Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
277 treff
Bokmålsordboka
131
oppslagsord
brødsmule
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
smule
(
1
I
, 1)
av brød
Eksempel
mate fuglene med brødsmuler
Artikkelside
brødkniv
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kniv til å skjære brød med
Artikkelside
batch
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
bætsj
Opphav
av
engelsk
bake
‘bake’, opprinnelig ‘brød som lages i en bakst’
Betydning og bruk
noe som produseres i én omgang
;
sats
(3)
;
serie
(1)
Eksempel
lage en batch med øl
i IT: samling prosesser eller datafiler som behandles som én enhet
Artikkelside
brødbakke
,
brødbakk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bakke
(
1
I
, 1)
til å servere brød på
Artikkelside
brødfjøl
,
brødfjel
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fjøl
(2)
til å skjære brød på
Artikkelside
brødskive
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
skive
(
1
I)
skåret av et brød
Eksempel
smøre seg en brødskive
Artikkelside
vin
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vín
nøytrum
;
gjennom
latin
vinum
fra et ukjent middelhavsspråk
Betydning og bruk
alkoholdrikk av gjæret fruktsaft, særlig druesaft
Eksempel
drue
vin
, eple
vin
, rabarbra
vin
;
sterk
vin
, svak
vin
, bord
vin
;
søt, tørr
vin
;
brød og
vin
;
svake, sterke
viner
;
hjemmelaget
vin
;
alkoholfri
vin
;
legge
vin
vinranke
, vindruer
Eksempel
høste
vin
Artikkelside
vann
1
I
,
vatn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vatn
Betydning og bruk
klar, gjennomsiktig væske som er en kjemisk forbindelse mellom hydrogen og oksygen
;
slik væske i mer
eller
mindre uren tilstand
Eksempel
rent
vann
;
bløtt, hardt
vann
–
vann som det er oppløst lite, mye mineralsk stoff i
;
et glass
vann
;
sitte på
vann
og brød
–
se
brød
;
vaske i flere
vann
;
gå over bekken etter
vann
–
se
bekk
;
skvette
vann
på gåsa
–
se
gås
;
få
vann
på mølla
–
se
mølle
;
gå for lut og kaldt
vann
–
se
lut
(
1
I)
;
mye
vann
har rent i havet siden …
–
det er lenge siden …
som etterledd i ord som
mineralvann
sukkervann
samling av
vann
(
1
I
, 1)
i naturen
Eksempel
dypt, grunt
vann
;
falle i
vannet
;
trå
vannet
;
sette båten på
vannet
;
20 °C i
vannet
;
svømme under
vannet
–
under overflaten
mindre innsjø
Eksempel
landskapet er fullt av fjorder og
vann
kroppsvæske som ligner
vann
(
1
I
, 1)
fostervann
vannet
er gått
Faste uttrykk
bære vann i såld
drive med noe nytteløst
gå i vannet
dumme seg ut
holde hodet over vannet
(så vidt) greie seg
late vannet
urinere
legge inn vann
legge inn vannledning
på dypt vann
i overført betydning
: ta sjanser, ha lite greie på det en driver med
slå kaldt vann i blodet på
dempe begeistringen, opphisselsen
eller lignende
hos (noen)
ta seg vann over hodet
ta på seg noe en ikke greier
vann i kneet
tilstand med unormalt mye leddvann i kneleddet
Artikkelside
usyret
,
usyra
,
usyrt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
særlig
fra Det gamle testamente: som ikke er gjæret ved hjelp av surdeig
Eksempel
usyret
brød
Artikkelside
unna
preposisjon
Opphav
norrønt
undan
;
beslektet
med
under
(
2
II)
Betydning og bruk
bort, bort fra, borte, til side, avsides
Eksempel
slippe
unna
politiet
;
komme (seg)
unna
fiendene sine
;
trekke seg
unna
folkemengden
;
holde seg
unna
alkohol
;
sluntre
unna
arbeidet
;
styre
unna
motgående trafikk
;
bo et stykke
unna
byen
;
få arbeidet
unna
i en fart
;
ro båten
unna
vinden
–
ro båten i samme retning som vinden
;
holde
unna
for konkurrentene
;
bakeren holdt
unna
et brød til kunden
;
ligg
unna
kakefatet!
som
adverb
:
slippe, komme seg, trekke seg, lure seg, sluntre
unna
;
bo langt
unna
Faste uttrykk
gå unna for unna
(arbeid) som blir gjort i ett, uten stans
gå unna
(mat, varer) få rask avsetning
unna vei!
gi plass!
Artikkelside
Nynorskordboka
146
oppslagsord
gjærbrød
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
brød hevt med
gjær
Artikkelside
brødskalk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skalk
(
2
II
, 1)
av brød
Artikkelside
brødkniv
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kniv til å skjere brød med
Artikkelside
usyra
,
usyrt
adjektiv
Vis bøying
Faste uttrykk
usyrt brød
særleg i Det gamle testamentet: brød som ikkje er laga med surdeig
Artikkelside
vørterkake
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kake som liknar brød og er tilsett
vørter
(
2
II)
Artikkelside
vekegammal
,
vekegamal
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er ei veke gammal
Døme
vekegammalt
brød
Artikkelside
tørr
,
turr
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þurr
Tyding og bruk
som ikkje inneheld
eller
er dekt av (særleg mykje) væte
;
fri for væske, ikkje våt, ikkje fuktig
;
uttørka
Døme
klesvasken er
tørr
;
tørt høy, korn
;
tørr
ved
;
vere
tørr
på føtene
–
ikkje våt
;
skifte på seg tørt
–
tørre klede
;
den grana er
tørr
–
inntørka på rot, død
;
halde krutet tørt
;
tørr
jord
;
tørr
nysnø
;
tørr
luft
;
vegen er
tørr
att etter regnet
;
det er tørt (i skogen) i sommar
;
tørt vêr, klima
;
ein
tørr
sommar
;
bekken er
tørr
–
utan vatn
;
tørre
kaker
;
tørt brød
–
med lite væskeinnhald
;
ha ein god og
tørr
kjellar
;
maten må stå tørt
;
gå
tørr
–
om mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsina
;
eit tørt gjestebod
–
alkoholfritt
;
vere
tørr
i munnen, halsen
;
tørr
hud
–
med lite feittstoff
;
tørt hår
;
gråte
tørre
tårer
–
etter norr: ikkje sørgje
som vatnet ikkje når
;
som er på landjorda
Døme
båten står
tørr
–
slik at floda ikkje når han
;
skjeret fell tørt ved fjære sjø
;
kome på tørt land
el.
tørr grunn
–
på landjorda
skrinn
,
mager
(
2
II)
Døme
ei
tørr
bygd
;
ein mager og
tørr
mann
om vin: sec, skarp, bitter, snerpande, ikkje søt
om lyd:
skarp
(
2
II)
, knirkande
Døme
tørr
stemme
;
tørr
latter
utan (vanleg) tilhøyr, utan tillegg
;
snau
(
2
II)
,
berr
,
naken
;
nøktern
,
objektiv
(
2
II)
Døme
ete maten
tørr
el.
ete tørt
–
ete utan drikke til,
jamfør
tyd. 1
;
ete brødet tørt
–
utan drikke til; utan smør el. pålegg i det heile
;
fange fisk med
tørre
fingrane
;
gå laus på
tørre
veggene
;
dette er dei
tørre
tala, fakta
–
utan kommentarar el. tilleggsopplysningar
;
turre
sanninga
;
sagt med
tørre
ord
kort, lakonisk, uttrykkslaus, (med vilje) kjølig
Døme
eit tørt svar
;
«å, er det slik,» sa ho tørt
keisam
,
dåmlaus
,
upersonleg
Døme
eit tørt fagspråk
;
ei
tørr
bok, framstilling
;
ein
tørr
førelesar
lite intelligent
;
tungnæm
sparsam
,
knipen
Faste uttrykk
bli tørr
òg om småbarn: ikkje væte seg
ha sitt på det tørre
vere sikra, ha gardert seg
halde seg tørr
om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk
korkje vått eller tørt
(smake, få) korkje drikke eller mat
på tørre nevar
utan våpen
tørr bak øyra
vaksen, med naudsynt røynsle
tørr hoste
hoste utan losna slim
tørr humor
humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad)
tørr mat
mat utan drikke til,
jamfør
tyd. 6 og
tørrmat
Artikkelside
udryg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
lite dryg
;
ryr
,
skryp
Døme
udrygt brød
Artikkelside
trinse
3
III
trinsa
verb
Vis bøying
Opphav
av
trinse
(
1
I)
Tyding og bruk
bake brød med ei
trinse
(
1
I
, 3)
rulle
(
2
II)
,
trille
(
3
III)
,
tumle
gå seint
Artikkelside
transsubstansiasjon
,
transubstansiasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
trans-
og
substantia
‘eksistens, særlag’
;
jamfør
trans-
Tyding og bruk
omskaping, særleg brukt i (den katolske) nattverdlæra om det at brød og vin i sakramentet blir omlaga til Jesu lekam og blod
Artikkelside
Forrige side
Side 9 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100