Avansert søk

877 treff

Bokmålsordboka 412 oppslagsord

kutte med ostehøvel

Betydning og bruk

skjære ned litt overalt;
Eksempel
  • de har kuttet budsjettet med ostehøvel

være ovenpå

Betydning og bruk

mestre situasjonen;
være bråkjekk;
Eksempel
  • han er litt ovenpå

original 1

substantiv hankjønn

Opphav

av original (2

Betydning og bruk

  1. den første i sitt slag;
    noe opprinnelig eller ekte
    Eksempel
    • bildet er en verdifull original;
    • oversettelsen er bedre enn originalen
  2. person med særegen tenkemåte eller oppførsel;
    Eksempel
    • han er litt av en original

ovenpå, ovapå

preposisjon

Betydning og bruk

  1. oppe på;
    på overflaten av
    Eksempel
    • olje flyter ovenpå vann
  2. brukt som adverb: opp(e) i etasjen over
    Eksempel
    • de bor ovenpå;
    • jeg går ovenpå

Faste uttrykk

  • flyte ovenpå
    klare seg fint
    • hun flyter alltid ovenpå
  • føle seg ovenpå
    være trygg eller selvsikker
  • komme seg ovenpå
    komme seg over de verste vanskelighetene
  • være ovenpå
    mestre situasjonen;
    være bråkjekk
    • han er litt ovenpå

ostehøvel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

høvellignende redskap til å skjære skiver av ost med

Faste uttrykk

  • kutte med ostehøvel
    skjære ned litt overalt
    • de har kuttet budsjettet med ostehøvel

otolitt

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -litt

Betydning og bruk

preteritum

substantiv intetkjønn

Uttale

preteˊritum; pretærˊritum

Opphav

av latin praeterire ‘gå forbi’

Betydning og bruk

  1. verbalform som uttrykker fortid i forhold til tidspunktet for utsagnet, for eksempel ‘det snødde i går’
  2. brukt i vilkårssetninger, for eksempel ‘hvis jeg hadde mange penger’, ‘var det mulig å få litt å drikke?’
  3. brukt i uttrykk for undring eller misnøye, for eksempel ‘det var stor gutt, det’, ‘det var dumt at du ikke kunne komme’

Faste uttrykk

  • preteritum futurum perfektum
    verbalform med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og perfektum av hovedverbet med ‘ha’ eller ‘være’ som hjelpeverb, for eksempel ‘vi skulle ha reist’, ‘vi ville ha reist’
  • preteritum futurum
    verbalform brukt til å uttrykke en handling som er framtidig i forhold til et gitt punkt i fortiden, med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skulle gå’, ‘vi ville gå’, ‘vi kom til å reise’
  • preteritum perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i preteritum og hovedverbet i perfektum partisipp, for eksempel ‘vi hadde reist’, ‘vi var reist’

pompøs

adjektiv

Opphav

av fransk pompeux; jamfør pomp (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • pompøs åpningsseremoni under olympiaden
  2. Eksempel
    • språket i boka er litt for pompøst

olavsskjegg

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

opprinnelig ‘skjegget til Olav den hellige’

Betydning og bruk

liten bregne som kan minne litt om skjegg og har rødbrune sporehoper på undersiden;
Asplenium septentrionale

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Betydning og bruk

  1. leppene og åpningen mellom dem;
    Eksempel
    • ha liten munn;
    • sove med åpen munn;
    • snakke med mat i munnen;
    • få et stramt drag om munnen
  2. munn (1) som taleorgan
    Eksempel
    • hold munn!
    • være grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakket i munnen på hverandre;
    • det ordet vil jeg ikke ta i min munn;
    • munnen står ikke på henne
  3. person som en livnærer
    Eksempel
    • ha mange munner å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • han hevet aldri stemmen eller brukte munn
  • gå fra munn til munn
    bli fortalt fra den ene til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikke forbruke mer enn en har råd til;
    sette tæring etter næring
  • legge ordene i munnen på noen
    påvirke noen til å svare slik en ønsker
  • lese på munnen
    forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
  • leve fra hånd til munn
    leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
  • slå seg selv på munnen
    motsi seg selv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å tie
  • stor i munnen
    skrytende, brautende
    • han hadde vært litt for stor i munnen før valget
  • ta bladet fra munnen
    snakke rett ut;
    si klart ifra
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    komme noen i forkjøpet med å si noe

Nynorskordboka 465 oppslagsord

bli å

Tyding og bruk

Sjå: bli
  1. brukt for å uttrykkje passiv eller at noko skal eller bør hende
    Døme
    • ho blir å treffe i morgon;
    • han vart å finne på skulen
  2. brukt for å uttrykkje framtid;
    Døme
    • ho blir å reise i morgon;
    • han vart å kome litt seinare

bli

verb

Opphav

same opphav som blive

Tyding og bruk

  1. halde fram med å vere;
    vere i ro;
    Døme
    • kan du ikkje bli?
    • bli heime;
    • bli ståande;
    • la det bli med tanken;
    • han vart att da dei andre hadde gått;
    • ho blir å jobbe i heimekommunen i framtida
  2. utvikle seg til;
    kome til å oppnå eller skje;
    gje som resultat;
    vise seg å vere;
    Døme
    • bli sjuk;
    • bli lege;
    • bli eit nytt menneske;
    • bli 100 år;
    • seks og åtte blir fjorten;
    • bli til jord;
    • skal det bli nokon gong, får det bli no;
    • eg vonar det blir plass til alle;
    • det vart jubel da dei vann
  3. vere nødvendig;
    Døme
    • det blir å byrje på nytt
  4. hjelpeverb som saman med hovudverbet i perfektum partisipp dannar passiv;
    Døme
    • han blir dregen på kjelke;
    • det blir sagt at …

Faste uttrykk

  • bli av med
    kvitte seg med
    • dei vart av med varene
  • bli av
    • brukt i spørsmål om kor nokon oppheld seg
      • kor blei det av deg?
    • utvikle seg til
      • kva skal det bli av henne?
    • realisere (1)
      • blir det noko av dei store planane?
  • bli med barn
    bli gravid
  • bli med
    følgje med
    • bli med på leiken
  • bli saman
    bli kjærastar
  • bli til
    få liv;
    begynne å eksistere
    • noko er i ferd med å bli til
  • bli ute for
    kome ut for
  • bli ved sin leist
    halde seg til det ein kan
  • bli ved
    halde fram med
    • han kjem til å bli ved å nekte for dette
  • bli å
    • brukt for å uttrykkje passiv eller at noko skal eller bør hende
      • ho blir å treffe i morgon;
      • han vart å finne på skulen
    • brukt for å uttrykkje framtid;
      kome til å (1)
      • ho blir å reise i morgon;
      • han vart å kome litt seinare
  • skal bli!
    brukt som svar på kommando eller førespurnad

pjuske

pjuska

verb

Opphav

jamfør eldre dansk pjuske sig ‘riste fjørham, pels’

Tyding og bruk

  1. få skikk på uryddig hår- eller fjørklednad
    Døme
    • hunden pjuskar seg;
    • sporven pjuskar litt på fjørhamen
  2. ruske, plukke
    Døme
    • pjuske litt i hagen

hist og pist

Tyding og bruk

på fleire forskjellige stader;
Sjå: hist, pist
Døme
  • eit område med litt udyrka mark hist og pist

ha pengar på kistebotnen

Tyding og bruk

ha oppsparte midlar;
vere velståande;
Sjå: kistebotn
Døme
  • det er godt å ha litt pengar på kistebotnen;
  • dei levde bra og hadde sølv på kistebotn

overtaling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å overtale
Døme
  • dei valde å bli med etter litt overtaling

nybegynnarfeil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

feil som skjer på grunn av manglande erfaring eller kunnskap innanfor eit nytt felt;
elementær eller grunnleggjande feil;
Døme
  • litt datatrøbbel og nybegynnarfeil må vi rekne med;
  • dei tapte kampen på grunn av klassiske nybegynnarfeil

nyansere

nyansera

verb

Tyding og bruk

vise små forskjellar eller variasjonar;
endre lite grann, variere litt
Døme
  • nyansere standpunkta sine
  • brukt som adjektiv
    • ein nyansert debatt;
    • eit nyansert klaverspel

i stad

adverb

Tyding og bruk

for litt sidan
Døme
  • han gjekk forbi oss i stad

klunke

klunka

verb

Opphav

lydord; samanheng med klukke

Tyding og bruk

  1. gje frå seg klukkande lyd;
    Døme
    • tiuren klunka;
    • bekken klunka under snøen;
    • det klunkar på flaska
  2. spele forsiktig eller amatørmessig på strengeinstrument;
    Døme
    • klunke litt på piano;
    • sitje og klunke på gitaren