Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
661 treff

Bokmålsordboka 267 oppslagsord

minne 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt minni

Betydning og bruk

  1. evne til å minnes;
    Eksempel
    • ha dårlig minne;
    • episoden bet seg fast i minnet
  2. noe en husker
    Eksempel
    • ha gode minner;
    • friske opp igjen gamle minner;
    • den kvelden ble et minne for livet;
    • lyse fred over noens minne
  3. ting som minner en om en person, en begivenhet eller lignende
    Eksempel
    • dette bildet skal du få til minne om meg;
    • ruinene er et minne om krigen;
    • en tale til minne om den avdøde

Faste uttrykk

  • ha i friskt minne
    huske noe godt
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan huske
  • legge seg på minne
    sette seg fore å huske noe
Artikkelside

minneord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. kort tale eller avisartikkel til minne om en avdød
  2. bibelord en lærer utenat på søndagsskolen
Artikkelside

over mitt lik

Betydning og bruk

ikke tale om, aldri;
Se: lik
Artikkelside

lignelse, liknelse

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt líkneski, líkneskja

Betydning og bruk

  1. enkel fortelling som illustrerer en allmenn sannhet eller en etisk lærdom, særlig i Det nye testamente;
    billedlig uttrykk, parabel (1)
    Eksempel
    • lignelsen om sennepskornet;
    • tale i lignelser
  2. skikkelse som noe viser seg i
    Eksempel
    • i en ulvs lignelse
  3. en viss likhet
    Eksempel
    • han hadde lignelse med et troll
Artikkelside

lik 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lík ‘form, legeme, lik’

Betydning og bruk

død kropp, dødt menneske
Eksempel
  • være blek som et lik

Faste uttrykk

  • gå over lik
    ikke sky noe middel
  • ligge lik
    ligge på seng fram til begravelsen; være død
  • over mitt lik
    ikke tale om, aldri
  • seile med lik i lasten
    plages eller hemmes av gamle feil, tradisjoner, fordommer eller lignende
Artikkelside

leksikon

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk , av lexis ‘ord, tale’

Betydning og bruk

  1. håndbok, kunnskapsverk med alfabetisk ordnede oppslagsord
  3. i språkvitenskap: ordtilfang i et språk

Faste uttrykk

  • et levende leksikon
    en allviter
Artikkelside

logopedi

substantiv hankjønn

Opphav

nydanning, av gresk logos ‘ord, tale’ og paideia ‘opplæring’

Betydning og bruk

fagområde som gjelder (behandling av) vanskeligheter med tale, språk, stemme, svelging eller lese- og skrivevansker
Artikkelside

-logi

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av logos ‘ord, tale, fornuft’; jamfør -log

Betydning og bruk

suffiks i betegnelse for en bestemt lære eller vitenskap;
i ord som biologi, ideologi og teknologi
Artikkelside

logo

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; fra gresk , av logos ‘ord, tale’

Betydning og bruk

firma- eller varemerke med spesiell grafisk utforming, brukt som kjennemerke
Eksempel
  • logoen til bilmerket
Artikkelside

-log

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av logos ‘ord, tale, fornuft’

Betydning og bruk

  1. suffiks i betegnelse for person som har (vitenskapelig) utdanning i et bestemt fag;
    jamfør -logi;
    i ord som antropolog, psykolog og teolog
  2. suffiks i betegnelse for en bestemt type tale, samtale eller skriftstykke;
    i ord som dialog, epilog og nekrolog
Artikkelside

Nynorskordboka 394 oppslagsord

myndig

adjektiv

Opphav

av lågtysk mundich, opphavleg ‘som har makt’; av gammalhøgtysk munt ‘vern’

Tyding og bruk

  1. som har nådd vaksen alder (i Noreg 18 år), og som kan gjere avtaler og rå over eigne midlar utan medverknad av verje (1, 1);
    til sklinad frå mindreårig og umyndig
    Døme
    • nå myndig alder;
    • ho blir myndig neste år
  2. som vitnar om makt og autoritet;
    Døme
    • tale i ein myndig tone;
    • gripe inn med myndig hand;
    • ein myndig leiar
    • brukt som adverb:
      • ho opptredde alltid myndig og bestemd
Artikkelside

mål 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mál

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere grov i målet;
    • skjelve i målet
  2. system av ord og ordformer som blir brukt i eit geografisk område eller av ei viss gruppe;
    Døme
    • det norske målet;
    • dei klassiske måla;
    • på vårt mål;
    • teateret spelar på målet
  3. særleg brukt som etterledd i samansetningar: utsegn, avtale, sak

Faste uttrykk

  • få mål for seg
    få orda fram
  • miste mål og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
Artikkelside

kråkemål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

uforståeleg tale;
tilgjord tale;
Artikkelside

mor

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt móðir; jamfør moder

Tyding og bruk

  1. kvinne som har barn
    Døme
    • bli mor til tvillingar;
    • mor og dotter;
    • mora hennar Kari;
    • mor til Kari;
    • vere som ei mor for nokon;
    • mora mi;
    • ho mor er ikkje heime;
    • sjå, mor!
  2. dyr av hokjønn som har avkom
    Døme
    • andungane følgjer mora
  3. (gift) kvinne som styrer eit hushald eller liknande
  4. jamfør moder
    Døme
    • norskfaget er alle fags mor
  5. brukt som førsteledd i samansetningar: livmor;
    i ord som morkake, mormunn

Faste uttrykk

  • be for si sjuke mor
    be for seg sjølv under påskot av å tale for andre
  • inga kjære mor
    inga hjelp i å klage;
    inga bøn, ingen nåde
  • mor Noreg
    Noreg og den norske nasjonen
Artikkelside

hogge i

Tyding og bruk

tale hardt og brått;
Sjå: hogge
Døme
  • han hogg i så vi hoppa i stolane
Artikkelside

hogge

hogga

verb

Opphav

norrønt hǫggva

Tyding og bruk

  1. svinge eller slå ein skarp reiskap mot eller inn i noko eller nokon
    Døme
    • hogge eit tre;
    • hogge øksa i stabben;
    • hogge ved;
    • hogge med sverd;
    • hogge av ein finger;
    • hogge seg i foten;
    • hogge hol på isen;
    • hogge i stein med ein meisel;
    • hogge til eit emne;
    • hogge ned for fote
  2. Døme
    • høna hogg etter meg;
    • hogge tennene i kjøtet;
    • hogge kloa i noko;
    • ho hogg tak i han
  3. om fartøy: stampe (2, 4), stange
    Døme
    • skipet hogg mot grunnen;
    • båten hogg i den grove sjøen

Faste uttrykk

  • hogge i
    tale hardt og brått
    • han hogg i så vi hoppa i stolane
  • hogge opp
    ta sund (skip, bilar) for å bruke materialet på nytt
  • hogge ut
    tynne ut (skog)
    • hogge ut eit skogsfelt
Artikkelside

i 2

preposisjon

Opphav

norrønt í

Tyding og bruk

  1. omgjeven eller omslutta av noko eller nokon;
    innanfor eit område, ei gruppe, ein institusjon eller liknande
    Døme
    • liggje i jorda;
    • bu i eit hus;
    • ha hendene i lomma;
    • eit hol i veggen;
    • han kom i ein stor, sid frakk;
    • ute i mørkeret;
    • gå i fjellet;
    • i heile verda;
    • dei bur i Tromsø;
    • stå i framgrunnen;
    • i det fjerne;
    • i nord;
    • det står i boka;
    • byrje i første klasse;
    • arbeide i ein bank;
    • vondt i hovudet
  2. blanda med
    Døme
    • det er vatn i mjølka
  3. med rørsle mot noko eller inn på eit visst avgrensa område eller liknande
    Døme
    • slå vatn i glaset;
    • klatre opp i eit tre;
    • gripe tak i noko;
    • dei slo han i hovudet;
    • ho kviskra meg noko i øyret;
    • gå i kyrkja
  4. brukt til å knyte saman to like substantiv: like inntil eller innpå;
    like etter
    Døme
    • dei budde vegg i vegg;
    • det gjekk slag i slag heile dagen
  5. med form eller utsjånad som
    Døme
    • stå i ein boge;
    • gå i ring
  6. mot ei ytre flate
    Døme
    • slå seg i ein stein;
    • slå handa i bordet;
    • klappe i hendene
  7. brukt for å karakterisere tilstand, sinnsstemning, verksemd eller liknande
    Døme
    • leve i fred;
    • vere i gang;
    • vere i sin beste alder;
    • falle i søvn;
    • få noko i stand;
    • dele noko i tre delar;
    • setje pengane i aksjar;
    • slå noko i små bitar
  8. brukt for å opplyse om middel, emne, form, måte, meining eller liknande
    Døme
    • feste båten i eit tau;
    • få Kongens fortenestemedalje i gull;
    • blusen er i silke;
    • få løn i kontantar;
    • betale mykje i skatt;
    • seie noko i spøk;
    • tale i gåter;
    • trekkje i langdrag;
    • i beste meining
  9. brukt om tid
    Døme
    • i gamle dagar;
    • i vår tid;
    • i juli;
    • i dag;
    • i augeblinken;
    • i slåtten;
    • han var fødd i 2019;
    • han budde der i mange år;
    • tala varte i ein heil time
  10. brukt i uttrykk for at noko er del av ein heilskap
    Døme
    • eplet er delt i tre delar;
    • eit skodespel i fem akter;
    • han hadde ein del i garden
  11. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • vere flink i matte;
    • eg har alltid vore dårleg i idrett;
    • han er stor i kjeften;
    • ha rett i noko;
    • gå fram i visdom og alder
  12. brukt ved ord for fagområde, materiale, verksemd eller liknande
    Døme
    • professor i medisin;
    • arbeide i tre
  13. brukt ved ord for noko eller nokon som ei kjensle er retta mot
    Døme
    • han er glad i mat;
    • ho er forelska i han;
    • eg gjev blaffen i det
  14. brukt som adverb i samband med visse verb
    Døme
    • hengje i;
    • ta i;
    • setje i;
    • stemme i

Faste uttrykk

  • i eitt og alt
    på alle måtar
    • dei var samde i eitt og alt
  • i og for seg
    i seg sjølv;
    eine og aleine
    • det er i og for seg ikkje så rart
Artikkelside

monolog

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -log

Tyding og bruk

  1. lengre tale framført av ein einskild person;
    motsett dialog (1)
  2. dramatisk scene eller stykke framført av ein skodespelar med einetale
Artikkelside

konvensjonell

adjektiv

Tyding og bruk

  1. etter skikk og bruk;
    Døme
    • ein konvensjonell tale;
    • berre tenkje i konvensjonelle baner;
    • han er så konvensjonell
  2. om krig og våpen: ikkje kjernefysisk
    Døme
    • konvensjonell krigføring

Faste uttrykk

  • konvensjonell krig
    krig der det ikkje blir brukt masseøydeleggingsvåpen
  • konvensjonelle våpen
    moderne våpen med unntak av masseøydeleggingsvåpen
Artikkelside

hekse 2

heksa

verb

Opphav

av hake (2

Tyding og bruk

  1. ete fort, gløype
    Døme
    • hekse i seg maten
  2. tale kvast og bitande, gje kvasse ord
  3. nappe etter med munnen;

Faste uttrykk

  • hekse utor seg
    bruke grov munn
Artikkelside
Side 7 av 40