Bokmålsordboka
miskunne
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å miskunne | miskunner | miskunte | har miskunt | miskunn! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
miskunt + substantiv | miskunt + substantiv | den/det miskunte + substantiv | miskunte + substantiv | miskunnende |
Faste uttrykk
- miskunne segvise miskunn;
forbarme seg over- miskunn deg over oss!