Avansert søk

140 treff

Bokmålsordboka 65 oppslagsord

omvei, omveg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. vei som ikke fører rett til målet
    Eksempel
    • ta en omvei rundt fjellet
  2. omstendelig, indirekte framgangsmåte
    Eksempel
    • komme fram til et resultat ad omveier

formel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin formula ‘liten form’

Betydning og bruk

  1. fast, kort setning brukt for eksempel ved visse seremonier;
    Eksempel
    • juridiske formler
  2. konsist, generelt uttrykk, ofte symbolsk, som sammenfatter en regel (2) eller lov (1, 6)
    Eksempel
    • kan du formelen for å finne overflaten av en kule?
    • Newtons mest kjente formel
  3. oppskrift på løsning;
    Eksempel
    • hva er din formel for suksess?
    • det fins ingen universell formel for skjønnhet

Faste uttrykk

  • kjemisk formel
    et stoffs sammensetning uttrykt ved kjemiske tegn
    • karbondioksid har kjemisk formel CO2
  • matematisk formel
    setning uttrykt ved matematiske tegn
    • pugge matematiske formler

fornuftig

adjektiv

Betydning og bruk

med fornuft;
som det er fornuft i;
Eksempel
  • et fornuftig forslag;
  • det var fornuftig av deg;
  • jeg fikk ikke ett fornuftig ord ut av henne;
  • en fornuftig framgangsmåte;
  • de fant det fornuftigst å fordufte

formalisere

verb

Opphav

gjennom fransk, fra latin; av form

Betydning og bruk

lage faste, nedskrevne regler eller formler for;
bringe i faste former
Eksempel
  • formalisere en framgangsmåte;
  • formalisere en regel

forkastelig

adjektiv

Betydning og bruk

som bør vrakes eller fordømmes;
Eksempel
  • en forkastelig framgangsmåte;
  • det er helt forkastelig

fordel

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; av for- (1

Betydning og bruk

  1. fremste del av noe
  2. god side, fortrinn;
    Eksempel
    • fordeler og ulemper;
    • ha fordel av;
    • oppnå fordeler;
    • økonomiske fordeler;
    • framheve fordelene med planen;
    • fordelene ved vår framgangsmåte er mange;
    • det ville være en fordel;
    • ta seg ut til sin fordel;
    • tenke på egen fordel

Faste uttrykk

  • med fordel
    gjerne
    • området kan med fordel utvikles som boligområde
  • tale til fordel for
    være et pluss for
    • opplysninger som vil tale til fordel for ham
  • til fordel for
    til gagn for
    • dette er bare til fordel for deg selv

dødslinje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

framgangsmåte som virker ødeleggende
Eksempel
  • å satse på de gamle produktene vil være en dødslinje for bedriften

diplomati

substantiv intetkjønn

Opphav

av fransk diplomatikk

Betydning og bruk

  1. kunsten å føre forhandlinger med andre stater;
    diplomatisk virksomhet
    Eksempel
    • det pågår et intenst diplomati for å få løst saken
  2. etat som driver diplomati (1);
    stab av diplomater
    Eksempel
    • gå inn i diplomatiet;
    • hele diplomatiet var til stede;
    • avisen siterer kilder i diplomatiet
  3. klok og smidig framgangsmåte
    Eksempel
    • det krevde litt diplomati å få et godt møteresultat

bifalle

verb

Opphav

av lavtysk vallen ‘falle tett ved, slutte seg til’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en slik framgangsmåte kan vi ikke bifalle;
  • hun nikket bifallende

bemerkelsesverdig

adjektiv

Uttale

bemerˊkelsesverdig

Betydning og bruk

Eksempel
  • en bemerkelsesverdig framgangsmåte;
  • en bemerkelsesverdig prestasjon
  • brukt som adverb:
    • bemerkelsesverdig god

Nynorskordboka 75 oppslagsord

trafikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk, frå italiensk traffico ‘handel, ferdsel’;

Tyding og bruk

  1. ferdsel av køyretøy, syklistar og fotgjengarar på ein veg, ei gate, av tog på jernbanelinje, av båtar på sjøen, av fly i luftfart m.m.;
    Døme
    • politiet dirigerte trafikken;
    • det er størst trafikk fredagane;
    • livleg trafikk på fjorden
  2. det å sende eller frakte noko
  3. Døme
    • stor trafikk på telefonnettet;
    • livleg trafikk på torget
  4. forkasteleg framgangsmåte, verksemd
    Døme
    • lyssky trafikk

tilburd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tilburðr; av bere (3 og til (3

Tyding og bruk

  1. (merkeleg) hending

teknisk

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, tysk, frå latin; jamfør teknikk

Tyding og bruk

  1. som gjeld teknikk (1), som gjeld fagleg utføring eller framgangsmåte;
    som gjeld praktisk gjennomføring og liknande
    Døme
    • teknisk sett var det bra;
    • ein teknisk fotballspelarmed god teknikk;
    • teknisk feil;
    • det er teknisk uråd å få det til
  2. som gjeld teknikk (2)
    Døme
    • elektroteknisk;
    • produksjonsteknisk;
    • teknisk skule, museum, prøvetur, tidsskrift;
    • den tekniske utviklinga

Faste uttrykk

  • teknisk knockout
    det at den eine parten i ein boksekamp ikkje kan halde fram sjølv om han ikkje er slått ut
  • teknisk terminologi
    faguttrykk

teknikk

substantiv hankjønn

Opphav

fransk technique; frå gresk av tekhne ‘kunst, middel’

Tyding og bruk

  1. praktisk regel eller framgangsmåte i handverk, kunst, sport o a verksemd;
    praktisk (hand)lag, dugleik, tame
    Døme
    • lære ein teknikk;
    • fiolinisten hadde ein blendande teknikk;
    • fri teknikklangrennstevling der ein kan velje stilart, dvs at det er tillate med skøyting
  2. måte å gå fram på når ein skal lage noko eller få maskinar og apparat til å verke;
    framgangsmåte, fagkunnskap, særleg med tanke på praktisk utnytting av naturkrefter, forskingsresultat, oppfinningar og liknande
    Døme
    • elektroteknikk;
    • produksjonsteknikk;
    • utvikle ein ny teknikk;
    • den moderne teknikken

telegrafi

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

(framgangsmåte for) fjernoverføring av bodskap gjennom signal eller kodesystem

telefoni

substantiv hankjønn

Opphav

fransk; jamfør telefon

Tyding og bruk

(framgangsmåte for) overføring av lyd eller tale med hjelp av elektrisk straum
Døme
  • trådlaus telefoni

taktikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, mellomalderlatin; frå gresk taktike (tekhne) av tassein ‘ordne’

Tyding og bruk

  1. i militærstell: lære om gruppering og leiing av stridskrefter;
    jamfør strategi
  2. framgangsmåte for å nå eit bestemt mål
    Døme
    • følgje ein viss taktikk;
    • skifte taktikk

strategi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. planlegging av militære operasjonar
  2. framgangsmåte, opplegg for å nå eit mål
    Døme
    • ein strategi for å vinne valet

stereotypi

substantiv hankjønn

Opphav

av stereo- og -typi

Tyding og bruk

  1. framgangsmåte i boktrykking for å lage avstøypingar til skriftsats eller klisjear til plater
  2. fast, stereotypt innslag i tala eller skrifta til ein person

snu 2

verb

Opphav

norrønt snúa

Tyding og bruk

  1. transitivt: flytte, vende (3, 1)
    Døme
    • snu båten opp mot vinden;
    • snu ryggen tilòg: avvise;
    • snu høyet
    • dra rundt
      • snu slipesteinen
    • rengje (2
      • snu trøya;
      • vere god å snu orda sineordleggje seg godt
    • refleksivt:
      • snu seg i senga;
      • snu opp ned på noko;
      • snu på hovudet
  2. intransitivt: fare attende (same vegen som ein kom);
    Døme
    • snu heim att;
    • dei måtte snu for vêret;
    • snu og vende på alle tingsaumfare, vere kritisk
    • peike i ei viss lei
      • den sida som snur ut
    • dreie
      • vinden snudde

Faste uttrykk

  • snu om
    òg: endre framgangsmåte