Avansert søk

330 treff

Bokmålsordboka 167 oppslagsord

evighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. tid uten begynnelse og slutt;
    endeløs tid;
    Eksempel
    • en sann Gud fra evighet og til evighet;
    • under evighetens synsvinkel
  2. tilværelse etter døden
    Eksempel
    • livet på jorda og i evigheten;
    • han er på vei inn i evigheten
  3. svært lang tid
    Eksempel
    • tror du jeg orker å stå her i evigheter?
    • det er en evighet siden

Faste uttrykk

  • aldri i evighet
    aldri i livet
    • jeg kommer aldri i evighet til å få råd til dette
  • for tid og evighet
    for all framtid
    • valget er tatt for tid og evighet
  • i all evighet
    til evig tid;
    i veldig lang tid
    • jeg skal elske deg i all evighet;
    • tilbudet står ikke ved lag i all evighet

det evige liv

Betydning og bruk

livet etter døden;
Se: evig, liv
Eksempel
  • tro på Gud og det evige liv

evig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, beslektet med norrønt ævi ‘(leve)tid’; jamfør æve

Betydning og bruk

  1. som varer alltid;
    Eksempel
    • vare evig;
    • drømmen om et evig liv
  2. Eksempel
    • dette er et evig problem;
    • jeg skal være deg evig takknemlig
  3. Eksempel
    • hun trener hver evige dag

Faste uttrykk

  • den evige hvile
    døden
    • gå inn i den evige hvile
  • den evige stad
    Roma
  • det evige liv
    livet etter døden
    • tro på Gud og det evige liv
  • evig din
    din for alltid
    • jeg er evig din
  • evig nok
    mer enn nok
    • jeg har evig nok med egne problemer
  • evig og alltid
    all framtid
    • det er slutt for evig og alltid
  • til evig tid
    for bestandig
    • de vil være sammen til evig tid

joggu

interjeksjon

Opphav

av jo (3 og gud; jamfør jaggu

Betydning og bruk

Eksempel
  • du er joggu meg en fin fyr

jaggu

adverb

Opphav

av ja (2 og gud

Betydning og bruk

Eksempel
  • det er jaggu det verste jeg har hørt;
  • nå får du jaggu meg gi deg!

teodicé, teodice

substantiv hankjønn

Uttale

-diseˊ

Opphav

fransk, av gresk teo- og dike ‘rettferd’; jamfør teo-

Betydning og bruk

filosofisk verk (2 eller lære som hevder at Gud er god og rettferdig trass i all lidelse og urett i verden

ateisme

substantiv hankjønn

Uttale

ate-isˊme

Opphav

av gresk atheos ‘uten gud’; jamfør teisme

Betydning og bruk

manglende tro på en gud eller guder

far 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt faðir; samme opprinnelse som fader (2

Betydning og bruk

  1. mann som har barn
    Eksempel
    • bli far;
    • far og sønn;
    • faren til Anne;
    • en streng far;
    • han var som en far for oss;
    • faren min er elektriker;
    • les en historie for oss, far!
  2. i flertall: forfedre
    Eksempel
    • landet som fedrene bygde
  3. særlig om Gud: beskytter (1)
    Eksempel
    • himmelske Far;
    • paven er alle katolikkers far
  4. Eksempel
    • lovens far
  5. i tiltale til gutt eller mann
    Eksempel
    • å nei, far, den går ikke!

Faste uttrykk

  • sjuende far i huset
    (etter folkeeventyret Den sjunede far i huset) eldre, gretten person som følger med på alt og vil ha det avgjørende ordet
    • sitte som sjuende far i huset og følge med

gud bedre

Betydning og bruk

Se: bedre, gud
  1. brukt i utrop
    Eksempel
    • gud bedre oss for et vær;
    • gud bedre for en artist hun er
  2. sant å si;
    oppriktig talt
    Eksempel
    • det får en da gud bedre finne ut av selv

gud og hvermann

Betydning og bruk

alle og enhver;

Nynorskordboka 163 oppslagsord

panteon

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk pan ‘all’ og theos ‘gud’

Tyding og bruk

  1. i antikken tempel for alle gudar
  2. minnehall, gravkyrkje

gudgitt

adjektiv

Tyding og bruk

gjeven av Gud;
Døme
  • gudgitte påbod;
  • gudgitte evner

velsigne

velsigna

verb

Tyding og bruk

  1. ynskje signing over
    Døme
    • pinsevenene døyper ikkje, men velsignar barna
    • i ritual:
      • Herren velsigne deg og vare deg!
  2. om Gud: gje framgang, lykke
    Døme
    • Gud velsigne deg for at du kom
  3. Døme
    • eg kan ikkje nok få velsigne deg for hjelpa;
    • ho bad og velsigna
  4. i perfektum partisipp: herleg, velgjerande
    Døme
    • ei velsigna stund;
    • eit velsigna vêr
    • som adverb:
      • vere velsigna fri for nykkar

jaggu

adverb

Opphav

av ja (2 og gud

Tyding og bruk

Døme
  • det er jaggu det verste eg har høyrt!
  • no må du jaggu sjå til å få opp farten!

ateisme

substantiv hankjønn

Uttale

ate-isˊme

Opphav

av gresk atheos ‘utan gud’; jamfør teisme

Tyding og bruk

manglande tru på ein gud eller gudar

far 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt faðir; same opphav som fader

Tyding og bruk

  1. mann som har barn
    Døme
    • han blir snart far;
    • bli far til ei jente;
    • far og son;
    • faren til Per;
    • far min er sterk;
    • god natt, far!
    • han far er ute;
    • far sjølv i stova
  2. i fleirtal: forfedrar
    Døme
    • landet som fedrane bygde
  3. særleg om Gud: vernar (1)
    Døme
    • himmelske Far;
    • vår Far i himmelen
  4. Døme
    • far til lova
  5. i tiltale til gut eller mann
    Døme
    • å nei, far, den går ikkje!

Faste uttrykk

  • sjuande far i huset
    (etter folkeeventyret Den sjuande far i huset) eldre, gretten person som følgjer med på alt og vil ha det avgjerande ordet
    • pensjonisten har ikkje tenkt å bli ein sjuanda far i huset

det forjetta landet

Tyding og bruk

Sjå: forjetta
  1. landet Gud lova Israelsfolket i Det gamle testamentet i Bibelen
  2. i overført tyding: stad eller tilstand ein lengtar etter eller set stor von til
    Døme
    • det forjetta landet hadde mista noko av glansen

gud veit

Tyding og bruk

det er ikkje godt å seie (om…);
Sjå: gud

gud betre

Tyding og bruk

Sjå: betre, gud
  1. brukt i utrop
    Døme
    • gud betre oss for eit vêr;
    • gud betre for ei herleg tid
  2. sant å seie;
    ærleg talt
    Døme
    • det er nok slik fatt, gud betre

gode 1, gòde 1

substantiv hankjønn

Uttale

gåde

Opphav

norrønt goði, av goð ‘gud’

Tyding og bruk

islandsk hovding i fristattida (tida før 1261)