Nynorskordboka
differensiere
differensiera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å differensieraå differensiere | differensierer | differensierte | har differensiert | differensier! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| differensiert + substantiv | differensiert + substantiv | den/det differensierte + substantiv | differensierte + substantiv | differensierande |
Opphav
gjennom fransk, frå mellomalderlatin differentia ‘forskjell’; jamfør differanseTyding og bruk
Døme
- differensiere mellom to omgrep
- dele eller utvikle (seg) i ulike grupper eller greiner
Døme
- differensiere elevane etter evner;
- differensiere bruken av verkemiddel
- brukt som adjektiv
- differensiert undervisning;
- utvikling frå eincella dyr til meir differensierte
- i matematikk: derivere