Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
255 treff

Bokmålsordboka 136 oppslagsord

kjøpe katta i sekken

Betydning og bruk

ikke vite hva en kjøper eller får;
bli lurt;
Se: katte
Eksempel
  • han kjøpte virkelig katta i sekken da han kjøpte denne bilen
Artikkelside

kjenne 2

verb

Opphav

norrønt kenna; beslektet med kunne

Betydning og bruk

  1. vite hvem noen er, identifisere;
    ha kunnskap om;
    være godt inne i
    Eksempel
    • kjenne noen godt;
    • kjenne igjen stemmen;
    • de kjente henne på ganglaget;
    • politiet kjenner til saken
  2. oppfatte med sansene;
    merke, føle (2)
    Eksempel
    • kjenne smerte;
    • de kjente en rar lukt;
    • hun kjenner seg uvel
  3. sanse inni seg;
    Eksempel
    • kjenne sorg;
    • hun kjente på presset;
    • få kjenne følgene av feiltrinnet
  4. røre ved, ta på, føle (1);
    undersøke, prøve
    Eksempel
    • kjenne på stoffkvaliteten;
    • de kjente på brygget
  5. Eksempel
    • bli kjent skyldig

Faste uttrykk

  • kjenne etter
    undersøke med sanser eller følelser
    • kjenne etter om det gjør vondt noe sted
  • kjenne på seg
    ha en forutanelse om noe
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
Artikkelside

kjenne 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kenni ‘kjennetegn’

Faste uttrykk

  • gi seg til kjenne
    la forstå hvem en er
  • gi til kjenne
    la andre forstå;
    la andre få vite
    • hun gav til kjenne at hun var uenig i avgjørelsen;
    • de var forsiktige med å gi til kjenne sine tanker og meninger
Artikkelside

kjennes ved

Betydning og bruk

  1. innrømme at en kjenner eller er fortrolig med;
    vite av
    Eksempel
    • de ville ikke kjennes ved ham
  2. stå inne for, være bekjent av;
    vedgå, tilstå
    Eksempel
    • han ville ikke kjennes ved uttalelsene i intervjuet
Artikkelside

gi til kjenne

Betydning og bruk

la andre forstå;
la andre få vite;
Se: kjenne
Eksempel
  • hun gav til kjenne at hun var uenig i avgjørelsen;
  • de var forsiktige med å gi til kjenne sine tanker og meninger
Artikkelside

kjennes

verb

Betydning og bruk

  1. sanse eller oppleve (på en bestemt måte);
    Eksempel
    • stoffet kjennes glatt;
    • det kjennes urettferdig;
    • kjennes godt;
    • kjennes hardt;
    • det kjennes så underlig;
    • dette kjentes, tenker jeg
  2. kjenne hverandre (igjen)
    Eksempel
    • de møttes og kjentes

Faste uttrykk

  • kjennes ved
    • innrømme at en kjenner eller er fortrolig med;
      vite av
      • de ville ikke kjennes ved ham
    • stå inne for, være bekjent av;
      vedgå, tilstå
      • han ville ikke kjennes ved uttalelsene i intervjuet
Artikkelside

knowhow

substantiv hankjønn

Uttale

nåoˊhao

Opphav

fra engelsk , opprinnelig ‘vite hvordan’

Betydning og bruk

sakkunnskap, særlig teknisk ekspertise
Artikkelside

kilde

substantiv hankjønn

kjelde

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kelda; beslektet med kald

Betydning og bruk

  1. grunnvann som kommer opp av jorda;
    Eksempel
    • en kilde som ikke fryser om vinteren;
    • hellige kilder;
    • varme kilder
  2. i overført betydning: opphav (1), utspring (1);
    Eksempel
    • en kilde til forargelse
  3. i overført betydning: opphav til kunnskap;
    informant eller dokument som gir opplysninger
    Eksempel
    • få vite noe fra pålitelige kilder;
    • oppgi kildene sine;
    • historiske kilder;
    • studere kildene
Artikkelside

att

adverb

Opphav

norrønt aptr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • få att penger

Faste uttrykk

  • att fram
    med baksiden fram;
    bak fram
    • ta på seg genseren att fram
  • att og fram
    • fram og tilbake
      • gå att og fram på veien
    • om og men
      • det var mye att og fram før de bestemte seg
  • vite verken att eller fram
    være rådvill, være forvirret
    • hun var så beruset at hun visste verken att eller fram
Artikkelside

høre om

Betydning og bruk

få vite om;
Se: høre
Eksempel
  • det har jeg aldri hørt om;
  • det var det første jeg hørte om saken
Artikkelside

Nynorskordboka 119 oppslagsord

kontingent 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ein ikkje kan vite om i førevegen;
    tilfeldig
  2. i filosofi: som er logisk mogleg, men ikkje naudsynt
Artikkelside

intimitet

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk intimité; jamfør intim

Tyding og bruk

  1. det å vere intim (1)
    Døme
    • eit barneportrett teikna med stor intimitet
  2. intim (2) handling eller oppførsel
    Døme
    • ho vil ikkje vite av intimitetane hans;
    • avsløre intimitetar frå privatlivet
  3. intim (3) atmosfære
    Døme
    • den tradisjonsrike bygningen har intimitet
Artikkelside

kjøpe katten i sekken

Tyding og bruk

ikkje vite kva ein får;
bli lurt;
Sjå: katt
Artikkelside

katt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kǫttr; i tydinga ‘pisk’ av engelsk cat (o’ nine tails)

Tyding og bruk

  1. lite husdyr og kjæledyr av kattefamilien;
    Døme
    • katten freste mot hunden;
    • kattar og hundar er dei vanlegaste kjæledyra våre;
    • ho klappa katten på den mjuke pelsen;
    • katten vår liker seg best under omnen
  3. noko som liknar eller minner om ein katt (1)
  4. pisk (1, 1) med (som oftast) ni lange tynne lêrreimer, brukt som straffereiskap
    Døme
    • katt var ein vanleg straffereiskap brukt til kakstryking
  5. stor talje (1 til å heise opp ankeret med;

Faste uttrykk

  • få katten
    få avskil;
    få sparken
  • gje katten i
    ikkje bry seg om noko eller nokon;
    gje blaffen i
  • hengje bjølla på katten
    utsetje seg for ubehag ved å vere talsmann for ei sak andsyndes ein motpart
  • i mørkeret er alle kattar grå
    i mørkeret er alle skilnader viska ut
  • ikkje gjere ein katt fortred
    ikkje gjere nokon noko vondt;
    vere heilt ufarleg
  • kattens leik med musa
    kamp der den eine parten er særs overlegen i styrke
    • fotballkampen vart kattens leik med musa, og laget vann stort
  • kjøpe katten i sekken
    ikkje vite kva ein får;
    bli lurt
  • leike katt og mus
    ikkje la seg fange
    • tjuvane leikte katt og mus med politiet
  • nihala katt
    pisk med ni lange tynne lêrreimer, brukt som straffereiskap
  • når katten er borte, dansar musene på bordet
    når leiaren ikkje held oppsyn, gjer dei underordna det dei vil
  • sleppe katten ut av sekken
    • røpe ei hemmelegheit
    • kome med ei sensasjonell opplysing
  • som hund og katt
    i stadig fiendskap
    • dei levde som hund og katt
  • som katten rundt den varme grauten
    som ikkje vågar å gje seg i kast med noko som ein er svært oppteken av;
    som ikkje vågar å kome inn på noko
Artikkelside

kjøpe katta i sekken

Tyding og bruk

ikkje vite kva ein kjøper eller får;
bli lurt;
Sjå: katte
Døme
  • ho kjøpte verkeleg katta i sekken da ho kjøpte denne bilen
Artikkelside

katte 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • fy til katta
    brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
    • fy til katta, så mykje arbeid det er!
  • kjøpe katta i sekken
    ikkje vite kva ein kjøper eller får;
    bli lurt
    • ho kjøpte verkeleg katta i sekken da ho kjøpte denne bilen
Artikkelside

kjenne 2

kjenna

verb

Opphav

norrønt kenna; samanheng med kunne (2

Tyding og bruk

  1. vite kven nokon er, identifisere;
    vite om noko;
    vere godt inne i
    Døme
    • kjenne nokon godt;
    • kjenne nokon på stemma;
    • dei kjenner si plikt;
    • ho kjende han att;
    • dei kjende til saka
  2. oppfatte med sansane;
    merke, føle (2, 2), bli var
    Døme
    • kjenne kulde;
    • dei kjende målingslukt;
    • ho kjenner seg kvalm
  3. sanse inni seg;
    Døme
    • kjenne sorg;
    • han kjenner på eit sinne;
    • ho kjende seg nøydd til å gripe inn;
    • få kjenne følgjene av det ein har gjort
  4. røre ved, ta på, føle (2, 1);
    undersøkje, prøve
    Døme
    • kjenne på tøykvaliteten;
    • kjenne nokon på pulsen;
    • dei har kjent på ølet
  5. rekne for
    Døme
    • bli kjend skuldig

Faste uttrykk

  • kjenne etter
    undersøkje med sansar eller kjensler
    • kjenne etter om det gjer vondt nokon stad
  • kjenne på seg
    ha ei førekjensle om noko
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
Artikkelside

knowhow

substantiv hankjønn

Uttale

nåoˊhao

Opphav

frå engelsk , opphavleg ‘vite korleis’

Tyding og bruk

sakkunnskap, særleg teknisk ekspertise
Artikkelside

jo 2

adverb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

brukt trykklett: da (vel), no, nok, må vite, som kjent;
jamfør dess (3
Døme
  • dette er jo lett;
  • klart han veit det, han er jo fagmann

Faste uttrykk

  • jo før, jo heller
    så snart som mogleg
  • jo … dess …
    • brukt ved samanstilling av to komparativar
      • jo før, dess betre
    • brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
      • jo fleire som har jobb utanfor eigen kommune, dess fleire nyttar bil
  • jo … desto …
    brukt ved samanstilling av to komparativar
    • jo meir, desto betre;
    • jo meir eg lærer, desto meir ynskjer eg å lære
  • jo … jo …
    • brukt ved samanstilling av to komparativar
      • jo fleire, jo betre
    • brukt som subjunksjon ved samanstilling av to kompartivar
      • jo meir ein veit, jo meir er det ein innser at ein ikkje veit
Artikkelside

høyre om

Tyding og bruk

få vite om;
Sjå: høyre
Døme
  • det har eg aldri høyrt om;
  • det var det første eg høyrde om saka
Artikkelside
Side 5 av 14