Bokmålsordboka
bregne
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en bregne | bregnen | bregner | bregnene |
| hunkjønn | ei/en bregne | bregna | ||
Opphav
beslektet med brake (1Betydning og bruk
karsporeplante i klassen Polypodiopsida
Eksempel
- moser, lav og bregner trives i fuktig luft