikkelside

ørkenløpar, ørkenlaupar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fugl som heller løper enn flyg, og som lever mest i ørken- og steppestrøk i Nord-Afrika og Sørvest-Asia;
Cursorius cursor
Artikkelside

ørkendanning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det at svært tørre område tørkar heilt ut og blir ørken
Artikkelside

steinørken

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ørken (1) eller øydemark med mykje stein
  2. byområde med mest berre asfalt, stein og betong, utan tre og grøntanlegg
    Døme
    • sentrum av byen var ein steinørken
Artikkelside
Side 1 av 2