Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
38 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

rette 2

verb

Opphav

norrønt retta

Betydning og bruk

  1. gjøre rett eller bein;
    strekke ut
    Eksempel
    • rette ut en vei;
    • rette ryggen;
    • rette opp feilene
  2. strekke fram, opp eller ut;
    rekke, peke
    Eksempel
    • rette fram hånden;
    • han rettet en revolver mot henne
  3. vende mot noen eller noe;
    henvende, adressere, mynte på
    Eksempel
    • rette en takk til noen;
    • publikum rettet spørsmål til panelet;
    • rette kritikk mot en;
    • rette øynene mot noe
  4. ordne eller sette på plass
    Eksempel
    • rette på slipset
  5. avhjelpe
    Eksempel
    • rette på et misforhold
  6. fjerne eller påpeke feil og mangler;
    korrigere
    Eksempel
    • rette trykkfeil;
    • læreren rettet stiler;
    • rette på noens uttale
  7. komme seg, bli bra
    Eksempel
    • det retter seg vel

Faste uttrykk

  • rette baker for smed
    la noe gå ut over en uskyldig
  • rette seg etter
    tilpasse seg eller følge
    • rette seg etter loven;
    • rette seg etter skrivereglene
Artikkelside

plastisk operasjon

Betydning og bruk

operasjon som går ut på å rette på medfødte eller ervervede misdannelser ved hjelp av friskt vev;
Artikkelside

selvstendig, sjølstendig

adjektiv

Opphav

etter tysk selbständig, opprinnelig ‘som står, består for seg selv’

Betydning og bruk

  1. som tenker og handler uten å rette seg etter andre;
    som selv bestemmer;
    fri, uavhengig, ubundet
    Eksempel
    • en selvstendig stat;
    • jeg er blitt en mer selvstendig person
    • brukt som adverb:
      • tenke selvstendig
  2. Eksempel
    • han stod fram som en selvstendig forfatter;
    • de har knapt tenkt en selvstendig tanke
  3. som driver på egen hånd eller for egen regning
    Eksempel
    • hun er selvstendig næringsdrivende
Artikkelside

språkvask

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å lese manuskripter for å rette feil og dårlig språk
Artikkelside

sikting 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å sikte (2;
det å rette våpen, apparat eller instrument mot et mål
Eksempel
  • øve på sikting og skyting
Artikkelside

manusvask

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å rette feil og dårlig språk i et manus;
Artikkelside

rundspørring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å rette spørsmål om en sak til en rekke mennesker;
Artikkelside

rettelse

substantiv hankjønn

retting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av rette (2

Betydning og bruk

  1. det å rette noe som er skrevet eller trykt;
    korrigering
  2. skreven merknad satt for å rette feil i manus eller lignende
    Eksempel
    • kladden var full av rettelser
Artikkelside

rettholt

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; av rett (3 og holt (1

Betydning og bruk

lang, rett fjøl eller list av tre eller metall til å rette inn mur, vegg eller lignende etter
Artikkelside

mot 3

preposisjon

Opphav

norrønt í mót, i móti, opprinnelig ‘i møte (med)’; jamfør mot (2 og imot

Betydning og bruk

  1. i møte med;
    i retning (fram til)
    Eksempel
    • de kom gående mot oss;
    • kjøre mot byen;
    • snu seg mot venstre;
    • arbeide mot et mål
  2. i motsatt retning som;
    motsatt med (2, 4)
    Eksempel
    • gå mot vinden
  3. (bort til og) i fysisk kontakt med
    Eksempel
    • bilen støtte mot en fjellvegg;
    • lene seg mot veggen
  4. rett framfor
    Eksempel
    • stolene står rett mot hverandre
  5. om tid: fram til;
    like før
    Eksempel
    • det lir mot vår;
    • mot slutten av perioden
  6. i forholdet til noen eller noe;
    Eksempel
    • være ondskapsfull mot noen;
    • de er snille mot hverandre;
    • oppførselen hans mot meg var uklanderlig;
    • være allergisk mot bjørkepollen
  7. for å rette på eller forebygge noe
    Eksempel
    • et middel mot rust;
    • medikamenter mot hodepine
  8. for å unngå
    Eksempel
    • forsikre seg mot ulykker;
    • advare mot lommetyver
  9. i konkurranse med;
    med noen som motstander
    Eksempel
    • konkurrere mot noen;
    • spille kamp mot et topplag;
    • partene stod steilt mot hverandre
  10. med mål om å motarbeide eller bekjempe noe;
    jamfør for (5, 3)
    Eksempel
    • være mot noe;
    • stemme mot noe;
    • forbud mot røyking
  11. i strid med
    Eksempel
    • dette er mot all fornuft;
    • dette er mot min vilje
  12. i forhold til;
    sammenlignet med
    Eksempel
    • mot henne blir du bare barnet;
    • forslaget falt med seks mot ni stemmer;
    • dette er ikke noe mot hva det kunne ha vært
  13. som vederlag for
    Eksempel
    • beløpet refunderes mot kvittering;
    • bli satt fri mot kausjon
Artikkelside

Nynorskordboka 20 oppslagsord

rette 2

retta

verb

Opphav

norrønt rétta; av rett (3

Tyding og bruk

  1. gjere rett eller bein;
    strekkje ut
    Døme
    • rette ut ein veg;
    • rette ryggen;
    • rette seg opp
  2. strekkje fram, opp eller ut;
    gje med handa;
    rekkje, levere, fli
    Døme
    • rette fram handa;
    • rette opp handa;
    • ho retta meg boka;
    • rette ein revolver mot nokon
  3. vende mot nokon eller noko;
    adressere, mynte på
    Døme
    • det vart retta skarp kritikk mot vedtaket;
    • rette ein takk til;
    • rette auga mot noko
  4. ordne eller setje på plass
    Døme
    • rette på slipset

Faste uttrykk

  • rette seg etter
    tilpasse seg til eller følgje
    • rette seg etter lova;
    • rette seg etter Språkrådets skrivereglar
Artikkelside

rette 3

retta

verb

Opphav

same opphav som rette (2

Tyding og bruk

  1. hjelpe, betre
    Døme
    • rette på eit mishøve
  2. fjerne eller peike på feil og manglar;
    korrigere
    Døme
    • rette trykkfeil;
    • læraren retta stilar;
    • rette på uttale
  3. jamne seg, kome seg, bli bra
    Døme
    • det rettar seg vel

Faste uttrykk

  • rette bakar for smed
    la noko gå ut over ein uskuldig person
Artikkelside

sjølvstendig

adjektiv

Opphav

etter tysk selbständig, opphavleg ‘som står for seg sjølv’

Tyding og bruk

  1. som tenkjer og handlar utan å rette seg etter andre;
    som rår sjølv;
    fri, uavhengig, ubunden
    Døme
    • ein sjølvstendig institusjon;
    • eg er vorten ein meir sjølvstendig person
    • brukt som adverb:
      • tenkje sjølvstendig
  2. Døme
    • han stod fram som ein sjølvstendig forfattar;
    • dei har knapt tenkt ein sjølvstendig tanke
  3. som driv på eiga hand eller for eiga rekning
    Døme
    • ho er sjølvstendig næringsdrivande
Artikkelside

sivil 2

adjektiv

Opphav

frå latin civilis ‘(med)borgarleg’ av civis ‘borgar’

Tyding og bruk

  1. ikkje-militær
    Døme
    • dei sivile styresmaktene;
    • gå over frå Forsvaret til ein sivil jobb
    • ikkje i uniform
      • gå i sivile klede
  2. som ikkje er kriminell
    Døme
    • ei sivil rettssak;
    • sivil motstand, ulydnad – det å nekte å rette seg etter lover og offentlege vedtak som ein del av ein politisk kamp
Artikkelside

åtak

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt átak; jamfør å (4 og tak (2

Tyding og bruk

  1. det å gå til (væpna) kamp mot nasjon, område, gruppe eller verksemd;
    det å gå laus på andre (for å drepe eller skade)
    Døme
    • gjere åtak;
    • det tyske åtaket på Noreg i 1940;
    • åtak mot det militære datanettet;
    • bjørnen gjekk til åtak på saueflokken
  2. i lagidrett: offensivt spel som skal gje mål;
  3. det å rette skuldingar eller hard kritikk mot noko eller nokon;
    jamfør personåtak
    Døme
    • eit sterkt åtak på boka;
    • ein bør ikkje svare på anonyme åtak;
    • han vart møtt med eit kraftig åtak i avisa
  4. det at skadedyr, sjukdomsvirus eller liknande gjer skade, til dømes på avling eller organ i kropp
    Døme
    • eit virus som går til åtak på kroppen
Artikkelside

sæte 2

sæta

verb

Opphav

norrønt sæta ‘lure, gjete på’; samanheng med sitje

Tyding og bruk

  1. akte på, rette seg etter, lyde
    Døme
    • eg sæter det ikkje
  2. vere å akte på;
    ha noko å seie
    Døme
    • det sæter ikkje – det er ingenting å rette seg etter
Artikkelside

språkvask

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å lese manuskript for å rette feil og dårleg språk
Artikkelside

sikting 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å sikte (2;
det å rette eit våpen, apparat eller instrument mot eit mål
Døme
  • øve på sikting og skyting
Artikkelside

plastisk kirurgi

Tyding og bruk

det å rette på sjukt eller vanskapt kroppsvev, til dømes med å operere inn friskt vev frå ein annan stad i kroppen;
Sjå: plastisk
Artikkelside

revidere

revidera

verb

Opphav

frå latin ‘sjå att’

Tyding og bruk

  1. sjå igjennom eller granske for å rette feil og manglar
    Døme
    • revidere ei lov;
    • rekneskapen vart revidert av revisoren
  2. skifte om på;
    Døme
    • revidere planane sine
Artikkelside
Side 1 av 2