Bokmålsordboka
utørken
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en utørken | utørkenen | utørkener | utørkenene |
Betydning og bruk
fjerntliggende ørken;
i overført betydning: usivilisert område
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en utørken | utørkenen | utørkener | utørkenene |