Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
144 treff

Bokmålsordboka 70 oppslagsord

telemarkssving

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sving med bøyde knær og med tyngden på ytre ski med den indre litt bak i halv plog
Artikkelside

stang

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt stǫng

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • flagge på halv stang;
    • fiske med stang;
    • ikke ha skudd mellom stengene – ikke ha skudd rett på mål;
    • fiskestang, flaggstang, jernstang, vektstang, lakrisstang

Faste uttrykk

  • holde en stangen
    (etter tysk, egentlig ‘stå en bi’) holde en i sjakk, greie å måle seg med
Artikkelside

skoleråd

substantiv intetkjønn

Opphav

av råd (4

Betydning og bruk

  1. kollegium av de faste lærerne ved en videregående skole
  2. råd for grunnskolen i en kommune som består av skolesjefen, rektorene og alle lærerne i minst halv stilling
Artikkelside

sette

verb

Opphav

norrønt setja, egentlig kausativ av sitte

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette snarer, garn;
    • sette penger i banken;
    • sette bort et barn;
    • sette en i fengsel;
    • sette opp en plakat;
    • sette hesten på stallen;
    • sette fra seg en pakke;
    • sette maten på bordet;
    • sette skoene i gangen;
    • sette ut yngel
    • plante (2
      • sette poteter, kål
    • skrive
      • sette ut rykter;
      • sette noe fast – feste;
      • sette noe i avisen – rykke inn;
      • sette noe på trykk;
      • sette navnet sitt under noe
    • føde (2
      • sette barn til verden
    • satse, risikere
      • sette livet inn;
      • sette alle krefter inn;
      • sette alt inn på noe;
      • sette 50 kr på en hest
    • refleksivt:
      • sette seg høye mål;
      • fyllinga må få tid til å sette seg – sige tettere sammen;
      • sette seg til bords;
      • sette seg ned
  2. bringe, føre i en viss stilling, tilstand eller lignende
    Eksempel
    • sette skrekk, mot i en;
    • sette barn på en;
    • sette vondt på folk;
    • sette en fast – målbinde;
    • sette en på glid;
    • sette fyr på;
    • sette i brann;
    • sette over styr;
    • sette noe i system;
    • sette noe i stand;
    • sette døra på gløtt
    • drive (3, 7)
      • sette noen ut av spill;
      • sette sinnene i kok;
      • sette noe igjennom
    • refleksivt:
      • sette seg i gjeld
  3. Eksempel
    • sette opp en fornærmet mine;
    • sette trutmunn;
    • sette sjøbein;
    • sette øl, deig – lage i stand til gjæring;
    • sette opp et dokument;
    • sette opp et teaterstykke;
    • sette musikk til et dikt;
    • sette flekk på duken
    • refleksivt:
      • det satte seg verk i såret
  4. typografisk: stille sammen typer til ord og linjer
    Eksempel
    • sitatene blir satt i kursiv;
    • manuskriptet er ferdig til å settes
  5. begynne (brått)
    Eksempel
    • sette på sprang;
    • sette noe ut i livet;
    • stormen satte inn for alvor;
    • sette i å le, gråte;
    • sette i gang
    • styrte
      • sette etter en
    • få til å begynne
      • sette opp – gjøre motstand;
      • sette folk i arbeid
    • refleksivt:
      • sette seg opp mot noe(n);
      • sette seg til motverge;
      • sette seg i bevegelse, i sving
  6. føre, frakte (med båt)
    Eksempel
    • sette en over sundet
  7. Eksempel
    • sette noe inn med olje, tjære
  8. Eksempel
    • sette opp en stolpe, et telt, et hus – reise, bygge
  9. Eksempel
    • sette en inn i noe;
    • sette en på noe;
    • sette en på sporet
  10. Eksempel
    • sette eiendommen til en halv million;
    • sette noe(n) høyt
  11. Eksempel
    • refl: sette seg fore;
    • sette noe ut av kraft;
    • sette ut noe – utsette;
    • sette en stevne;
    • sette streng straff for noe;
    • sette en frist
  12. Eksempel
    • sette på strømmen, lyset, bremsene
  13. gi i oppdrag
    Eksempel
    • sette bort et arbeid;
    • sette de riktige personene på saken;
    • sette noen til en jobb, en oppgave
  14. la tre i funksjon
    Eksempel
    • sette ned en komité;
    • retten, møtet er satt
  15. tenke seg, anta
    Eksempel
    • sett at det gikk galt

Faste uttrykk

  • sette fast
    feste; også: arrestere
  • sette livet til
    miste livet (i ulykke eller lignende)
  • sette over
    krysse (elv, sund)
  • sette pris på
    verdsette
  • sette på ende
    snu opp ned på (huset), lage oppstyr
  • sette på gata
    si opp fra husrom
  • sette på porten
    avskjedige
  • sette seg fast
    bli sittende fast
  • sette seg på noe
    også: hindre
  • sette utenfor
    stenge ute fra
Artikkelside

sen 3, sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sen i vendingen;
    • ikke være sen om å – skynde seg;
    • arbeide sent;
    • klokka går for sent – går for sakte;
    • glemme sent
    • møysommelig, som krever lang tid
      • et sent arbeid
  2. som lar vente på seg
    Eksempel
    • være en halv time for sen;
    • potetene er sene i år;
    • være sent ute;
    • bedre sent enn aldri;
    • sent eller aldri – (først) når lang tid er gått
    • i komparativ:
      • før eller senere;
      • senere slekter – slekter som kom(mer) etterpå
    • i superlativ: siste frist
      • ha noe ferdig senest tirsdag
  3. langt framskreden
    Eksempel
    • i sen middelalder;
    • sene kvelden
    • i komparativ:
      • i den senere tid

Faste uttrykk

  • sent og tidlig
    til stadighet
Artikkelside

semi-

prefiks

Opphav

latin jamfør sanskrit sami

Betydning og bruk

halv-
Artikkelside

post 2

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk posto; av latin ponere ‘stille, sette’

Betydning og bruk

  1. sted for vakthold, utkikk, kontroll eller lignende
    Eksempel
    • et orienteringsløp med åtte poster;
    • være på sin post (mot noe(n)) – på vakt, årvåken;
    • stå på post under jakt;
    • ta post bak hushjørnet;
    • soldatene stod på sine poster
  2. mannskap på post (1
    Eksempel
    • forpost, lyttepost, vaktpost;
    • kalle tilbake posten på høyde 212
  3. (underordnet) stilling
    Eksempel
    • lærerpost;
    • søke halv post;
    • hun tok seg post i byen
  4. underavdeling i en sykehusavdeling
Artikkelside

flagg

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

(oftest rektangulært) tøystykke med bestemte farger og mønstre, brukt til å symbolisere en nasjon, en organisasjon, et firma eller lignende
Eksempel
  • det norske flagget;
  • heise flagget;
  • fire flagget;
  • vifte med flagget;
  • med flagget på halv stang

Faste uttrykk

  • gå ned med flagget til topps
    gi seg uten å fire på prinsippene og idealene sine;
    gi tapt med æren i behold
  • seile under falskt flagg
    utgi seg for en annen enn den en er;
    skjule sine hensikter
  • tone flagg
    vise hvem en er og hva en står for;
    markere seg
Artikkelside

fermion

substantiv intetkjønn

Opphav

etter navnet til fysikeren Enrico Fermi

Betydning og bruk

i fysikk: elementærpartikkel med spinn lik en halv eller et heltall pluss en halv;
til forskjell fra boson
Eksempel
  • elektroner, protoner og nøytroner er fermioner
Artikkelside

draug

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt draugr

Betydning og bruk

i folketroen: dødning;
gjenferd av en druknet som seiler i en halv båt og varsler død
Artikkelside

Nynorskordboka 74 oppslagsord

tippesystem

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

system, metode for å gardere ei einskild utgangsrekkje med halv- og heilgarderingar
Artikkelside

tidssparing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å spare tid
  2. tidsrom som ein sparer
    Døme
    • brua gjev ei tidssparing på ein halv time
Artikkelside

telemarkssving

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i skirenning: sving med tyngda på den ytre skia og med den andre litt bak i halv plog
Artikkelside

spann 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt spann

Tyding og bruk

  1. rundt kar, romfang med bøyel til å bere i
    Døme
    • blekkspann;
    • bærspann;
    • mjølkespann;
    • plastspann;
    • spann med lok;
    • spann og spade
  2. før: eining for skatteskyld
    Døme
    • eit spann svarer til tre øre el. 72 merker
  3. før: vekteining for korn
    Døme
    • eit spann svarer til ei halv våg som er om lag ni kilo
Artikkelside

skryte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg samanheng med skrot

Tyding og bruk

  1. (halv)tørr, kvistete trestomn
  2. krokete skapning
Artikkelside

side

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt síða, av sid; eigenleg ‘noko som tøyer seg nedetter’

Tyding og bruk

  1. høgre eller venstre del av menneske- eller dyrekroppen
    Døme
    • kroppside;
    • liggje på sida;
    • setje hendene i sida;
    • gå side om side – gå jamsides
  2. på slakt: halv kropp utan hovud og lemer
    Døme
    • fleskeside;
    • saueside;
    • kjøpe ein bog og ei side
  3. parti som vender utetter;
    ytterflate
    Døme
    • bakside;
    • fjellside;
    • framside;
    • havside;
    • skipsside;
    • åsside;
    • bilen velta over på sida;
    • kome opp på sida av – kome på høgd med
    • blad (3)
      • sidene i ei bok;
      • slå opp på side 200 i læreboka
    • ytterlinje
      • sidene i ein trekant
  4. del av eit område, (tids)rom
    Døme
    • sitje på høgre sida i salen;
    • gå på venstre sida av vegen;
    • på andre el.hi sida av fjorden;
    • råke ved sida av blinken – dvs utanfor;
    • på denne sida av nyttår
  5. Døme
    • ha sine gode, dårlege sider;
    • den økonomiske sida av saka;
    • to sider av same saka
  6. kant, retning til høgre eller venstre
    Døme
    • gå, sjå, svinge til sida, til sides;
    • dra gardinene til sida, til sides – bort, vekk;
    • eg hadde ikkje venta dette frå den sida;
    • leggje, stikke noko til side(s) – gøyme, spare
  7. parti (for eller imot)
    Døme
    • få tilslutnad frå alle sider;
    • ha nokon på si side;
    • ho på si side;
    • vere med i krigen på feil side
  8. slektsgrein
    Døme
    • farsside;
    • morsside;
    • vere i slekt på begge sider

Faste uttrykk

  • på sida av saka
    utanfor det eigenlege saksområdet
  • setje til side
    vere urettvis (mot nokon), oversjå
  • vere på den sikre sida
    halde seg trygg, ha teke åtgjerder
Artikkelside

semi-

prefiks

Opphav

latin jamfør sanskrit sami

Tyding og bruk

halv-
Artikkelside

sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Tyding og bruk

  1. som tek tid;
    Døme
    • leksikografi er eit seint arbeid;
    • sein i vendinga;
    • arbeide seint;
    • gløyme seint;
    • klokka går for seint – for sakte;
    • ikkje vere sein om – vere snar
  2. som lèt vente på seg;
    som skjer lenger inn i framtida enn venta
    Døme
    • vere ein halv time for sein;
    • vere seint ute
    • som krev lang veksetid
      • desse potetene er seine;
      • betre seint enn aldri
    • komparativ:
      • før eller seinare;
      • seinare brukarar – brukarar som kjem etterpå
    • superlativ:
      • ha noko ferdig seinast tysdag
  3. langt framskriden, komen
    Døme
    • seine kvelden;
    • sein mellomalder
      • i seinare tid

Faste uttrykk

  • seint og tidleg
    støtt og stendig
Artikkelside

post 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk posto; av latin ponere ‘setje, stille’

Tyding og bruk

  1. tilvist stad for vaktteneste;
    kontrollpunkt;
    i jaktmål: stad i terrenget der ein ventar at viltet skal syne seg
    Døme
    • stå på post;
    • forpost;
    • vere på sin post;
    • postane i eit orienteringsløp;
    • elgpost
  2. underavdeling i sjukehus
    Døme
    • tre postar på 20 senger kvar
  3. (underordna) stilling
    Døme
    • lærarpost;
    • søkje halv post;
    • seie opp posten (sin)
Artikkelside

glas

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk glas; samanheng med glans

Tyding og bruk

  1. hardt, gjennomsiktig materiale
    Døme
    • ein bolle av glas;
    • det er glas i fatet;
    • slipe glas
  2. stykke eller plate av glas (1)
    Døme
    • glaset i brillene;
    • setje biletet i glas og ramme
  3. Døme
    • opne glaset
  4. mindre behaldar, (drikke)kar, beger av glas (1)
    Døme
    • eit glas med sylteagurk;
    • fylle mjølk i glaset;
    • slå på glaset for å få merksemd
  5. innhald i eit glas (4)
    Døme
    • ta seg eit glas
  6. om eldre forhold til sjøs: halv time (tida eit timeglas rann ut på);
    jamfør timeglas

Faste uttrykk

  • ikkje spytte i glaset
    gjerne vilje drikke alkohol
  • kike djupt i glaset
    drikke for mykje alkohol
  • sjå djupt i glaset
    drikke mykje alkohol
  • slå glas
    slå på skipsklokka for kvar halvtime
Artikkelside
Side 7 av 8