Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
440 treff

Bokmålsordboka 244 oppslagsord

nøkkel

substantiv hankjønn

Opphav

mellomnorsk nykill; norrønt lykill

Betydning og bruk

  1. redskap til å åpne eller lukke en lås med
    Eksempel
    • nøkkelen står i døra;
    • klirre med nøklene
  2. redskap til å dreie, trekke opp eller justere noe med
  3. i overført betydning: noe som gir tilgang til noe
    Eksempel
    • god utdanning er nøkkelen til suksess i yrkeslivet
  4. i overført betydning: noe som gir forklaring på noe gåtefullt eller løsning på noe innviklet
    Eksempel
    • vitenskapen kan gi oss nøkkelen til denne gåten;
    • nøkkelen til et kodesystem;
    • nøkkelen til fordelingen av ministerpostene på regjeringspartiene
  5. brukt som førsteledd i sammensetninger: noe eller noen som har en viktig posisjon eller sentral rolle
  6. i musikk: tegn som settes først på et linjesystem, som viser en viss tone, og som gir hver note en særskilt tonehøyde
  7. veiledning for arkivsystem
Artikkelside

lykkelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har hell med seg;
    som foregår på en god måte;
    Eksempel
    • den lykkelige vinner;
    • en lykkelig start
  2. som kjenner eller er preget av lykke (3);
    Eksempel
    • lykkelige mennesker;
    • han var lykkelig over utfallet;
    • leve et langt og lykkelig liv

Faste uttrykk

  • prise seg lykkelig
    være glad og takknemlig
    • vi får bare prise oss lykkelig over at det gikk bra til slutt
Artikkelside

miskunne seg

Betydning og bruk

vise miskunn;
forbarme seg over;
Eksempel
  • miskunn deg over oss!
Artikkelside

miskunne

verb

Faste uttrykk

  • miskunne seg
    vise miskunn;
    forbarme seg over
    • miskunn deg over oss!
Artikkelside

tvinne/snurre noen rundt lillefingeren

Betydning og bruk

få noen til å gjøre hva det skal være;
herse med noen;
Eksempel
  • selgeren tvinnet oss rundt lillefingeren
Artikkelside

likemann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som er eller blir oppfattet som jevnbyrdig;
jamfør likeperson
Eksempel
  • finne sin likemann;
  • vi velger våre likemenn til å styre oss og dømme oss;
  • i samtiden ble han regnet som Mozarts likemann
Artikkelside

lillefinger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ytterste, minste finger på en hånd
Eksempel
  • høyre lillefinger;
  • lillefingeren er ved siden av ringfingeren

Faste uttrykk

  • gi noen lillefingeren
    gi litt etter, slik at det fører til et ønske om mer;
    jamfør gir en fanden lillefingeren, tar han snart hele hånden
    • når de først hadde gitt lillefingeren, måtte de regne med flere krav
  • gir en fanden lillefingeren, tar han snart hele hånden
    gir en litt etter i en sak, kan motstanderen se det som en anledning til å be om mer
  • tvinne/snurre noen rundt lillefingeren
    få noen til å gjøre hva det skal være;
    herse med noen
    • selgeren tvinnet oss rundt lillefingeren
Artikkelside

likedan

adjektiv

Opphav

etterledd fra lavtysk -dan, av dan ‘gjort, dannet’

Betydning og bruk

ens, maken, det samme
Eksempel
  • kjøpe likedanne kjoler til jentene;
  • det er likedan hos oss
  • brukt som adverb
    • gjøre likedan som de andre
Artikkelside

såframt, så framt, så fremt, såfremt

subjunksjon

Opphav

norrønt svá framt at, egentlig ‘så vidt, langt at’

Betydning og bruk

innleder en leddsetning som uttrykker vilkår;
dersom, hvis, i fall
Eksempel
  • bedriften er reddet såframt planene blir vedtatt;
  • såframt vi ikke reserverer oss, får vi reklame i posten
Artikkelside

at 1

subjunksjon

Opphav

norrønt at, trolig av þat ‘det’

Betydning og bruk

  1. innleder en leddsetning som gir en indirekte framstilling tilsvarende en fortellende hovedsetning
    Eksempel
    • hun sier at det snør;
    • mange mener at levestandarden er høy nok;
    • presidenten sa at alle måtte gjøre sitt for landet;
    • han beklager seg over at prisene er så høye
  2. innleder en beskrivelse eller forklaring av ordet eller frasen som står rett før
    Eksempel
    • det at hun kom for sent, var veldig irriterende;
    • det faktum at de avdekket en systemsvikt, var svært graverende;
    • politikken var basert på premisset at oljeprisen bare skulle øke
  3. innleder en leddsetning hvor ‘det’ er formelt subjekt i oversetningen
    Eksempel
    • det er trist at hun ikke kan komme i morgen;
    • det viste seg at løven hadde rømt
  4. innleder en sammenligningssetning etter enn (1 eller som
    Eksempel
    • laget er ikke bedre enn at vi kan slå dem;
    • det er bedre at folk sykler, enn at de kjører bil;
    • de oppfattet det som at forelesningen var slutt
  5. innleder en leddsetning som uttrykker følge;
    Eksempel
    • hun ble så glad at hun danset;
    • det gikk så fort at det kilte i magen;
    • de ble så forsinket at de ikke nådde flyet
  6. innleder en leddsetning som uttrykker følge, måte, hensikt eller årsak, ofte sammen med en annen subjunksjon eller preposisjon;
    Eksempel
    • jeg er så glad at du kom
  7. brukt i utrop
    Eksempel
    • at du tør!
    • at de kunne være så dumme!
    • at du ikke har fortalt oss dette før!
    • de er så fine, at!
Artikkelside

Nynorskordboka 196 oppslagsord

livberge

livberga

verb

Tyding og bruk

berge livet til nokon;
skaffe nok mat eller inntekt til livsopphald
Døme
  • jorda livbergar oss

Faste uttrykk

  • livberge seg
    få tak i det ein treng for å berge livet
    • tene nok til å livberge seg og barna
Artikkelside

prat

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. uformell samtale;
    drøs, svall, passiar
    Døme
    • kome i prat med;
    • slå av ein prat med;
    • vi må ta oss ein prat
  2. laust snakk;
    tøv, vas, vrøvl, sludder
    Døme
    • det er berre prat;
    • prat på bygda
Artikkelside

kollekt

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin collecta, frå latin, av colligere ‘samle’; same opphav som kolleksjon

Tyding og bruk

  1. (sum som kjem inn ved) pengeinnsamling som del av gudsteneste eller på oppbyggingsmøte;
    Døme
    • samle inn kollekt;
    • telje opp kollekten
  2. fast ordlagd bøn som presten i høgmessa ber ved altaret føre første skriftlesinga
    Døme
    • kollekten tek til med orda ‘lat oss alle be’
Artikkelside

død 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dauði, dauðr; samanheng med døy

Tyding og bruk

  1. det å døy;
    Døme
    • vere døden nær;
    • li ein smertefri død;
    • dømme til døden;
    • den visse død;
    • tru på eit liv etter døden;
    • død over fienden!
  2. personifisering av død (1, 1)
    Døme
    • stå andlet til andlet med døden;
    • døden treffer oss alle;
    • innhenta av døden
  3. noko som valdar død (1, 1);
    Døme
    • dette blir min død;
    • det er døden å kave slik;
    • bli straffa med døden
  4. i overført tyding: noko som blir borte eller tek slutt;

Faste uttrykk

  • død og forderving
    ulukkeleg lagnad;
    misere, elende, liding
    • det lukta død og forderving;
    • bringe død og forderving;
    • spå død og forderving
  • døy ein naturleg død
    døy av sjukdom (i høg alder) utan uvanlege omstende
    • ho døydde truleg ein naturleg død;
    • dei fleste vil døy ein naturleg død
  • gå i døden for
    friviljug ofre livet for
    • gå i døden for menneskeverdet
  • liggje for døden
    vere døyande;
    liggje på dødsleiet
    • liggje for døden i ei veke;
    • det året han låg for døden
  • med døden til følgje
    som valdar død (1, 1)
    • ei ulykke med døden til følgje;
    • lekamsskading med døden til følgje
  • på død og liv
    same kva det kostar;
    med naudsyn;
    absolutt (2, 2), plent (3)
    • dei skal på død og liv på fjellet i ferien;
    • katta skal på død og liv vaske seg
  • på liv og død
    som gjeld livet;
    som står om overleving
    • ein kamp på liv og død
  • sjå døden i auga
    vere nære å døy
    • fiskarane har sett døden i auga mange gongar før;
    • dei såg døden i auga, men overlevde
  • til døde
    (gjere noko) med døden som resultat
    • svelte seg til døde;
    • trene seg til døde
  • til sin død
    heilt til ein døyr
    • bu åleine til sin død;
    • halde fast ved noko til sin død;
    • leve lykkeleg til sin død
Artikkelside

konfrontasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; jamfør konfrontere

Tyding og bruk

det å konfrontere eller bli konfrontert;
open konflikt
Døme
  • den militære konfrontasjonen mellom dei to landa;
  • demonstrasjonen enda med konfrontasjonar med politiet;
  • ein nærgåande konfrontasjon med oss sjølve
Artikkelside

impromptu 2

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje planlagd;
Døme
  • han gav oss ein impromptu leksjon om geografi
Artikkelside

kaste av seg

Tyding og bruk

Sjå: kaste
  1. ta eller slengje av seg;
    kle av seg
    Døme
    • dei kastar av seg kleda;
    • ho kasta av seg ryggsekken
  2. løne seg;
    gje forteneste
    Døme
    • verksemda kastar lite av seg
  3. i overført tyding: gjere seg fri frå
    Døme
    • dei kasta av seg åket som hadde lege på dei så lenge;
    • han kasta forbanninga av seg;
    • vi har kasta av oss blygselen
Artikkelside

katedral

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin , av cathedra ‘bispestol’; jamfør kateter (1

Tyding og bruk

  1. hovudkyrkje med ein biskop knytt til;
    Døme
    • den praktfulle katedralen i Köln;
    • Nidarosdomen er ein katedral
  2. naturformasjon eller liknande som liknar ein katedral (1)
    Døme
    • trekronene reiste ein katedral over oss
  3. i overført tyding: viktigaste stad
    Døme
    • skulen skal vere ein katedral for læring

Faste uttrykk

  • børs og katedral
    økonomiske og åndelege verdiar
Artikkelside

bake

baka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt baka

Tyding og bruk

  1. lage til og steikje deig til brød, kaker eller liknande
    Døme
    • dei bryggjer og baker;
    • bake brød
  2. lage til noko på jamn og sterk varme, til dømes i omn eller i folie på grill;
    jamfør omnsbakt
    Døme
    • bake fisk i omnen
    • brukt som adjektiv:
      • bakte poteter
  3. hete, varme opp
    Døme
    • sola bakte oss;
    • bake seg ved varmen
Artikkelside

kneise

kneisa

verb

Opphav

jamfør norrønt kneikja ‘bøye bakover’ og kneik

Tyding og bruk

  1. om person: vere rank
  2. om byggverk, fjell og liknande: nå høgt opp;
    ruve
    Døme
    • fjella kneisar bak oss
    • brukt som adjektiv:
      • den kneisande katedralen

Faste uttrykk

  • kneise med nakken
    vere overlegen
Artikkelside
Side 8 av 25