Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
646 treff

Bokmålsordboka 296 oppslagsord

låse

verb

Opphav

norrønt læsa

Betydning og bruk

  1. stenge, feste eller sikre noe med lås (1)
    Eksempel
    • låse døra;
    • porten blir låst kl. 22;
    • hun låser alltid sykkelen
    • brukt som adjektiv
      • en låst mobilskjerm
  2. lukke noen eller noe inn i eller ut av bygning, rom eller annet avlukke ved hjelp av lås (1)
    Eksempel
    • hun låser ham ut av leiligheten;
    • vaktmesteren låste dem inn;
    • han låste seg ute;
    • låse ned papirene i en skuff

Faste uttrykk

  • låse opp
    åpne noe som har vært lukket eller stengt med lås
    • låse opp døra;
    • låse opp telefonen med fingeravtrykk
  • låse seg
    • sette seg fast;
      kile seg fast
      • kjeven låste seg;
      • bilen bråbremset så hjulene låste seg
    • bli stående fast;
      binde seg
      • forhandlingene har låst seg;
      • jeg vil ikke låse meg til et bestemt standpunkt på forhånd
Artikkelside

nattbrille

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

brille med glass som forsterker det lille lyset som fins når det er mørkt ute
Artikkelside

natterangler

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør rangler

Betydning og bruk

person som er ute eller sitter oppe langt utover natta
Artikkelside

nattefrier

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold på landsbygda: gutt som er ute på nattefriing
Artikkelside

natte

verb

Opphav

norrønt nátta

Betydning og bruk

Eksempel
  • natte over;
  • natte ute

Faste uttrykk

  • natte seg
    gå til ro for natta
    • fuglene natter seg
Artikkelside

nattdyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dyr som ferdes ute og leter etter mat når det er mørkt
Artikkelside

naturopplevelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

opplevelse en har ute i naturen
Eksempel
  • friluftsliv gir gode naturopplevelser
Artikkelside

nede

adverb

Opphav

norrønt niðri

Betydning og bruk

  1. på et sted som ligger lavere enn et annet eller på et nivå som er lavt i forhold til et annet;
    motsatt oppe (1, 1)
    Eksempel
    • temperaturen var nede i –20 °C;
    • badet er nede i første etasje;
    • sola er nede;
    • fra balkongen så vi menneskene nede på gata;
    • nede ved vannkanten
  2. ved kysten;
    på et sørligere sted
    Eksempel
    • de bor nede i Italia
  3. lenger borte
    Eksempel
    • nede ved døra
  4. ute av drift eller funksjon
    Eksempel
    • datamaskinen er nede

Faste uttrykk

  • holde nede
    hindre i å utvikle seg;
    kue
  • høyt oppe og langt nede
    med vekslende sinnsstemning
  • langt nede
    mismodig, ute av humør, deprimert
    • han var langt nede fordi han hadde mistet jobben
  • ligge nede
    ikke være i virksomhet
    • foreningen ligger nede for tiden
Artikkelside

langt nede

Betydning og bruk

mismodig, ute av humør, deprimert;
Se: nede
Eksempel
  • han var langt nede fordi han hadde mistet jobben
Artikkelside

midt 2

adverb

Opphav

norrønt miðr; jamfør mid-

Betydning og bruk

  1. om sted: som har like store deler eller områder på hver side
    Eksempel
    • gå midt på veien;
    • stå midt foran slottet;
    • være midt ute på havet;
    • bo midt mellom to stoppesteder
  2. om tid: som har like lange perioder på hver side
    Eksempel
    • våkne midt på natta;
    • sove midt på dagen;
    • midt i april;
    • gå midt under middagen
  3. Eksempel
    • hunden kom midt mot meg;
    • ordene gikk midt i hjertet på henne

Faste uttrykk

  • midt i laget
    middels
  • midt på treet
    midt mellom ytterlighetene; noe middels
Artikkelside

Nynorskordboka 350 oppslagsord

nettportal

substantiv hankjønn

Opphav

av nett (1

Tyding og bruk

stad på internett (1) som leier brukaren vidare til informasjon han eller ho er ute etter
Døme
  • organisasjonen har laga ein ny og brukarvenleg nettportal til heimesidene sine
Artikkelside

gjerde 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gerði, av garðr ‘gard’

Tyding og bruk

  1. oppsett vern, stengsel eller skilje mellom jordstykke eller eigedomar
    Døme
    • dei har sett opp gjerde rundt heile eigedomen;
    • han hoppa over gjerdet;
    • ho måla gjerdet gult;
    • elektrisk gjerde
  2. inngjerda jordstykke
  3. nærmaste jorda kring ein gard;
    Døme
    • ute på gjerdet

Faste uttrykk

  • hoppe/kome ned frå gjerdet
    bestemme seg;
    vise standpunkt
    • veljarane har endeleg hoppa ned ned frå gjerdet;
    • til slutt kom ho ned frå gjerdet og stemde ja
  • rive ned gjerda
    fjerne kunstige skilje mellom folk
    • ho riv ned gjerda i den politiske debatten
  • sitje/vere på gjerdet
    vente med å vise standpunkt, ofte av taktiske grunnar
    • vi sit litt på gjerdet i denne saka;
    • dei er på gjerdet og ser korleis det utviklar seg
Artikkelside

mark 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mǫrk ‘skog’, opphavleg ‘grense(land)', samanheng med mark (2; jamfør marg og margin

Tyding og bruk

  1. utmark, oftast med skog
    Døme
    • gå tur i marka;
    • dei er i marka og høgg ved
  2. grasgrodd område der det ikkje finst hus, vegar eller liknande;
    Døme
    • rusle i skog og mark
  3. dyrka grunn;
    Døme
    • arbeide ute på markene
  4. Døme
    • sitje på marka;
    • det er tele i marka

Faste uttrykk

  • føre i marka
    leggje fram, framføre;
    argumentere
    • dei har ført mange argument i marka
  • i marka
    på sjølve staden;
    utandørs;
    i felten
    • gjere studium i marka
  • slå av marka
    vinne over nokon
  • upløgd mark
    område som ikkje er utforska
    • på dette fagområdet er det framleis mykje upløgd mark
Artikkelside

der

adverb

Opphav

norrønt þar

Tyding og bruk

  1. på den staden (eit stykke unna);
    til skilnad frå her
    Døme
    • der ute;
    • dei der;
    • sjå der kjem dei!
    • set stolen der!
    • eg kjenner alle som var der;
    • dei driv på til dei ligg der;
    • dei fann huset, men det var ingen heime der
  2. på det punktet
    Døme
    • der fekk du!
    • saken må diskuterast, men vi er ikkje der no
  3. brukt etter pronomen eller determinativ for å peike ut nokon eller noko;
    jamfør derre
    Døme
    • han der er ikkje bra for deg;
    • ho der er jammen skarp;
    • det der er ikkje noko for meg
  4. brukt som formelt subjekt: det (3, 1)
    Døme
    • der var ulv i skogen
  5. brukt til å vise til eit ledd i oversetninga
    Døme
    • huset der dei bur;
    • staden der dei sist såg han

Faste uttrykk

  • der og da
    på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
    • det hende der og da;
    • der og da bestemte vi oss for å bli med
  • her og der
    på spreidde stader
  • … meg her og … meg der
    brukt som hånleg eller nedlatande kommentar til noko som nettopp er nemnt
    • prosjekt meg her og prosjekt meg der
Artikkelside

levegg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vegg som er plassert ute for å gje ly mot vinden
Døme
  • vi må få sett opp ein levegg på terrassen
Artikkelside

mørkne

mørkna

verb

Opphav

norrønt myrkna; av mørk

Tyding og bruk

  1. bli mørk eller mørkare
    Døme
    • ho har mørkna i håret
  2. bli kveld eller natt;
    Døme
    • det mørknar tidleg om vinteren
  3. i overført tyding: få eit alvorleg, dystert eller sint uttrykk i ansiktet;
    jamfør mørk (4)
    Døme
    • han mørkna da han høyrde kva som hadde skjedd

Faste uttrykk

  • mørkne ute
    ikkje kome seg i hus før mørkeret kjem
Artikkelside

lys 1, ljos 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dansk lys; norrønt ljós

Tyding og bruk

  1. utstråling frå sola eller ei kunstig lyskjelde som gjer omgjevnadene synlege;
    tilstand da det er opplyst og klart;
    motsett mørker
    Døme
    • lys og skugge;
    • vere ute i lyset
  2. i fysikk: straum av elektromagnetisk stråling som eit menneskeauge kan registrere
    Døme
    • lyset går med ein fart på 300 000 km i sekundet
  3. Døme
    • vi såg lyset frå fyret;
    • sitje i lyset frå bålet
  4. Døme
    • levande lys
  5. Døme
    • slå lys;
    • gjere lys
  6. forma masse av stearin, voks, talg eller liknande, med veike som brenn og gjev lys (1, 1) når han blir tend
    Døme
    • støype lys;
    • setje lys i lysekrona
  7. elektrisk straum som gjev lys (1, 1) frå lyspære, lampe, lykt eller liknande
    Døme
    • leggje inn lys;
    • slå av lyset;
    • skru på lyset;
    • tenne lyset
  8. i overført tyding: måte å sjå ting på;
    synsvinkel
    Døme
    • sjå saka i eit nytt lys
  9. dyktig, evnerik person;
    jamfør skulelys

Faste uttrykk

  • brenne eit blått lys for
    nærme seg slutten for
    • det brenn eit blått lys for skyssbåten
  • brenne lyset i begge endane
    drive seg for hardt
  • føre bak lyset
    narre, lure, villeie
  • grønt lys
    • trafikklys som varslar klar bane
    • klarsignal, løyve
      • få grønt lys for å setje i verk planen
  • gå opp eit lys for
    brått skjøne samanhengen
  • kaste lys over
    gjere forståeleg;
    opplyse (3)
    • dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
  • kome fram i lyset
    bli oppdaga eller avslørt
    • overgrepa kom fram i lyset
  • rak/rett som eit lys
    svært rak
    • han sat rak som eit lys på benken
  • raudt lys
    stoppsignal
    • få bot for å køyre på raudt lys
  • setje/stille lyset sitt under ei skjeppe
    la vere å vise kor flink eller dyktig ein er
  • sitje som eit tent lys
    vere svært lydhøyr
  • sjå dagens lys
    • bli fødd
    • bli til røyndom;
      bli skapt
      • jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
  • sjå lyset
    brått forstå eller bli overtydd
Artikkelside

lys 2, ljos 2

adjektiv

Opphav

av dansk lys, norrønt ljóss; jamfør lys (1

Tyding og bruk

  1. som sender ut lys;
  2. som er fylt av lys;
    opplyst, klar;
    motsett mørk
    Døme
    • lyse sommarnetter;
    • den lyse årstida;
    • midt på lyse dagen;
    • det er lyst ute;
    • rommet er lyst og triveleg
  3. om farge: som nærmar seg kvit;
    Døme
    • lyse klede;
    • lys saus;
    • vere lys i huda;
    • ha lyst hår
    • brukt som adverb:
      • ein vin med lys gul farge
  4. om lyd: som ligg høgt på toneskalaen
    Døme
    • snakke med lys røyst;
    • ho har ein lys sopran
  5. glad, lykkeleg;
    Døme
    • ha eit lyst sinn;
    • han hadde eit lyst humør;
    • ha gode og lyse minne;
    • dei hadde lyse framtidsutsikter
    • brukt som adverb:
      • sjå lyst på framtida;
      • no ser det ikkje lyst ut
  6. skarp (2, 7), klartenkt
    Døme
    • ha eit lyst hovud;
    • få ein lys idé;
    • ha sine lyse stunder

Faste uttrykk

  • i lys loge
    i flammer;
    i full fyr
    • huset stod i lys loge
Artikkelside

lurveleven

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fælt ståk og spetakkel
Døme
  • dei høyrde eit lurveleven ute i korridoren
Artikkelside

lydisolasjon, ljodisolasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av lyd (1

Tyding og bruk

materiale som stengjer lyd heilt eller delvis ute
Artikkelside
Side 7 av 35