Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
358 treff

Bokmålsordboka 176 oppslagsord

være til bør for

Betydning og bruk

skaffe en annen bry eller utgifter;
Se: bør
Artikkelside

sette bo

Betydning og bruk

skaffe seg et hjem;
bosette seg;
Se: bo
Eksempel
  • unge som ikke har råd til å sette bo sentralt i byen
Artikkelside

flere bein å stå på

Betydning og bruk

mer enn én måte å skaffe seg inntekter på;
Se: bein
Eksempel
  • sauebonden kjøpte seg sjark for å ha flere bein å stå på
Artikkelside

rå bot på

Betydning og bruk

rette på, skaffe til veie;
Se: rå
Artikkelside

skillinge sammen

Betydning og bruk

skyte sammen, skaffe til veie;
Artikkelside

være til byrde for

Betydning og bruk

skaffe bry, utgifter for;
Se: byrde
Eksempel
  • han vil ikke være til byrde for familien
Artikkelside

ernære seg

Betydning og bruk

  1. skaffe seg føde (1
    Eksempel
    • gnagere ernærer seg av plantekost
  2. tjene til livets opphold
    Eksempel
    • ernære seg som snekker;
    • ernære seg ved å synge på gata
Artikkelside

forhøre seg

Betydning og bruk

spørre seg for;
skaffe seg greie på;
Eksempel
  • forhøre seg om Munch-maleriet;
  • forhøre seg med it-avdelingen om det nye systemet
Artikkelside

dresse opp

Betydning og bruk

skaffe det nødvendige av klær;
Se: dresse
Eksempel
  • han dresses opp i ny garderobe
Artikkelside

anskaffe seg

Betydning og bruk

skaffe seg;
kjøpe seg;
Eksempel
  • anskaffe seg hund;
  • vi har anskaffet oss bil
Artikkelside

Nynorskordboka 182 oppslagsord

tryggje 2, trygge 3

tryggja, trygga

verb

Opphav

norrønt tryggja

Tyding og bruk

  1. gjere trygg (2), frie for fare, sikre (1), verne
    Døme
    • tryggje vegen mot ras;
    • tryggje seg mot innbrot;
    • tryggje framtida si;
    • tryggje freden;
    • tryggje handelen
  2. setje av, skaffe, sikre (2)
    Døme
    • tryggje eigedomen for etterkomarane;
    • tryggje seg retten til noko

Faste uttrykk

  • trygge seg til
    lite på, stø seg til, trøyste seg til (noko(n))
Artikkelside

gjere

gjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gera, gøra

Tyding og bruk

  1. framkalle, få til;
    arbeide (til), lage, produsere, skape
    Døme
    • gjere eit vers;
    • stolar og bord er gjorde av tre;
    • dei har gjort ein god jobb;
    • det er godt gjort;
    • øving gjer meister;
    • gjere opp varme;
    • gjere ein tabbe;
    • gjere ein dårleg figur;
    • gjere eit godt inntrykk;
    • gjere det godt;
    • gjere ende på noko;
    • gjere seg opp ei meining om noko;
    • desse bøkene gjorde han til ein kjend forfattar;
    • ho ville gjere det sjølv
  2. setje i verk;
    utføre, utrette
    Døme
    • gjere noko for nokon;
    • gjere nokon ei teneste;
    • gjere godt arbeid;
    • gjere ei reise;
    • gjere eit forsøk;
    • gjere leksene;
    • gjere opp rekneskapen;
    • gjere sitt beste;
    • gjere seg umak med noko;
    • gjere krav på noko;
    • gjere bruk av noko;
    • kva skal ein gjere med det?
    • gjort er gjort;
    • lettare sagt enn gjort
  3. drive med;
    sysle med
    Døme
    • ha mykje å gjere;
    • ikkje ha noko anna å gjere;
    • kva gjer du for tida?
  4. få til å bli
    Døme
    • gjere det lettare for komande generasjonar;
    • gjere nokon glad;
    • dette gjer godt;
    • gjere noko godt att;
    • gjere seg interessant;
    • gjere seg kjend med noko;
    • gjere alvor av noko;
    • kjærleik gjer blind;
    • gjere reint;
    • gjere det slutt;
    • gjere nokon merksam på noko;
    • gjere seg klar;
    • gjere seg nytte av noko
  5. bere seg åt;
    te seg;
    handle
    Døme
    • gjere nokon imot;
    • gjere vel imot nokon;
    • det gjer du rett i;
    • gjer som eg seier!
  6. ha å seie
    Døme
    • dette gjer ingen ting frå eller til;
    • det gjer sitt;
    • kva gjer vel det?
  7. fare over, sjå ferdig
    Døme
    • gjere Paris på tre dagar
  8. ha eller oppnå (av fart)
    Døme
    • skipet gjer stor fart
  9. med avføring som underforstått objekt: skite (2
    Døme
    • gjere på seg;
    • gjere i buksa;
    • gjere seg ut
  10. brukt i staden for eit anna verb eller for å forsterke ei utsegn
    Døme
    • sit du bra? Ja, det gjer eg;
    • drikke gjer han støtt;
    • snakke kan de gjere seinare

Faste uttrykk

  • få med noko/nokon å gjere
    • få skjenn eller straff av nokon
      • kjem han igjen, skal han få med meg å gjere
    • få kontakt med eller blir kjent med noko eller nokon
      • eit yrke der ein får med mange menneske å gjere
  • gjer så vel
    ver så god
  • gjer vel
    brukt for å be om eller oppmode om noko
    • gjer vel å sende meg boka!
    • gjer vel og sit!
  • gjere av
    plassere
    • dei veit ikkje kor dei skal gjere av seg;
    • kor har du gjort av pengane?
  • gjere det av med
    • øydeleggje
      • den sterke vinden har gjort det av med låven
    • drepe
      • han ville gjere det av med reven og henta rifla
  • gjere etter
    herme, kopiere
    • ho lærde ved å sjå på og gjere etter
  • gjere greie for
    klargjere, forklare
    • dette skal dei gjere greie for
  • gjere lite av seg
    vere anonym
    • han har gjort lite av seg på Stortinget
  • gjere med barn
    gjere gravid
  • gjere nokon noko
    skade nokon
    • eg har ikkje tenkt å gjere deg noko
  • gjere om
    endre
    • gjere om vedtaket;
    • gjere om lokala til kontor
  • gjere opp fisk
    sløye fisk
  • gjere opp for seg
    betale det ein skylder
  • gjere opp med
    • få ende på eit (økonomisk) tvistemål
      • gjere opp med banken
    • hemne seg på
      • få tak i han, eg skal gjere opp med han!
    • forsone seg med
      • gjere opp med fortida
  • gjere seg noko
    bli skadd eller plaga
    • har ho gjort seg noko?
  • gjere seg sjølv
    vere lett
    • ingenting gjer seg sjølv
  • gjere seg til
    skape seg;
    lage grimasar
    • dei tok til å smiske og gjere seg til
  • gjere seg
    gjere betre eller venare;
    ta seg ut;
    setje ein spiss på
    • litt lauk i sausen gjer seg;
    • det gjer seg med litt song;
    • blomane gjer seg der i kroken
  • gjere som om
    te seg som;
    låst
    • han gjorde som om han ikkje forstod
  • gjere store auge
    sperre auga opp av undring
  • gjere åt
    • skade, tyne
    • lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder)
  • ha med noko/nokon å gjere
    • vere i hopehav med;
      halde på med
      • ha mykje med kvarandre å gjere
    • kome ved;
      angå
      • kva har dette med saka å gjere?
  • la seg gjere
    vere mogleg
    • han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
  • mindre kan ikkje gjere det
    det er nok;
    det greier seg
    • det var sylv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
  • om å gjere
    viktig
    • det er lite om å gjere
Artikkelside

jakte

jakta

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • jakte i fjellet;
    • jakte på rev;
    • jakte etter småvilt
  2. prøve å fange eller få tak i
    Døme
    • styremaktene jaktar på skattesnytarar
  3. streve for å skaffe seg;
    Døme
    • jakte etter ære, gods og gull
Artikkelside

innlosjere seg

Tyding og bruk

skaffe seg losji;
Døme
  • dei innlosjerte seg på eit gammalt pensjonat
Artikkelside

innpass

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk inpass ‘inngrep’

Tyding og bruk

det å sleppe inn;
tilgjenge, åtgang
Døme
  • skaffe seg innpass i storsamfunnet;
  • skikkar som i liten grad har fått innpass i Noreg
Artikkelside

innhente

innhenta

verb

Tyding og bruk

  1. hente inn, få tak i, skaffe seg
    Døme
    • innhente opplysningar
  2. ta att, nå att
    Døme
    • innhente det forsømde
Artikkelside

innlosjere

innlosjera

verb

Tyding og bruk

skaffe losji til
Døme
  • dei greidde å innlosjere dei fleste privat

Faste uttrykk

  • innlosjere seg
    skaffe seg losji
    • dei innlosjerte seg på eit gammalt pensjonat
Artikkelside

hoste opp

Tyding og bruk

i overført tyding: skaffe til vegar;
få tak i;
Sjå: hoste
Døme
  • fotballklubben hosta opp fleire millionar;
  • ho klarte å hoste opp fleire gode forslag
Artikkelside

hoste 2

hosta

verb

Opphav

norrønt hósta

Tyding og bruk

  1. presse luft kraftig og høglydt frå lungene for å fjerne slim, framandlekamar og liknande frå dei nedre luftvegane
    Døme
    • hoste og harke;
    • hoste opp slim;
    • eg hosta heile natta
  2. i overført tyding: gje støytvise og kraftige lydar, ofte som teikn på at noko ikkje fungerer
    Døme
    • motoren hostar og går ujamt

Faste uttrykk

  • hoste opp
    i overført tyding: skaffe til vegar;
    få tak i
    • fotballklubben hosta opp fleire millionar;
    • ho klarte å hoste opp fleire gode forslag
Artikkelside

introdusere

introdusera

verb

Opphav

av latin introducere ‘føre inn’, av intro- og ducere ‘føre’; jamfør intro-

Tyding og bruk

  1. skaffe innpass;
    gjere kjend
    Døme
    • utvikle og introdusere ein heilt ny motor
  2. Døme
    • debattleiaren introduserte deltakarane før debatten;
    • eg vonar han vil introdusere meg for nokre av venene sine
Artikkelside
Side 8 av 19