Bokmålsordboka
ørestein, øresten
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ørestein | øresteinen | øresteiner | øresteinene |
| en øresten | ørestenen | ørestener | ørestenene |
Betydning og bruk
i flertall: kalkholdige legemer i balanseorganet i det indre øret hos alle virveldyr;