Bokmålsordboka
utørken
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en utørken | utørkenen | utørkener | utørkenene |
Betydning og bruk
fjerntliggende ørken;
i overført betydning: usivilisert område
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en utørken | utørkenen | utørkener | utørkenene |