Nynorskordboka
sæte 3
sæta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sætaå sæte | sæter | sætte | har sætt | sæt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sætt + substantiv | sætt + substantiv | den/det sætte + substantiv | sætte + substantiv | sætande |
Opphav
norrønt sæta ‘lure, gjete på’; samanheng med sitjeTyding og bruk
- akte på, rette seg etter, lyde
Døme
- eg sæter det ikkje
- vere å akte på;ha noko å seie
Døme
- det sæter ikkje – det er ingenting å rette seg etter