Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
116 treff

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

fornuft

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk vornemen ‘oppfatte’

Betydning og bruk

  1. sunn sans eller dømmekraft;
    Eksempel
    • bruke fornuft;
    • komme til fornuft;
    • lytte til fornuftens stemme;
    • eier du ikke fornuft?
    • ha fornuften i behold;
    • fornuften vil seire;
    • i strid med all fornuft
  2. evne til logisk og rasjonell tenkning;
    Eksempel
    • den rene fornuft;
    • frykten overvant fornuften;
    • la seg styre av følelser framfor fornuft
  3. det som er rett, klokt eller hensiktsmessig
    Eksempel
    • en handling hinsides all fornuft;
    • tale noen til fornuft

Faste uttrykk

  • sunn fornuft
    allmenn evne til å oppfatte hva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende;
    folkevett
    • bruke sunn fornuft for å avgjøre saken;
    • være utstyrt med sunn fornuft
  • ta til fornuft
    innse hva som er mest hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende
    • be regjeringen ta til fornuft;
    • folk må ta til fornuft snart
Artikkelside

fornemme

verb

Opphav

fra lavtysk, jamfør tysk vornemen ‘gripe, oppfatte’; av for- (2

Betydning og bruk

bli klar over noe som ikke framgår tydelig;
Eksempel
  • fornemme stemningen;
  • fornemme at noe er galt;
  • fornemme en uro
Artikkelside

erkjenne

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. komme fram til sikker viten om;
    oppfatte noe som det er
    Eksempel
    • en ny måte å erkjenne verden på
  2. vedgå (1), innrømme
    Eksempel
    • erkjenne nederlaget;
    • erkjenne straffskyld for grovt ran;
    • erkjenne at det er nødvendig å undersøke saken
Artikkelside

differensiere

verb

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin differentia ‘forskjell’; jamfør differanse

Betydning og bruk

  1. oppfatte som forskjellig;
    skille;
    Eksempel
    • differensiere mellom de to begrepene ansvar og skyld
  2. dele eller utvikle (seg) i forskjellige grupper eller grener
    Eksempel
    • differensiere elevene etter interesser;
    • bensinavgiften er differensiert etter blyinnhold
    • brukt som adjektiv
      • differensiert opplæring;
      • utviklingen fra encellete dyr til mer differensierte;
      • en differensiert presse
  3. i matematikk: derivere
Artikkelside

clairvoyant

adjektiv

Uttale

klervojanˊt; klervojanˊg

Opphav

fra fransk ‘klarsynt’

Betydning og bruk

som har evne til å se og erfare ting som en ikke kan oppfatte med vanlige sanser;
Artikkelside

bevissthet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. viten
    Eksempel
    • få økt bevissthet om problemene;
    • mye har forandret seg i folks bevissthet;
    • i bevissthet om mine egne mangler skal jeg være forsiktig med å kritisere andre
  2. det å kunne oppfatte og forstå omverdenen;
    våken tilstand
    Eksempel
    • være ved bevissthet;
    • komme til bevissthet;
    • miste bevisstheten;
    • nedsatt bevissthet i gjerningsøyeblikket
Artikkelside

besjele

verb

Uttale

besjeˊle

Opphav

fra tysk; av sjel

Betydning og bruk

  1. oppfatte noe som om det har sjel
    • brukt som adjektiv
      • besjelt natur
  2. Eksempel
    • være besjelt av en visjon;
    • være besjelt av en idé
Artikkelside

antenne 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

antenˋne

Opphav

fra latin ‘rå (på skip)'

Betydning og bruk

  1. ledning eller system av ledninger som en bruker til å sende ut eller ta imot elektromagnetiske bølger med
    Eksempel
    • stille antennen på radioen
  3. i overført betydning, mest i flertall: evne til å oppfatte og tolke situasjoner
    Eksempel
    • ha gode antenner for nye trender

Faste uttrykk

  • ha antennene ute
    være observant
    • verneombudene må ha antennene ute
  • sosiale antenner
    følsomhet for hva andre mennesker føler og tenker
    • ha sosiale antenner;
    • en nerd uten sosiale antenner
Artikkelside

annamme

verb

Uttale

anamˊme

Opphav

fra lavtysk ‘ta imot’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ikke annamme et grann
  2. om eldre forhold: ta over, måle og merke tømmer på vegne av kjøperen
Artikkelside

absorbere

verb

Uttale

absorbeˊre

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. suge opp, ta opp i seg
    Eksempel
    • absorbere fuktighet
  2. i overført betydning: ta inn over seg;
    oppfatte
    Eksempel
    • absorbere det en leser
Artikkelside

Nynorskordboka 56 oppslagsord

forstå

verb

Opphav

norrønt fyrirstanda, forstanda; frå lågtysk opphavleg ‘stå framfor(for å granske)'

Tyding og bruk

  1. Døme
    • forstå kva som blir sagt;
    • utsegna må forståast slik;
    • eg forstod det slik på han at han skulle kome;
    • det forstår seg;
    • forstår du tyrkisk?
  2. kunne setje seg inn i stoda til;
    ha toleranse og sympati for
    Døme
    • eg forstår deg så vel;
    • forstå motparten

Faste uttrykk

  • forstå seg på
    vere flink til, kunne
    • du forstår deg på kunst
Artikkelside

fornuft

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk vornemen ‘oppfatte’

Tyding og bruk

  1. sunn sans eller dømmekraft;
    Døme
    • bruke fornuft;
    • kome til fornuft;
    • eig du ikkje fornuft?
    • appellere til fornuft;
    • vanleg fornuft;
    • det er inga fornuft i dette;
    • fornufta vil sigre;
    • i strid med all fornuft
  2. evne til logisk og rasjonell tenking;
    Døme
    • den reine fornuft;
    • redsla vann over fornufta;
    • late seg styre av kjensler framfor fornuft
  3. det som er rett, vitug eller gagnleg
    Døme
    • ei handling bortanfor all fornuft;
    • tale ein til fornuft

Faste uttrykk

  • sunn fornuft
    allmenn evne til å oppfatte kva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller liknande;
    folkevit
    • bruke sunn fornuft for å avgjere saka;
    • vere utstyrt med sunn fornuft
  • ta til fornuft
    innsjå kva som er mest føremålstenleg, rett, klokt eller liknande
    • be regjeringa ta til fornuft;
    • folk må ta til fornuft snart
Artikkelside

fatte

fatta

verb

Opphav

av lågtysk vaten; same opphav som fate

Tyding og bruk

  1. skjøne, forstå, oppfatte
    Døme
    • eg kan ikkje fatte dette;
    • ha tungt for å fatte

Faste uttrykk

  • fatte seg kort
    uttrykkje seg kort
  • fatte seg
    sanse seg;
    ta seg saman
Artikkelside

differensiere

differensiera

verb

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin differentia ‘forskjell’; jamfør differanse

Tyding og bruk

  1. oppfatte som ulik;
    skilje;
    Døme
    • differensiere mellom to omgrep
  2. dele eller utvikle (seg) i ulike grupper eller greiner
    Døme
    • differensiere elevane etter evner;
    • differensiere bruken av verkemiddel
    • brukt som adjektiv
      • differensiert undervisning;
      • utvikling frå eincella dyr til meir differensierte
  3. i matematikk: derivere
Artikkelside

clairvoyant

adjektiv

Uttale

klervojanˊt; klervojanˊg

Opphav

frå fransk ‘klarsynt’

Tyding og bruk

som har evne til å sjå og erfare ting som ein ikkje kan oppfatte med vanlege sansar;
Artikkelside

antenne

substantiv hokjønn

Uttale

antenˋne

Opphav

frå latin ‘rå (på skip)’ av

Tyding og bruk

  1. leiar (3) eller system av leiarar som ein bruker til å sende ut eller ta imot elektromagnetiske bølgjer med
  3. i overført tyding: evne til å oppfatte
    Døme
    • ha gode antenner

Faste uttrykk

  • ha antennene ute
    vere observant
    • vi hadde antennene ute og greip moglegheitene
  • sosiale antenner
    evne til å merke kva andre mennesker tenkjer og føler
    • ha sosiale antenner;
    • ein nerd utan sosiale antenner
Artikkelside
Side 6 av 6