Nynorskordboka
ørkenvandring
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei ørkenvandring | ørkenvandringa | ørkenvandringar | ørkenvandringane |
Tyding og bruk
eigenleg: vandring, ferd gjennom ein ørken;
særleg i overført tyding: vandring gjennom noko einsformig, langvarig, utan avbrot eller oppmuntring;
keisamt arbeid eller prosess
Døme
- opposisjonen tapte valet og måtte ut på ei ny ørkenvandring