Bokmålsordboka
usyret, usyra, usyrt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| usyra | usyra | usyra | usyra |
| usyret | usyret | usyrede | usyrede |
| usyrete | usyrete | ||
| usyrt | usyrt | usyrte | usyrte |
Betydning og bruk
særlig fra Det gamle testamente: som ikke er gjæret ved hjelp av surdeig
Eksempel
- usyret brød