Avansert søk

99 treff

Bokmålsordboka 42 oppslagsord

åre 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ár

Betydning og bruk

redskap til å ro eller padle med som er formet som en stokk med en bladformet utvidelse i den ene enden (til roing) eller i begge ender (til padling)

Faste uttrykk

  • dra/legge inn årene
    også i overført betydning: legge opp, slutte i arbeidet (på grunn av alder)

åre 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt æðr, betydning 4 etter latin vena ‘åre, (dikter)evne’

Betydning og bruk

  1. kanal som leder blod eller lymfe i menneske- og dyrekroppen, kar (2, 3)
  2. kanal som leder væske i planter
  3. særlig i sammensetninger: vei med mye ferdsel
    Eksempel
    • hovedåre, trafikkåre
  4. Eksempel
    • ha en poetisk åre
  5. kanal i fjell eller jord fylt med et annet stoff enn omgivelsene
    Eksempel
    • metallåre, vannåre
  6. smal stripe med annen farge enn omgivelsene
    Eksempel
    • mørkere årer i marmoret
  7. ribbe i insektvinge;
    jamfør årevinge

åre 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt árinn; samme opprinnelse som arne

Betydning og bruk

om eldre forhold: åpent ildsted uten skorsteinspipe midt på gulvet i ljorestue eller røykstue

gjennomfartsåre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør åre (2

Betydning og bruk

vei som fører trafikk gjennom en by eller lignende
Eksempel
  • veien er en gjennomfartsåre gjennom sentrum

dra/legge inn årene

Betydning og bruk

også i overført betydning: legge opp, slutte i arbeidet (på grunn av alder);
Sjå: åre

tollepinne

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

pinne som en åre hviler mot under roing

-æring

substantiv hankjønn

Opphav

av åre (1

Betydning og bruk

suffiks brukt i sammensetninger: båt med så mange årer som forleddet sier;
i ord som seksæring

traké, trake

substantiv hankjønn

Opphav

gresk trakheia (arteria), av trakhys ‘ru, ujevn’, egentlig ‘ru åre’

Betydning og bruk

  1. i zoologi: rørformet åndedrettsorgan hos insekt
  2. bot. kar (2 hos plante

keip

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt keipr

Betydning og bruk

  1. vinkelformet trestykke på båtripe for feste av åre
  2. tverrtre på tømmerslede

angiosperm

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk angeion ‘åre, kar’ og sperma ‘sæd’

Betydning og bruk

Nynorskordboka 57 oppslagsord

åre 4

åra

verb

Opphav

av år (3

Tyding og bruk

  1. nå fram til mogning;
    òg: gje god haust
    Døme
    • kornet åra seint i år
    • òg refleksivt:
  2. fylle år, ha fødselsdag

Faste uttrykk

  • åre seg
    årast

åre 1, år 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ár

Tyding og bruk

reiskap til å ro eller padle med, forma som eit langt skaft med ei bladforma utviding i eine enden (ved roing) eller i båe endane (ved padling)

Faste uttrykk

  • dra/leggje inn årene
    slutte i arbeidet (på grunn av alder)

åre 2, år 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt æðr; tyding 4 etter latin vena ‘åndeleg givnad, diktaråre’

Tyding og bruk

  1. røyr, kanal som leier blod og lymfe i menneske- og dyrekroppar
  2. i botanikk: leiingsrøyr i plante som fører væske rundt til dei ulike delane av planta
  3. veg med mykje ferdsle
  4. Døme
    • ha ei poetisk åre
  5. kanal, holrom under jordoverflata som det kan flyta vatn gjennom
  6. gang, kanal i fjell eller berg som er fylt med eit anna (og meir verdifullt) stoff enn omgjevnadene
  7. smal stripe med annan farge enn omgjevnadene i ei flate
    Døme
    • marmor med mørkare årer
  8. ribbe (av kitin) i insektveng

åre 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt arinn, árinn, same opphav som dansk; bokmål arne

Tyding og bruk

om eldre forhold: open eldstad utan pipe midt på golvet i ljorestove eller røykstove;

århelle

substantiv hokjønn

Opphav

av åre (3

Tyding og bruk

helle som utgjer (fremste luten av) botnen i ein eldstad eller peis;

åre seg

Tyding og bruk

årast;
Sjå: åre

dra/leggje inn årene

Tyding og bruk

òg overf: leggje opp, slutte i arbeidet (på grunn av alder);
Sjå: åre

malmåre, malmår

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør åre (2

Tyding og bruk

brei stripe i fjellet som inneheld malm (1, 1)

blodåre, blodår

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvar av dei kanalane (arteriane, venene og kapillara) som leier blodet i kroppen;

blokke 2

blokka

verb

Opphav

av blokk

Tyding og bruk

  1. vide ut med blokk (6)
    Døme
    • blokke ut skoa
  2. utvide forsnevra åre eller anna forsnevring i kroppen
    Døme
    • blokke ut blodårene