Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
443 treff

Bokmålsordboka 246 oppslagsord

like 3

adverb

Opphav

norrønt líka; jamfør lik (3

Betydning og bruk

  1. i samme grad, like mye
    Eksempel
    • de er like gamle;
    • like mye;
    • jeg er like glad i vinteren som i sommeren;
    • det var like godt at det gikk som det gikk
  2. tett, rett, nær
    Eksempel
    • det var like før det startet;
    • like etter dro de;
    • like ved grensen;
    • de satt like overfor oss
  3. fullt ut, fullstendig, aldeles;
    Eksempel
    • sove like til klokka tolv;
    • dra like til byen;
    • fra 80-tallet og like fram til i dag
  4. Eksempel
    • gå like hjem

Faste uttrykk

  • like fram
    • uten avbrudd helt til (et endepunkt)
      • fra krigen og like fram til i dag;
      • det var flat vei like fram
    • rett og slett, simpelthen;
      likefram (3)
      • det er like fram uunngåelig
  • like fullt
    ikke desto mindre;
    likevel, enda
    • det ble like fullt en forferdelig dårlig kamp
  • like glad
    • glad i samme grad
      • de ble like glade som oss
    • uten engasjement eller interesse;
      likeglad
      • han var like glad med hele reisen, bare de kom trygt hjem
  • like sæl
    • fornøyd i samme grad
      • hun var like sæl uansett resultat
    • uten engasjement eller interesse;
      likesæl, likegyldig (2)
      • de slapp ytterklærne likesælt på golvet
  • like ved
    i nærheten
    • på en pult like ved
  • være like klok
    forstå like lite som før (etter et svar, en forklaring eller lignende)
    • læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå
  • være like langt
    være tilbake til utgangspunktet
Artikkelside

nøkkel

substantiv hankjønn

Opphav

mellomnorsk nykill; norrønt lykill

Betydning og bruk

  1. redskap til å åpne eller lukke en lås med
    Eksempel
    • nøkkelen står i døra;
    • klirre med nøklene
  2. redskap til å dreie, trekke opp eller justere noe med
  3. i overført betydning: noe som gir tilgang til noe
    Eksempel
    • god utdanning er nøkkelen til suksess i yrkeslivet
  4. i overført betydning: noe som gir forklaring på noe gåtefullt eller løsning på noe innviklet
    Eksempel
    • vitenskapen kan gi oss nøkkelen til denne gåten;
    • nøkkelen til et kodesystem;
    • nøkkelen til fordelingen av ministerpostene på regjeringspartiene
  5. brukt som førsteledd i sammensetninger: noe eller noen som har en viktig posisjon eller sentral rolle
  6. i musikk: tegn som settes først på et linjesystem, som viser en viss tone, og som gir hver note en særskilt tonehøyde
  7. veiledning for arkivsystem
Artikkelside

lykkelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har hell med seg;
    som foregår på en god måte;
    Eksempel
    • den lykkelige vinner;
    • en lykkelig start
  2. som kjenner eller er preget av lykke (3);
    Eksempel
    • lykkelige mennesker;
    • han var lykkelig over utfallet;
    • leve et langt og lykkelig liv

Faste uttrykk

  • prise seg lykkelig
    være glad og takknemlig
    • vi får bare prise oss lykkelig over at det gikk bra til slutt
Artikkelside

miskunne seg

Betydning og bruk

vise miskunn;
forbarme seg over;
Eksempel
  • miskunn deg over oss!
Artikkelside

miskunne

verb

Faste uttrykk

  • miskunne seg
    vise miskunn;
    forbarme seg over
    • miskunn deg over oss!
Artikkelside

likemann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som er eller blir oppfattet som jevnbyrdig;
jamfør likeperson
Eksempel
  • finne sin likemann;
  • vi velger våre likemenn til å styre oss og dømme oss;
  • i samtiden ble han regnet som Mozarts likemann
Artikkelside

lillefinger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ytterste, minste finger på en hånd
Eksempel
  • høyre lillefinger;
  • lillefingeren er ved siden av ringfingeren

Faste uttrykk

  • gi noen lillefingeren
    gi litt etter, slik at det fører til et ønske om mer;
    jamfør gir en fanden lillefingeren, tar han snart hele hånden
    • når de først hadde gitt lillefingeren, måtte de regne med flere krav
  • gir en fanden lillefingeren, tar han snart hele hånden
    gir en litt etter i en sak, kan motstanderen se det som en anledning til å be om mer
  • tvinne/snurre noen rundt lillefingeren
    få noen til å gjøre hva det skal være;
    herse med noen
    • selgeren tvinnet oss rundt lillefingeren
Artikkelside

likedan

adjektiv

Opphav

etterledd fra lavtysk -dan, av dan ‘gjort, dannet’

Betydning og bruk

ens, maken, det samme
Eksempel
  • kjøpe likedanne kjoler til jentene;
  • det er likedan hos oss
  • brukt som adverb
    • gjøre likedan som de andre
Artikkelside

såframt, så framt, så fremt, såfremt

subjunksjon

Opphav

norrønt svá framt at, egentlig ‘så vidt, langt at’

Betydning og bruk

innleder en leddsetning som uttrykker vilkår;
dersom, hvis, i fall
Eksempel
  • bedriften er reddet såframt planene blir vedtatt;
  • såframt vi ikke reserverer oss, får vi reklame i posten
Artikkelside

at 1

subjunksjon

Opphav

norrønt at, trolig av þat ‘det’

Betydning og bruk

  1. innleder en leddsetning som gir en indirekte framstilling tilsvarende en fortellende hovedsetning
    Eksempel
    • hun sier at det snør;
    • mange mener at levestandarden er høy nok;
    • presidenten sa at alle måtte gjøre sitt for landet;
    • han beklager seg over at prisene er så høye
  2. innleder en beskrivelse eller forklaring av ordet eller frasen som står rett før
    Eksempel
    • det at hun kom for sent, var veldig irriterende;
    • det faktum at de avdekket en systemsvikt, var svært graverende;
    • politikken var basert på premisset at oljeprisen bare skulle øke
  3. innleder en leddsetning hvor ‘det’ er formelt subjekt i oversetningen
    Eksempel
    • det er trist at hun ikke kan komme i morgen;
    • det viste seg at løven hadde rømt
  4. innleder en sammenligningssetning etter enn (1 eller som
    Eksempel
    • laget er ikke bedre enn at vi kan slå dem;
    • det er bedre at folk sykler, enn at de kjører bil;
    • de oppfattet det som at forelesningen var slutt
  5. innleder en leddsetning som uttrykker følge;
    Eksempel
    • hun ble så glad at hun danset;
    • det gikk så fort at det kilte i magen;
    • de ble så forsinket at de ikke nådde flyet
  6. innleder en leddsetning som uttrykker følge, måte, hensikt eller årsak, ofte sammen med en annen subjunksjon eller preposisjon;
    Eksempel
    • jeg er så glad at du kom
  7. brukt i utrop
    Eksempel
    • at du tør!
    • at de kunne være så dumme!
    • at du ikke har fortalt oss dette før!
    • de er så fine, at!
Artikkelside

Nynorskordboka 197 oppslagsord

prat

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. uformell samtale;
    drøs, svall, passiar
    Døme
    • kome i prat med;
    • slå av ein prat med;
    • vi må ta oss ein prat
  2. laust snakk;
    tøv, vas, vrøvl, sludder
    Døme
    • det er berre prat;
    • prat på bygda
Artikkelside

kollekt

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin collecta, frå latin, av colligere ‘samle’; same opphav som kolleksjon

Tyding og bruk

  1. (sum som kjem inn ved) pengeinnsamling som del av gudsteneste eller på oppbyggingsmøte;
    Døme
    • samle inn kollekt;
    • telje opp kollekten
  2. fast ordlagd bøn som presten i høgmessa ber ved altaret føre første skriftlesinga
    Døme
    • kollekten tek til med orda ‘lat oss alle be’
Artikkelside

konfrontasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; jamfør konfrontere

Tyding og bruk

det å konfrontere eller bli konfrontert;
open konflikt
Døme
  • den militære konfrontasjonen mellom dei to landa;
  • demonstrasjonen enda med konfrontasjonar med politiet;
  • ein nærgåande konfrontasjon med oss sjølve
Artikkelside

impromptu 2

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje planlagd;
Døme
  • han gav oss ein impromptu leksjon om geografi
Artikkelside

kaste av seg

Tyding og bruk

Sjå: kaste
  1. ta eller slengje av seg;
    kle av seg
    Døme
    • dei kastar av seg kleda;
    • ho kasta av seg ryggsekken
  2. løne seg;
    gje forteneste
    Døme
    • verksemda kastar lite av seg
  3. i overført tyding: gjere seg fri frå
    Døme
    • dei kasta av seg åket som hadde lege på dei så lenge;
    • han kasta forbanninga av seg;
    • vi har kasta av oss blygselen
Artikkelside

katedral

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin , av cathedra ‘bispestol’; jamfør kateter (1

Tyding og bruk

  1. hovudkyrkje med ein biskop knytt til;
    Døme
    • den praktfulle katedralen i Köln;
    • Nidarosdomen er ein katedral
  2. naturformasjon eller liknande som liknar ein katedral (1)
    Døme
    • trekronene reiste ein katedral over oss
  3. i overført tyding: viktigaste stad
    Døme
    • skulen skal vere ein katedral for læring

Faste uttrykk

  • børs og katedral
    økonomiske og åndelege verdiar
Artikkelside

bake

baka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt baka

Tyding og bruk

  1. lage til og steikje deig til brød, kaker eller liknande
    Døme
    • dei bryggjer og baker;
    • bake brød
  2. lage til noko på jamn og sterk varme, til dømes i omn eller i folie på grill;
    jamfør omnsbakt
    Døme
    • bake fisk i omnen
    • brukt som adjektiv:
      • bakte poteter
  3. hete, varme opp
    Døme
    • sola bakte oss;
    • bake seg ved varmen
Artikkelside

kneise

kneisa

verb

Opphav

jamfør norrønt kneikja ‘bøye bakover’ og kneik

Tyding og bruk

  1. om person: vere rank
  2. om byggverk, fjell og liknande: nå høgt opp;
    ruve
    Døme
    • fjella kneisar bak oss
    • brukt som adjektiv:
      • den kneisande katedralen

Faste uttrykk

  • kneise med nakken
    vere overlegen
Artikkelside

kikar 1, kikkar

substantiv hankjønn

Opphav

av kike (1

Tyding og bruk

  1. nysgjerrig person som må finne ut kva som går føre seg
    Døme
    • dyre bustader lokkar fram kikaren i oss
  2. person som oppnår seksuell tilfredsstilling ved å kike på andre (i intime situasjonar);
    jamfør voyeurisme
    Døme
    • kikaren stod utanfor soveromsvindauget
Artikkelside

ja 2

interjeksjon

Opphav

norrønt já

Tyding og bruk

  1. brukt som samtykkjande eller stadfestande svarord
    Døme
    • kjem du? Ja;
    • ja takk;
    • Marta? Ja, her er eg;
    • ja, det er sikkert
  2. brukt ved stadfesting av noko ein sjølv seier
    Døme
    • dette vil eg gjere annleis. Ja, så menn vil eg det;
    • vinne, ja, det skal vi!
  3. brukt sist i setninga for å streke under si eiga utsegn
    Døme
    • no går det bra, ja!
    • riktig, ja!
    • var det verkeleg du som hadde gjort det? Det var eg, ja;
    • det er sant, ja
  4. brukt for å uttrykkje tvil
    Døme
    • ja, kven veit;
    • ja, måtte du eigenleg det?
    • ja, nei, sanneleg om eg veit
  5. brukt når ein (utolmodig) vedgår noko eller går med på noko
    Døme
    • ja, ja, ja, eg kjem no;
    • ja da, ja da, la oss gjere som du vil
  6. brukt når ein konstaterer noko som ein berre må finne seg i
    Døme
    • ja ja, så får vi vel gå, da
  7. brukt for å innleie og framheve ei utsegn
    Døme
    • ja, dette skulle vere noko for deg;
    • ja, her er det skjedd store endringar!
    • ja, du kan berre prøve!
  8. brukt for å uttrykkje at ein avsluttar noko
    Døme
    • ja, det var no det;
    • ja, så får du ha det, da
  9. brukt for å uttrykkje at ein slår fast eller held fast på noko
    Døme
    • ja, no skal det verkeleg bli godt med mat;
    • dei ter seg som rein pøbel. Ja, eg seier pøbel
  10. brukt for å slå fast ei kjensgjerning
    Døme
    • akk ja, no er snart sommaren gått i år òg;
    • å ja, du slår òg!
  11. brukt mellom to ledd for å få fram ei stiging i intensitet
    Døme
    • han er sparsam, ja reint gjerrig

Faste uttrykk

  • seie ja og amen
    gå med på noko (utan atterhald)
    • til dette kan eg berre seie ja og amen
  • seie ja og ha
    ikkje (vilje) gje noko tydeleg svar;
    jamfør jaha
  • takke ja
    ta imot
    • takke ja til tilbodet;
    • eg vart invitert og takka ja
Artikkelside
Side 9 av 25