Avansert søk

594 treff

Bokmålsordboka 292 oppslagsord

kombibil

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kombi-

Betydning og bruk

bil som kombinerer egenskapene til en personbil og en stasjonsvogn;
bil med bakluke

kompakt

adjektiv

Opphav

fra latin , av compingere ‘sammenføye’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kompakt snø
  2. om framstilling: sammentrengt, tung (4)
    Eksempel
    • boka gir en kompakt framstilling av hendelsene
  3. uten overflødig plass;
    forminsket
    Eksempel
    • en kompakt bil

makelighetshensyn

substantiv intetkjønn

Opphav

av makelighet

Betydning og bruk

hensyn til det som krever minst innsats
Eksempel
  • kjøre bil til jobben av makelighetshensyn

mandagsbil

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ny bil som det stadig er noe i veien med (fordi den er laget på en mandag, da en mener det er flere produksjonsfeil enn ellers)

elgtest

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

test på om en bil tåler en brå manøver (1) for å svinge unna noe
Eksempel
  • bilen veltet under en elgtest

elbil

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

elektrisk drevet bil
Eksempel
  • bruken av elbil har økt mer enn forventet;
  • rekkevidden til elbilene øker stadig

liggesete

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i bil, fly, tog: sete (1) til å regulere i hvilestilling

mangellapp

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør lapp (1

Betydning og bruk

liste over mangler, for eksempel på en bil

lekebil, leikebil

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

leketøy som ligner en bil

leiebil

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bil som en kan leie

Nynorskordboka 302 oppslagsord

mellomklasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. kategori eller kvalitet mellom det høgaste og lågaste
    Døme
    • ein bil i mellomklassa
  2. samfunnslag mellom overklassa og arbeidarklassa;
    Døme
    • bydelar der mellomklassa bur

kalesjevogn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

barnevogn, bil eller hestevogn med kalesje (1);

kaliper

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk caliper; same opphav som kaliber

Tyding og bruk

  1. klave (1, 3) til å måle diameter med
  2. i bil: klype som klemmer rundt bremseskiva

fossilbil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bil driven av fossilt brennstoff;
til skilnad frå elbil

hekkmotor

substantiv hankjønn

Opphav

av hekk (2

Tyding og bruk

bilmotor som er plassert bakarst i ein bil

hekk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk hek; samanheng med hake (2

Tyding og bruk

  1. rom til stråfôr med grind som dyra kan nå fôret gjennom
  2. attarste, øvste del av eit fartøy;
    bakarste del av ein bil
    Døme
    • hekken på bilen har fått ein skade
  3. grind (3) med spildrer til å ha på sida av eit lass

prøve 2

prøva

verb

Opphav

norrønt prófa, gjennom lågtysk, frå latin probare; jamfør prov

Tyding og bruk

  1. granske noko, til dømes for å finne ut kva eigenskapar det har;
    undersøkje, kontrollere, teste
    Døme
    • dei har prøvd ein ny bil;
    • dei prøvde om materialet var sterkt nok;
    • læraren prøvde elevane i grammatikk;
    • ho vil prøve saka for retten
    • brukt som adjektiv:
      • han tok eit prøvande steg
  2. øve inn;
    framføre på prøve (1, 3)
    Døme
    • teateret prøver eit nytt stykke
  3. gjere eit forsøk på;
    Døme
    • eg prøver å kome tidsnok;
    • vi får prøve å finne ein utveg
  4. (la nokon) møte motgang eller liknande
    Døme
    • ho har fått prøve litt av kvart
    • brukt som adjektiv:
      • han var ein hardt prøvd mann

Faste uttrykk

  • prøve krefter
    finne ut kven som er sterkast
  • prøve lykka
    prøve ut noko som ein håper vil lykkast;
    gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg
    • ho prøvde lykka som modell;
    • prøve lykka i USA
  • prøve noko på
    ta på seg noko for å sjå om det passar
    • han prøvde dressen på
  • prøve seg fram
    gjere stadige forsøk for å finne den rette eller beste løysinga
    • dei prøvde seg fram til den beste oppskrifta
  • prøve seg på nokon
    nærme seg nokon for å freiste å oppnå (romantisk eller seksuell) kontakt
    • han hadde prøvd seg på henne heile kvelden
  • prøve seg på noko
    gjere ein freistnad på noko
    • ho kan snart prøve seg på den store bakken
  • prøve ut
    teste
    • han prøver ut eit nytt medikament mot høgt blodtrykk

direkte objekt

Tyding og bruk

setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga er retta mot;
Døme
  • i setninga ‘ho kjøpte ny bil’ er ‘ny bil’ det direkte objektet

objekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av objicere ‘kaste, setje noko framfor ein’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: ting eller hending som ligg til grunn for ei førestilling;
    til skilnad frå subjekt (1)
  2. emne, føremål for ei handling eller verksemd
  3. i grammatikk: setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga er retta mot, til dømes ‘avisa’ i ‘mor les avisa’

Faste uttrykk

  • direkte objekt
    setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga er retta mot
    • i setninga ‘ho kjøpte ny bil’ er ‘ny bil’ det direkte objektet
  • formelt objekt
    trykklett ‘det’ som fungerer som objekt i ei setning
    • i setninga ‘du må ta det med ro’ er ‘det’ formelt objekt
  • indirekte objekt
    setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga skjer til gagn eller skade for
    • i setninga ‘eg gav jenta ei bok’ er ‘jenta’ indirekte objekt

komfort

substantiv hankjønn

Uttale

kåmfåˊr; komfåˊr

Opphav

gjennom engelsk, frå gammalfransk ‘hjelp’, frå latin con- og fortis ‘sterk’; jamfør kon-

Tyding og bruk

utstyr som gjer noko lettvint og gjev trivnad og hyggje;
kjensle av velvære og luksus
Døme
  • eit hotell med all komforten du kan ynskje deg;
  • ein bil med god komfort