Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

fikse

verb

Opphav

av tysk fixen, jamfør engelsk fix; av fiks

Betydning og bruk

sette i stand;
pusse opp;
fiffe, pynte
Eksempel
- fikse på en gammel bil;
- fikse huset
ordne (2)
Eksempel
- jeg fikser litt mat til oss;
- fikse penger
avtale på forhånd på en ulovlig måte;
fuske med
Eksempel
- kampen var fikset;
- fikse på en historie
greie (3, 2), klare (3, mestre (1)
Eksempel
- hun fikset ikke situasjonen

Nynorskordboka 2 oppslagsord

fikse

fiksa

verb

Opphav

av tysk fixen, jamfør engelsk fix; av fiks

Tyding og bruk

setje i stand;
pusse opp;
fiffe, pynte
Døme
- fikse opp huset;
- fikse på bilen;
- fikse på håret;
- fikse seg opp
ordne (2)
Døme
- dette fiksar eg;
- han har fiksa oss billettar til konserten
avtale føreåt på ein ulovleg måte;
fuske med
Døme
- valresultatet var fiksa
greie (3, 2), klare (3, 1), makte
Døme
- eg fiksar ikkje meir av dette her!

pers 4

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg genitiv av dansk (skam)pæl ‘påle’

Faste uttrykk

skulle/måtte til pers
bli sett i ein tvangssituasjon;
måtte gå gjennom noko ubehageleg;
måtte bøye seg
debutanten skal til pers;
tre personar måtte til pers for å fikse problemet