Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
14114 treff
Bokmålsordboka
6590
oppslagsord
gruppepsykologi
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
(gren av psykologien som tar for seg) samspillet mellom individene i en gruppe
Artikkelside
gruppenorm
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
uskrevet norm som utvikler seg innenfor en gruppe
Artikkelside
grunnvann
,
grunnvatn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vann under jordoverflaten i den delen av jordoverflaten der alle sprekker er helt fylt med vann
Eksempel
bore seg ned til
grunnvannet
Artikkelside
grunnspråk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
språk som andre språk har utviklet seg fra
Eksempel
latin er grunnspråket til flere moderne språk, for eksempel fransk og spansk
språk som et litterært verk opphavlig er skrevet på
;
originalspråk
Eksempel
lese Det nye testamente på
grunnspråket
Artikkelside
grunn
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
sammenfall av
norrønt
grunnr
maskulinum
‘bunn, grunn, grunt sted i vannet’ og
grund
femininum
‘mark, slette’
Betydning og bruk
jordoverflate, mark, bakke
Eksempel
bryte grunn
jordeiendom, landområde
Eksempel
på annen manns
grunn
;
på norsk
grunn
;
avstå
grunn
til kommunen
fast fjell eller berg
Eksempel
grunn
av gneis
sjøbunn
Eksempel
skipet gikk på
grunn
;
bli trukket av
grunnen
bakgrunn
(2)
,
bunn
(
1
I
, 3)
Eksempel
svarte bokstaver på hvit grunn
jordfast underlag, fundament
;
grunnlag
,
forutsetning
(1)
Eksempel
grave
grunnen
til et hus
;
brenne ned til
grunnen
;
bygge på solid
grunn
årsak, motiv, grunnlag
Eksempel
ha skjellig grunn til mistanke
;
du har vel dine grunner
;
jeg har ingen grunn til å tro på henne
;
av en eller annen uforklarlig
grunn
;
det var ikke uten grunn at han byttet jobb
Faste uttrykk
av den grunn
derfor
sjefen er på reise og kan av den grunn ikke være med på dagens møte
fast grunn under føttene
beina på landjorda (etter en periode til sjøs)
to dager igjen til vi får fast grunn under føttene
i overført betydning: trygt sted, trygg tilstand eller posisjon
jeg har endelig begynt å få fast grunn under føttene igjen
;
de strevde med å finne fast grunn under føttene
gå til grunne
ødelegges, gå fortapt
;
bukke under
gård og grunn
gård
(
1
I
, 1)
med bygninger og dyrkingsjord
gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
alt en eier
spille seg fra gård og grunn
;
tape både gård og grunn
i bunn og grunn
helt igjennom, dypest sett, egentlig
hun er i
bunn
og grunn et sympatisk menneske
i grunnen
egentlig, alt i alt
det er i grunnen en enkel oppgave
;
rommet ble i grunnen ganske fint
legge til grunn
ha som utgangspunkt eller forutsetning
legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
ligge til grunn
være årsak til eller grunnlag for
hendelsene som ligger til grunn for rapporten
;
materialet som ligger til grunn for analysen
på grunn av
som følge av
;
forkortet
pga.
hun kan ikke delta på grunn av sykdom
på gyngende grunn
i en usikker situasjon eller tilstand
forsvaret var på gyngende grunn i andre omgang av kampen
rå grunnen
ha den sterkeste posisjonen
;
herske, dominere
om våren er det løvetannen som rår grunnen
;
det er optimismen som rår grunnen i partiet
;
han rår grunnen alene
Artikkelside
grue
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
beslektet
med
gru
Betydning og bruk
føle frykt eller ulyst (for noe som skal skje)
;
være nervøs
;
grue seg
Eksempel
hun grudde for å gå på skolen hver dag
Faste uttrykk
grue seg
føle frykt eller ulyst (for noe som skal skje)
;
være nervøs
jeg gruer meg for å gå til tannlegen
;
han gruet seg til å se henne igjen
Artikkelside
groggy
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
grågˊgi
Opphav
fra
engelsk
opprinnelig ‘drukken av grogg’
Betydning og bruk
nær ved å besvime
;
svimmel, dåneferdig
Eksempel
kjenne seg
groggy
Artikkelside
gro
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gróa
Betydning og bruk
begynne å vokse fra frø, frukt
eller
knoll
;
spire
(
2
II)
Eksempel
frøet
gror
vokse fram, utvikle seg
;
finnes på et sted
Eksempel
gresset
gror
;
skjegget
gror
godt
;
muggen gror fram på vegger og i vinduskarmer
i overført betydning: vokse fram, utvikle seg, finnes
Eksempel
nye miljøbevegelser
gror
fram
;
i byen har det grodd opp et rikt litterært miljø de siste årene
om sår: leges, heles, bli bra
;
fylles med nytt kroppsvev
Eksempel
såret har ikke begynt å gro enda
;
kuttet gror fint
få til å vokse
;
la vokse
Eksempel
gro skjegg
Faste uttrykk
gro fast
bli værende i ro så lenge at en blir hengende fast i underlaget eller en annen gjenstand
hun var som grodd fast i gulvet
;
klærne begynte å gro fast i såret
i overført betydning
: bli værende på et sted eller i en tilstand så lenge at en ikke greier å forlate stedet eller endre tilstand
jeg ønsker ikke å gro fast noe sted
;
gro fast i sofaen foran tv-en
gro igjen/til
vokse til med vegetasjon
;
tetne med skitt
hagen er grodd til
;
vannet er i ferd med å gro igjen
gro ned
være i ro så lenge eller bli brukt så lite at noe blir dekket med rot, skitt, vegetasjon eller lignende
gro ned i skitt
Artikkelside
grisk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
norrønt
gríð
‘heftighet’
Betydning og bruk
grådig etter å kare til seg
;
havesyk
,
glupsk
Eksempel
griske
folk
;
være
grisk
etter penger
Artikkelside
grise
verb
Vis bøyning
Opphav
av
gris
(
1
I)
Betydning og bruk
om purke: få unger, føde
skitne, søle
Eksempel
grise seg til
;
ikke gris med maten!
Artikkelside
Nynorskordboka
7524
oppslagsord
grunnslo
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
etterleddet
same opphav som
slo
(
3
III)
Tyding og bruk
snor som går langs sjøbotnen, og som har tynne snøre med onglar festa til seg
Artikkelside
grunne
2
II
grunna
verb
Vis bøying
Opphav
av
grunn
(
1
I)
Tyding og bruk
byggje, basere
Døme
teorien grunnar på feiltolkingar
stryke
grunning
(
1
I
, 2)
på overflate for å klargjere for måling
;
gje grunnstrøk med måling
Døme
grunne golvet
grunnleggje
(1)
Døme
grunne ein by
Faste uttrykk
grunne seg på
ha som årsak eller føresetnad
;
byggje på, basere seg på
heile diskusjonen grunnar seg på ei misforståing
Artikkelside
grufse
grufsa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
grufs
(
1
I)
og
grøype
(
1
I)
Tyding og bruk
fare uvørde fram
Døme
grufse i veg
;
grufse frå seg arbeidet
Artikkelside
grovbarka
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
med grov hud
Døme
han strekte fram ei grovbarka hand
i overført tyding: tøff, hardfør
;
som ikkje tek seg nær av ting
Artikkelside
gross
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
(
le
)
gros
, substantivisk av
gros
‘stor, tjukk’
;
av
latin
grossus
‘stor’
Tyding og bruk
stor mengd, fleirtal
Døme
skilje seg ut frå grosset
Faste uttrykk
det store gross/grosset
storparten, hovudmassen
;
dei fleste
det store gross av mindre gjeldssaker endar med dom
;
saka er viktig for det store grosset av medlemsmassen
Artikkelside
grope
3
III
gropa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
grop
(
2
II)
;
grupe
og
grøype
(
1
I)
Tyding og bruk
bli til
grop
(
2
II
, 2)
, klumpe (seg)
Døme
rømmen gropar (seg)
–
byrjar å bli til smør når ein kinnar
Artikkelside
groggy
adjektiv
Vis bøying
Uttale
grågˊgi
Opphav
frå
engelsk
opphavleg
‘drukken av grogg’
Tyding og bruk
nær ved å svime av
;
svimmel, dåneferdig
Døme
boksaren vart groggy etter slaget
;
kjenne seg heilt groggy i varmen
Artikkelside
grisehald
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
hald
Tyding og bruk
det å halde gris som husdyr
Døme
livnære seg av grisehald og mjølkeproduksjon
;
eit område med mykje grisehald
Artikkelside
gruglede
,
grugle
grugleda
verb
Vis bøying
Faste uttrykk
gruglede seg
grue seg og glede seg på same tid
ho grugledde seg til å begynne på skulen
Artikkelside
gruppere
gruppera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
dele i grupper
;
ordne, samle, kategorisere
Døme
gruppere husstandar etter inntekt
;
argumenta kan grupperast i to hovudtypar
Faste uttrykk
gruppere seg
samle eller dele seg i grupper
gjestene grupperte seg ymse stader i salen
;
forslaget grupperer seg i tre hovudområde
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 753
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100