Bokmålsordboka
rangler
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en rangler | rangleren | ranglere | ranglerne |
Betydning og bruk
en som rangler (3;
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en rangler | rangleren | ranglere | ranglerne |